20997_not-searchable
/natur-og-miljo/statistikker/miljo_kostra/arkiv
20997
Kjøring i utmark fortsatt like vanlig
statistikk
2010-06-24T10:00:00.000Z
Natur og miljø;Offentlig sektor
no
miljo_kostra, Miljøforvaltning, naturforvaltning, kulturminnevern, fysisk planlegging, motorferdsel i utmark, dispensasjonerKOSTRA, Areal, Natur og miljø, Offentlig sektor
false

Miljøforvaltning2009

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Kjøring i utmark fortsatt like vanlig

I 2009 ga kommunene i overkant av 12 000 nye dispensasjoner for kjøring i utmark. I tillegg var om lag 12 500 dispensasjoner fra tidligere år fortsatt gyldige. Totalt antall gyldige dispensasjoner viser en svak økning fra året før.

Motorferdsel i utmark er i utgangspunktet forbudt. Ifølge motorferdselsloven kan kommunene likevel gi tillatelse til kjøring for visse formål. Rapporteringen viser at antall nye dispensasjoner ble redusert med om lag 1 050 fra 2008 til 2009. Derimot var antall gamle, fortsatt gjeldende dispensasjoner bortimot 1 500 høyere enn i 2008. Samlet sett betyr det at antall gjeldende dispensasjoner var litt høyere i 2009 enn året før. Dispensasjonene omfatter kjøring med snøscooter, traktor, beltebil og motorbåt.

Andelen av alle søknadene som ble innvilget, økte fra 93 prosent i 2008 til 97 prosent i 2009.

Dispensasjonsbehandling, etter lov og forskrift om motorferdsel i utmark

Over halvparten av søknadene innlevert i Nord-Norge

Tallene for de kommunene som har rapportert for 2009, viser at 54 prosent av søknadene kom i de tre nordligste fylkene. Blant kommunene som har rapportert for 2009, ga Deatnu Tana i Finnmark flest dispensasjoner, i alt 652. Deretter fulgte finnmarkskommunene Guovdageaidnu Kautokeino og Kárájohka Karasjok med henholdsvis 620 og 535 dispensasjoner. Kommunene i Nord-Norge godkjente i gjennomsnitt 95 prosent av søknadene, mens gjennomsnittet for Sør-Norge var 96 prosent. Andelen søknader innvilget ved dispensasjon viser liten sammenheng med antallet søknader kommunene mottar.

Kulturminnehensyn årsak til de fleste verneplanene

Kommunene har gjennom plan- og bygningsloven mulighet til å verne områder av hensyn til miljøverdier. Dette kan gjøres når kommunen mener at sentralt vern etter blant annet naturvernloven og kulturminneloven ikke sikrer de lokale verneinteressene i tilstrekkelig grad. Kommunalt vern kan også etableres rundt for eksempel kulturminner som er vernet etter kulturminneloven, for bedre å sikre disse. I KOSTRA for 2009 ble det rapportert vern av kulturminner og naturvernområder etter både ny og gammel plan- og bygningslov. Etter innføringen av den nye plan- og bygningsloven rapporteres også vern av landskap.

I rapporteringen over antall områder vernet med hjemmel i plan- og bygningsloven utgjorde kulturminnevernområder 75 prosent. Naturvernområder utgjorde 17 prosent, og 8 prosent var vernet av hensyn til særlige landskapsverdier.

Naturvernområdene er størst

Rapporteringen for 2009 viser at arealet av områdene som per 31. desember i rapporteringsåret var vernet etter plan- og bygningsloven, var om lag 311 000 dekar og fordelte seg slik: 63 prosent naturvern, 23 prosent landskapsvern og 14 prosent vern av kulturminner eller kulturmiljøer. Det er noe mangelfull rapportering fra kommunene på dette området, og tallene er derfor usikre.

For 2009 inneholdt om lag 17 prosent av alle vedtatte reguleringsplaner ett eller flere vernede områder. Denne andelen er noe høyere enn foregående år.

Mer detaljert informasjon

Tall for de enkelte kommunene eller fylkeskommunene: http://www.ssb.no/kostra/ . Klikk på "Til tallene" eller "Flere tall i Statistikkbanken" i venstre marg. Vi gjør oppmerksom på at alle gjennomsnitt i faktaarkene kun beregnes på grunnlag av rapporterte tall.

Se også: Fysisk planlegging i kommuner og fylkeskommuner. Endelige tall, 200 9.

Tabeller: