Kommunalt avløp - KOSTRA, 2003

Det stilles ulike krav til landets avløpsrenseanlegg ut ifra hvor de er lokalisert og i forhold til hvilke kystområder de slipper avløpsvannet ut i. De strengeste kravene er gitt til anlegg i nordsjøfylkene (fra Østfold til og med Vest-Agder). Internasjonale forpliktelser (nordsjøavtalene) om å verne om miljøet i Nordsjøen har medført krav om nitrogenfjerning for utvalgte renseanlegg, samt at de støtter opp under kravene til fjerning av fosfor.

96 prosent tilknyttet høygradige renseanlegg i nordsjøfylkene

Hele 96 prosent av innbyggerne som er tilknyttet renseanlegg i de ti nordsjøfylkene er knyttet til kjemiske eller biologisk-kjemiske renseanlegg. Disse anleggene er spesielt effektive når det gjelder fjerning av plantenæringsstoffet fosfor fra avløpsvannet. Norges mål i henhold til nordsjøavtalene er en reduksjon av utslippene av fosfor og nitrogen (samlet for landbruk, industri og kommunalt avløp) med 50 prosent i forhold til nivået i 1985. For Indre Oslofjord er begge mål nådd. For Ytre Oslofjord er fosfor-målet nådd, mens målet for nitrogen ikke er det (landbruket står for de største utslippene av nitrogen). Utenfor nordsjøområdet er kun 29 prosent av innbyggerne tilknyttet kjemiske eller biologisk-kjemiske renseanlegg. Her er heller ikke rensebehovene like store.

Til sammen er det rapportert 2 285 avløpsanlegg for 2003, hvorav 1 871 anlegg har kommunalt eierskap. I folketette områder i Sør-Norge er interkommunalt eierskap utbredt, mens det fremdeles er en forholdsvis stor andel av befolkningen i sprettbygde strøk som er knyttet til små avløpsanlegg (oftest private) beregnet på mindre enn 50 personer. En betydelig del av disse er enkelthusanlegg som ikke er tilknyttet det kommunale avløpsnettet. I alt er 81 prosent av landets befolkning tilknyttet det kommunale avløpsnettet. I nordsjøfylkene er denne andelen 85 prosent, og i resten av landet 77 prosent.

30 prosent av avløpsslammet brukt til jordforbedring

Avløpsslam er et restprodukt fra avløpsrensingen som kan anvendes til ulike formål ut ifra kvaliteten på slammet, i første rekke bestemt av innholdet av tungmetaller. Strengest krav er lagt på slam som brukes til jordforbedring i landbruket og i parkanlegg og andre grøntområder. I 2003 ble 30 prosent av alt disponert slam brukt til jordforbedring, mot 40 prosent året før. Nær halvparten av slammet i nordsjøfylkene ble benyttet til jordforbedring, mens kun 16 prosent ble benyttet til samme formål i resten av landet.

Tallene som er presentert ovenfor, må vurderes som foreløpige tall. Det tas derfor forbehold om enkelte justeringer i den endelige avløpsstatistikken for 2003 som publiseres i løpet av høsten.

Investeringene øker igjen

Investeringene i kommunal avløpssektor var på 1 857 millioner kroner i 2003, noe som er en økning på 6,4 prosent i forhold til 2002. Mens det i 2000 og 2001 har vært en jevn nedgang i investeringene, ser denne utviklingen nå ut til å ha snudd, og tallene viser økning for 2002 og 2003. Det er investeringene i ledningsnettet som bidrar mest til økningen. Verdt å merke seg er at investeringene i renseanlegg økte med 18,7 prosent siste år, i motsetning til 2002 da investeringene fortsatt var på veg ned.

... men årskostnadene jevner seg ut ...

Årskostnadene lå på totalt 4 280 millioner kroner i 2003. Det var en svak oppgang på 1,5 prosent fra året før, men mindre enn toppåret 2001.

...og kommunene subsidierer avløpstjenesten

I mediene fokuseres det ofte på at kommunene tar inn mer enn de har anledning til gjennom kommunale gebyrer. Statistikk for avløpssektoren viser imidlertid at på landsbasis har årskostnadene vært høyere enn gebyrinntektene i hele perioden det finnes statistikk for. Differansen mellom kommunenes kostnader og gebyrinntektene må dermed dekkes gjennom kommunenes frie midler. På landsbasis er det 100 prosent kostnadsdekning av avløpstjenesten. Men det er variasjoner mellom kommunene. Differansen mellom kommunenes kostnader og gebyrinntekter må dermed dekkes ved bruk av kommunenes frie midler.

Se også : KOSTRA: Kommunal vannforsyning, 2003

Tabeller:

• Tabell 1 Kommunal avløpssektor. Investeringer, årskostnader, gebyrinntekter og finansiell dekningsgrad, etter fylke. 2003
• Tabell 2 Avløpsgebyrer. Satser for en standard bolig på 120 m2, etter fylke. 2004. Kroner