10825
/natur-og-miljo/statistikker/var_kostra/arkiv
10825
Bedre rensing langs Nordsjøen
statistikk
2006-06-23T10:00:00.000Z
Natur og miljø;Natur og miljø;Offentlig sektor
no
var_kostra, Kommunalt avløp, avløpsnett, avløpsanlegg, avløpsgebyrer, slam, kloakk, pumpestasjoner, gråvann, svartvannKOSTRA, Forurensning og klima, Vann og avløp, Natur og miljø, Offentlig sektor
false

Kommunalt avløp2005

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Bedre rensing langs Nordsjøen

Kommunenes egenrapportering viser for 2005 at 98 prosent av innbyggerne i nordsjøfylkene er tilknyttet avløpsrenseanlegg omfattet av høygradig rensing. Dette utgjør en økning på 1 prosent fra i fjor.

KOSTRA-rapporteringen viser at 98 prosent av innbyggerne som er tilknyttet et avløpsanlegg over 50 PE (personenheter, målt som hydraulisk kapasitet) i de ti nordsjøfylkene, er omfattet med kjemisk og/eller biologisk rensing, det vil si såkalt høygradig rensing. Dette utgjør en oppgang fra 97 prosent i 2004 (1). For ca. 20 kommuner (ca. 70 000 mennesker) finnes det ikke datagrunnlag for å estimere data på grunn av manglende rapportering.

Høygradige renseanlegg er spesielt effektive når det gjelder fjerning av næringsstoffer og organiske komponenter fra avløpsvannet. Norges mål i henhold til nordsjøavtalene er en reduksjon av utslippene av fosfor og nitrogen. Reduksjonsmålet er på 50 prosent innen 2005 sett i forhold til 1985-nivået og gjelder samlet for landbruk, industri og kommunalt avløp.

Utenfor nordsjøområdet er det rapportert at 31 prosent av innbyggerne er tilknyttet kjemiske og/eller biologiske renseanlegg, omtrent like mange som i 2004. Rensebehovene er ikke like store utenfor nordsjøområdet, som heller ikke omfattes av nordsjøavtalen, hovedsakelig fordi resipientforholdene har en bedre selvrensingsevne på grunn av mindre menneskelig påvirkning.

Forurensningsbelastningen i de nordlige og vestlige områdene generelt er ofte mindre på grunn av lavere befolkningstetthet og mindre utbredt industriell virksomhet.

Andel av total belastning (tot-P) på avløpsanlegg uten rensing (direkte utslipp). 2005. Prosent

Andel av total belastning på avløpsanlegg med kjemisk eller kjemisk-biologisk rensing (tot-P). 2005. Prosent

83 prosent av landets befolkning tilknyttet kommunalt avløpsnett

I 2005 var 83 prosent av landets befolkning rapportert tilknyttet det kommunale avløpsnettet. I nordsjøfylkene er denne andelen 86 prosent, mens den for resten av landet lå på 79 prosent.

Antall avløpsanlegg holder seg relativt stabilt, og det ble rapportert i underkant av 2 400 avløpsanlegg i størrelsesorden over 50 PE. Av disse hører omkring 1 900 anlegg under en eller annen form for kommunalt eierskap. I folketette områder i Sør-Norge er interkommunalt eierskap utbredt, mens det fremdeles er en forholdsvis stor andel av befolkningen i spredtbebygde strøk som er knyttet til små avløpsanlegg (oftest private) godkjent for mindre enn 50 PE. Majoriteten av disse er enkelthusanlegg som ikke er tilknyttet det kommunale avløpsnettet.

Utvalgte nøkkeltall for nordsjøfylkene sammenlignet med resten av landet. 2004 og 20051
 
 Hele landetNordsjøfylkene (01-10)Resten av fylkene (11-20)
 200420052004200520042005
 
Rapporterte avløpsanlegg i alt2 364   2 391 627 6391 7371 752
Avløpsanlegg med kommunalt eierskap1 9451 919 429 4291 5161 490
Prosent av innbyggerne tilknyttet kommunalt avløpsnett828385867979
Prosent av tilknyttede innbyggere knyttet til renseanlegg med høygradig rensing697297983131
Prosent av tilknyttede innbyggere knyttet til renseanlegg med kjemisk rensing403951482526
Prosent av tilknyttede innbyggere knyttet til renseanlegg med biologisk-kjemisk rensing2731454933
Prosent av tilknyttede innbyggere knyttet til renseanlegg med annen type rensing2625535758
Prosent av tilknyttede innbyggere knyttet til avløpsanlegg uten rensing65001513
 
1 Data fra 2004 er blitt oppdatert siden siste KOSTRA-publisering 15. juni 2005.

KOSTRA-nøkkeltallene som er presentert i tabellen ovenfor, må betraktes som foreløpige tall. Det tas derfor forbehold om enkelte justeringer i den offisielle avløpsstatistikken for 2005 som publiseres i løpet av høsten.

0,56 prosent fornyelse av kommunalt ledningsnett

Gjennomsnittlig fornyelsestakt for avløpsledningsnett i norske kommuner i 2005 er beregnet til 0,56 prosent. Dette tilsvarer en levetid for ledningsnettet på omkring 180 år, gitt samme utskiftningstakt også i framtiden. Fornyelse av avløpsnettet er avgjørende for å forhindre skader på bygningsmasser og utilsiktet forurensning av miljøet som følge av utette rør eller lekkasjer. Utette rør kan også bidra til økte rensekostnader på grunn av tilsig av overflatevann og grunnvann inn på ledningsnettet.

For 2005 er det beregnet at det ble avsluttet ca. 510 saker på kjelleroversvømmelser der kommunene har erkjent erstatningsansvar, og at det oppsto ca. 4 500 kloakkstopper i avløpsledninger, overløp og kummer.

Regionalt ligger fornyelsesprosenten på 0,53 prosent for nordsjøfylkene (Østfold til og med Vest-Agder) og 0,62 prosent for øvrige deler av landet. Avløpsledningsnettet har imidlertid større utstrekning i de sørøstlige deler av landet, slik at det derfor totalt sett likevel fornyes flere kilometer i nordsjøfylkene (ca. 100 kilometer) enn øvrige deler av landet (ca. 85 kilometer).

Beregninger viser at det for 2005 totalt finnes 34 410 km med kommunale avløpsledninger her til lands, 3 prosent mer enn i fjor. Økningen skyldes i hovedsak oppdateringer i datagrunnlaget fra kommunene. Gjennomsnittsalderen på ledningsnettet er beregnet til 28 år, hvorav omkring 11 prosent av nettet lagt i perioden før 1940, 9 prosent i perioden 1940-1959, 34 prosent mellom 1960-1980, mens de resterende 46 prosent er fra perioden etter 1980.

Beregnet gjennomsnittsalder på kommunalt avløpsnett. 2005. År

Økning på 7 prosent i årsgebyret

I 2006 er gjennomsnittlig årsgebyr for avløpsvann for hele landet 2 649 kroner. Tallene gjelder for gebyr etter stipulert vannforbruk, og viser en økning på 7 prosent sammenlignet med 2005. I regionalt perspektiv har kommunene i Østfold det høyeste gebyret med et gjennomsnitt på 3 902 kroner per år, mens Oslo kommune har det laveste gebyret på 1 432 kroner.

Gebyret som beregnes ut fra målt vannforbruk har i gjennomsnitt for landet holdt seg relativt stabilt siden i fjor. Gebyret er høyest i kommunene i Hedmark med et gjennomsnitt på 16,58 kroner per m3, mens kommunene i Finnmark har den laveste satsen med et gjennomsnitt på 6,36 kroner per m3. Det høyeste tilknytningsgebyret for avløp - høy sats - finner vi i Akershus-kommunen med en gjennomsnittspris på nær 23 100 kroner. Merk at gebyrtallene her er basert på beregnete tall, og ikke direkte framgår i KOSTRA-nøkkeltallene.


(1) Grunnet en oppdatering av 2004 KOSTRA-tallene i november i fjor er tallet på tilknyttet høygradig rensing noe endret siden publiseringen den 15. juni 2005.


Tabeller:

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB