10701_not-searchable
/natur-og-miljo/statistikker/milgiftn/arkiv
10701
Tungmetallene på rett vei
statistikk
2004-02-13T10:00:00.000Z
Natur og miljø
no
milgiftn, Utslipp til luft av miljøgifter og svevestøv, luftforurensning, miljøgifter (for eksempel bly, kobber, kvikksølv), svevestøv, utslipp etter næring (for eksempel energisektoren, industri, primærnæringer)Forurensning og klima, Natur og miljø
false

Utslipp til luft av miljøgifter og svevestøv1990-2002

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Tungmetallene på rett vei

Reduksjonen i luftutslippene av tungmetaller fortsetter. Fra 2001 til 2002 har det vært en nedgang for samtlige tungmetaller bortsett fra bly. Mye av nedgangen kom imidlertid som følge av nedleggelser og redusert produksjon i industrien, men også installering og bedre drifting av renseanlegg har bidratt til reduksjonen.

Tungmetallutslippene til luft er kraftig redusert siden 1990. Den største utslippsreduksjonen har vært for bly som er blitt redusert med 97 prosent fra 1990, hovedsakelig som en følge av utfasing av blybensin. Men også for de andre tungmetallene har det vært store reduksjoner.

Det viser beregninger av utslipp til luft som Statistisk sentralbyrå (SSB) i samarbeid med Statens forurensningstilsyn (SFT) har gjort for perioden 1990-2002.

Utslipp til luft av bly, etter kilde. 2000-2002. kg

Utslipp til luft av kobber, etter kilde. 1990, 1995, 2001 og 2002. kg

Norge har gjennom langtransportkonvensjonen (CLRTAP) forpliktet seg til å redusere utslippene til luft av utvalgte miljøgifter fra nivået i 1990. Så langt har Norge forpliktet seg til reduksjon av bly, kadmium og kvikksølv samt polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) og dioksiner. For kobber, krom og arsen er det ikke konkrete utslippsforpliktelser, men konvensjonen inneholder krav om utslippsrapporterting også av disse tre komponentene. Norge har også nasjonale mål om at utslippene av prioriterte miljøgifter skal reduseres vesentlig innen 2010 i forhold til 1995 (St.meld. nr. 58 (1996-97) og 25 (2002-2003).

Nedleggelser ga mindre utslipp

Den største reduksjonen har vært i utslippene til luft av arsen og krom. Disse utslippene har blitt redusert med henholdsvis 18 og 17 prosent fra 2001 til 2002. For de andre tungmetallene, bortsett fra bly, har reduksjonen vært fra 1 til 6 prosent. Det er i hovedsak nedleggelser, redusert produksjon samt bedre drifting av renseanlegg innenfor metallurgisk og kjemisk industri som gir disse reduksjonene. Installering av røykgassrenseanlegg ved de to største avfallsforbrenningsanleggene i Norge har også medført at luftutslippene av bly og kadmium fra denne kilden har blitt mer enn halvert fra 2001 til 2002.

Utslipp til luft av kadmium, etter kilde. 1990 og 2000-2002. kg

Utslipp til luft av kvikksølv, etter kilde. 1990 og 2000-2002. kg

Mest kobber

Utslipp til luft av kobber i 2002 var på 19,1 tonn. Det er utslipp fra veitrafikk som står for mesteparten av kobberutslippene. Dette året kom 42 prosent av kobberutslippet fra slitasje av bremseklosser, mens forbrenningsutslippene fra bensin og diesel sto for 27 prosent. Utslippene fra veitrafikk (inkludert slitasje av bremseklosser) har også økt med 18 prosent fra 1990 til 2002 som følge av mer veitrafikk. For bly er det luftfarten som bidrar mest. I 2002 var utslippet av bly til luft på 6,3 tonn. 43 prosent av dette kom fra luftfart. Det meste av dette (80 prosent) blir imidlertid sluppet ut over 1 000 meter over bakken. Beregninger viser at blyutslippene har økt med 21 prosent fra 2001 til 2002, hovedsakelig på grunn av økt salg av flybensin i 2002. Det er imidlertid viktig å påpeke at dette kan skyldes stort oppkjøp til bunkring, og ikke nødvendigvis økt forbruk for 2002.

