Kommunalt avløp - KOSTRA, 2005

KOSTRA-rapporteringen viser at 98 prosent av innbyggerne som er tilknyttet et avløpsanlegg over 50 PE (personenheter, målt som hydraulisk kapasitet) i de ti nordsjøfylkene, er omfattet med kjemisk og/eller biologisk rensing, det vil si såkalt høygradig rensing. Dette utgjør en oppgang fra 97 prosent i 2004 (1). For ca. 20 kommuner (ca. 70 000 mennesker) finnes det ikke datagrunnlag for å estimere data på grunn av manglende rapportering.

Høygradige renseanlegg er spesielt effektive når det gjelder fjerning av næringsstoffer og organiske komponenter fra avløpsvannet. Norges mål i henhold til nordsjøavtalene er en reduksjon av utslippene av fosfor og nitrogen. Reduksjonsmålet er på 50 prosent innen 2005 sett i forhold til 1985-nivået og gjelder samlet for landbruk, industri og kommunalt avløp.

Utenfor nordsjøområdet er det rapportert at 31 prosent av innbyggerne er tilknyttet kjemiske og/eller biologiske renseanlegg, omtrent like mange som i 2004. Rensebehovene er ikke like store utenfor nordsjøområdet, som heller ikke omfattes av nordsjøavtalen, hovedsakelig fordi resipientforholdene har en bedre selvrensingsevne på grunn av mindre menneskelig påvirkning.

Forurensningsbelastningen i de nordlige og vestlige områdene generelt er ofte mindre på grunn av lavere befolkningstetthet og mindre utbredt industriell virksomhet.

83 prosent av landets befolkning tilknyttet kommunalt avløpsnett

I 2005 var 83 prosent av landets befolkning rapportert tilknyttet det kommunale avløpsnettet. I nordsjøfylkene er denne andelen 86 prosent, mens den for resten av landet lå på 79 prosent.

Antall avløpsanlegg holder seg relativt stabilt, og det ble rapportert i underkant av 2 400 avløpsanlegg i størrelsesorden over 50 PE. Av disse hører omkring 1 900 anlegg under en eller annen form for kommunalt eierskap. I folketette områder i Sør-Norge er interkommunalt eierskap utbredt, mens det fremdeles er en forholdsvis stor andel av befolkningen i spredtbebygde strøk som er knyttet til små avløpsanlegg (oftest private) godkjent for mindre enn 50 PE. Majoriteten av disse er enkelthusanlegg som ikke er tilknyttet det kommunale avløpsnettet.

KOSTRA-nøkkeltallene som er presentert i tabellen ovenfor, må betraktes som foreløpige tall. Det tas derfor forbehold om enkelte justeringer i den offisielle avløpsstatistikken for 2005 som publiseres i løpet av høsten.

0,56 prosent fornyelse av kommunalt ledningsnett

Gjennomsnittlig fornyelsestakt for avløpsledningsnett i norske kommuner i 2005 er beregnet til 0,56 prosent. Dette tilsvarer en levetid for ledningsnettet på omkring 180 år, gitt samme utskiftningstakt også i framtiden. Fornyelse av avløpsnettet er avgjørende for å forhindre skader på bygningsmasser og utilsiktet forurensning av miljøet som følge av utette rør eller lekkasjer. Utette rør kan også bidra til økte rensekostnader på grunn av tilsig av overflatevann og grunnvann inn på ledningsnettet.

For 2005 er det beregnet at det ble avsluttet ca. 510 saker på kjelleroversvømmelser der kommunene har erkjent erstatningsansvar, og at det oppsto ca. 4 500 kloakkstopper i avløpsledninger, overløp og kummer.

Regionalt ligger fornyelsesprosenten på 0,53 prosent for nordsjøfylkene (Østfold til og med Vest-Agder) og 0,62 prosent for øvrige deler av landet. Avløpsledningsnettet har imidlertid større utstrekning i de sørøstlige deler av landet, slik at det derfor totalt sett likevel fornyes flere kilometer i nordsjøfylkene (ca. 100 kilometer) enn øvrige deler av landet (ca. 85 kilometer).

Beregninger viser at det for 2005 totalt finnes 34 410 km med kommunale avløpsledninger her til lands, 3 prosent mer enn i fjor. Økningen skyldes i hovedsak oppdateringer i datagrunnlaget fra kommunene. Gjennomsnittsalderen på ledningsnettet er beregnet til 28 år, hvorav omkring 11 prosent av nettet lagt i perioden før 1940, 9 prosent i perioden 1940-1959, 34 prosent mellom 1960-1980, mens de resterende 46 prosent er fra perioden etter 1980.

Økning på 7 prosent i årsgebyret

I 2006 er gjennomsnittlig årsgebyr for avløpsvann for hele landet 2 649 kroner. Tallene gjelder for gebyr etter stipulert vannforbruk, og viser en økning på 7 prosent sammenlignet med 2005. I regionalt perspektiv har kommunene i Østfold det høyeste gebyret med et gjennomsnitt på 3 902 kroner per år, mens Oslo kommune har det laveste gebyret på 1 432 kroner.

Gebyret som beregnes ut fra målt vannforbruk har i gjennomsnitt for landet holdt seg relativt stabilt siden i fjor. Gebyret er høyest i kommunene i Hedmark med et gjennomsnitt på 16,58 kroner per m³, mens kommunene i Finnmark har den laveste satsen med et gjennomsnitt på 6,36 kroner per m³. Det høyeste tilknytningsgebyret for avløp - høy sats - finner vi i Akershus-kommunen med en gjennomsnittspris på nær 23 100 kroner. Merk at gebyrtallene her er basert på beregnete tall, og ikke direkte framgår i KOSTRA-nøkkeltallene.

(1) Grunnet en oppdatering av 2004 KOSTRA-tallene i november i fjor er tallet på tilknyttet høygradig rensing noe endret siden publiseringen den 15. juni 2005.

Tabeller:

• Tabell 1 Avløpsgebyrer. Satser for en standardbolig på 120 m, etter kommune. 2006. Kroner