Utslipp til luft av krom, etter kilde. 1990 og 2000-2002. kg

Utslipp til luft av arsen, etter kilde. 1990 og 2000-2002. kg

Industrien er viktig

Forbrenningsutslipp fra industrien sto for mye av tungmetallutslippene i 2002. For kadmium og kvikksølv er dette den viktigste kilden til utslipp til luft i dag. For arsen og krom er den nest viktigst. Det meste av arsenutslippet i 2002 kom fra produksjon av karbider (30 prosent), mens ferrolegeringsindustrien sto for det meste av kromutslippet (46 prosent). Til tross for at industrien står for det meste av utslippene av tungmetaller til luft, er også vedfyring en meget viktig bidragsyter til utslippene av disse komponentene.

Vedfyring bidrar mye til utslipp av organiske miljøgifter

Utslipp fra vedfyring og metallurgisk industri er de viktigste kildene til utslipp av dioksiner og PAH til luft i Norge i dag. Utslippet til luft av dioksiner i 2002 er beregnet til 31,4 gram. Dette er en nedgang på 2,6 gram fra året før. Det meste av nedgangen (1,9 gram) skyldes nedleggelse av en treforedlingsbedrift. Det har også vært en reduksjon i dioksinutslippene fra avfallsforbrenning på 30 prosent som resultat av installering av renseanlegg. Utslippene av PAH har derimot økt med 12 prosent fra 2001 til 2002. Dette skyldes blant annet, til tross for redusert produksjon, økte utslipp fra aluminiumsindustrien. Dette var i hovedsak en følge av et uhellutslipp i forbindelse med ombygging til renere prosess ved ett av verkene. Det har også vært en økning i utslipp fra kreosotbehandlende materialer, men data fra denne kilden er imidlertid svært usikker.

Utslipp til luft av PAH, etter kilde. 1990 og 2000-2002. Tonn

Utslipp til luft av dioksiner, etter kilde. 1990 og 2000-2002. g

Tungmetallutslipp til luft kraftig redusert siden 1990

Blant tungmetallene har den største reduksjonen vært i utslippene av bly. Nedgangen på 97 prosent siden 1990 skyldes først og fremst utfasing av blybensin. Men også for de andre tungmetallene har det vært store reduksjoner. For kadmium og kvikksølv har nedgangen vært på 58 og 47 prosent, mens utslippene av arsen, krom og kobber er redusert med henholdsvis 43, 54 og 12 prosent siden 1990.

Årsaken til at utslippene har blitt så kraftig redusert skyldes i hovedsak installering og bedre drifting av renseanlegg samt nedleggelser innenfor kjemisk og metallurgisk industri. Det har også vært store reduksjoner i utslippene fra avfallsforbrenning som følge av strengere utslippskrav og installering av renseanlegg. For kvikksølv har også mindre bruk av kvikksølvholdige produkter vært viktig for nedgang i utslippene. Utslippene av dioksin er redusert med hele tre firedeler fra 1990 til 2002, som følge av nedleggelse av et par bedrifter med høye utslipp, strengere utslippskrav, mindre halmbrenning samt utfasing av tilsetningsstoffer i bensin. PAH-utslippene derimot har vist en liten økning fra 1990 som følge av økte utslipp fra aluminiumsindustrien og vedfyring.

Usikre tall

Tallene er beregnet av SSB i samarbeid med SFT. Utslippsdataene er basert på utslippsmålinger fra store industribedrifter og avfallsanlegg samt beregninger basert på aktivitetsdata og utslippsfaktorer. Utslipp er beregnet for alle kjente kilder hvor aktivitetsdata og utslippsfaktorer foreligger. Det er generelt knyttet stor usikkerhet til utslipp av miljøgifter, først og fremst av måletekniske årsaker. Nivået på utslippstall som er rapportert inn til SFT kan variere fra år til år uten at dette nødvendigvis skyldes reelle endringer i utslippene. SSB har i samarbeid med SFT måttet vurdere om det er sannsynlig at en endring er reell eller om den skyldes måleusikkerhet i hvert enkelt tilfelle. I tillegg til disse usikkerhetene har det ofte vært mangelfulle data rapportert fra bedriftene tilbake i tid. Tilbakeberegningene er derfor nødvendigvis basert på en del antagelser.

På Internett-sidene til Miljøstatus i Norge kan man lese om helseeffekter av tungmetaller .

Les mer:

Temaside om klima og luftforurensning

Miljøstatus i Norge

Andre artikler om utslipp til luft publisert i dag:

Svovelutslippene kraftig redusert (SSB 13.02.2004)

Opp og ned siden 1996 (SSB 13.02.2004)

Tabeller i Statistikkbanken

Tabeller: