10703_not-searchable
/natur-og-miljo/statistikker/milgiftn/arkiv
10703
Høye kobberutslipp fra veitrafikken
statistikk
2003-02-14T10:00:00.000Z
Natur og miljø
no
milgiftn, Utslipp til luft av miljøgifter og svevestøv, luftforurensning, miljøgifter (for eksempel bly, kobber, kvikksølv), svevestøv, utslipp etter næring (for eksempel energisektoren, industri, primærnæringer)Forurensning og klima, Natur og miljø
false

Utslipp til luft av miljøgifter og svevestøv1990-2001

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Høye kobberutslipp fra veitrafikken

For første gang er det gjort systematiske beregninger av utslipp til luft av kobber, krom og arsen i Norge. Resultatene viser at slitasje av bremseklosser er den største kilden til utslipp av kobber. For krom og arsen kommer de største utslippene fra prosessindustrien. Utslippene har blitt redusert i løpet av 1990-tallet.

Utslipp til luft av krom. 1990-2001

Utslipp til luft av kobber. 1990-2001

Norge har gjennom langtransportkonvensjonen (CLRTAP) forpliktet seg til å redusere utslippene til luft av utvalgte miljøgifter fra nivået i 1990. Så langt har Norge forpliktet seg til reduksjon av bly, kadmium og kvikksølv. For kobber, krom og arsen er det ikke konkrete utslippsforpliktelser, men konvensjonen inneholder krav om utslippsrapporterting også av disse tre komponentene.

Prioriterte stoffer

Både kobber og krom, samt bly, kadmium og kvikksølv er oppført på myndighetenes liste over prioriterte stoffer. Målet er å redusere utslippene av disse stoffene vesentlig innen 2010. 1995 er satt som basisår for denne målsettingen. Arsen er ikke på denne prioriteringslisten, men inngår i myndighetenes OBS-liste over stoffer som man anser kan representere særlige problemer på nasjonalt nivå.

Bakkenære kobberutslipp øker

Det ble i 2001 sluppet ut 19,6 tonn kobber til luft. Utslipp fra veitrafikk er helt klart den største utslippskilden. Over 40 prosent av kobberutslippene i 2001 stammer fra slitasje av bremseklosser, mens forbrenningsutslippene av bensin og diesel står for 26 prosent. Utslipp fra veitrafikk har økt med 17 prosent fra 1990 til 2001.

Prosessindustrien bidro med 13 prosent av utslippene, mens utslipp fra elektriske togledninger bidro med 5 prosent av de totale utslippene i 2001. Utslippene ble redusert med 10 prosent fra 1990 og 4 prosent fra 1999. De største reduksjonene på 1990-tallet har vært innenfor prosessindustrien, særlig fra kjemisk og metallurgisk industri. Årsaken til reduksjonen er omlegging av drift og installering av renseanlegg.

Kromutslippene avtar sterkt

For 2001 er luftutslippene av krom beregnet til sju tonn. Over halvparten av utslippene skyldes utslipp fra ferrolegeringsindustrien. Andre viktige kilder er forbrenning i industrien (23 prosent) og veitrafikk (8 prosent). Utslippene er redusert med 45 prosent siden 1990 og 37 prosent siden 1999. Nedgangen er størst innenfor metallurgisk industri som følge av installering av renseanlegg og nedleggelse av ferrokromproduksjon. Bakkenære utslipp har vist små endringer.

Utslipp til luft av arsen. 1990-2001

Utslipp til luft av bly. 1990-2001

Nedgang i arsenutslippene

I 2001 ble det sluppet ut 2 165 kilo arsen. Dette er en nedgang på 30 prosent siden 1990. Prosessutslippene fra karbidproduksjon er den viktigste kilden til utslipp til luft av arsen i Norge i dag. Disse utgjorde i 2001 34 prosent av totale utslipp. Før 2000 dominerte utslipp fra ferrolegeringsindustrien, men på grunn av redusert drift og stans av et sinterverk ble arsenutslippene i denne virksomheten redusert med over 80 prosent fra 1999 til 2001. I 2001 utgjorde utslipp fra ferrolegeringsindustrien kun 12 prosent av de totale arsenutslippene.

Andre viktige kilder til utslipp av arsen er forbrenning av treavfall i industrien og vedfyring i husholdningene. Disse utgjorde til sammen 23 prosent av de totale utslippene av arsen i 2001, og nivået har endret seg lite siden 1990.

Bergningene av forbrenningsutslippene, særlig fra vedfyring, hviler imidlertid på en rekke usikre forutsetninger.

Reduserte utslipp av bly, kadmium og kvikksølv

Utslippene av bly, kadmium og kvikksølv er redusert med henholdsvis 97, 58 og 44 prosent fra 1990 til 2001. Nedgangen skyldes utfasing av bly i bilbensin og redusert utslipp fra metallurgisk produksjon. For kvikksølvutslippene skyldes også nedgangen endret råvare med mindre innhold av kvikksølv.

Utslipp fra luftfarten og prosessindustrien er de viktigste utslippene av bly i dag. For kadmium og kvikksølv er forbrenning av treavfall i industrien, vedfyring og prosessutslipp de viktigste kildene.

Utslipp til luft av kadmium. 1990-2001

Utslipp til luft av kvikksølv. 1990-2001

Usikre tall

Tallene er beregnet av Statistisk sentralbyrå og Statens forurensingstilsyn (SFT). Utslippsdataene er basert på utslippsmålinger fra store industribedrifter og avfallsanlegg samt beregninger basert på aktivitetsdata og utslippsfaktorer. Utslipp er beregnet for alle kjente kilder hvor aktivitetsdata og utslippsfaktorer foreligger. Det er generelt knyttet stor usikkerhet til utslipp av miljøgifter, først og fremst av måletekniske årsaker. Nivået på utslippstall som er rapportert inn til SFT kan variere fra år til år uten at dette nødvendigvis skyldes reelle endringer i utslippene. SSB har i samarbeid med SFT måttet vurdere i hvert enkelt tilfelle om det er sannsynlig at en endring er reell eller om den skyldes måleusikkerhet. I tillegg til disse usikkerhetene har det ofte vært mangelfulle data rapportert fra bedriftene tilbake i tid. Tilbakeberegningene er derfor nødvendigvis basert på en del antagelser. Utslipp av arsen, kobber og krom er i år for første gang inkludert i den utslippsstatistikken SSB utarbeider i samarbeid med SFT.

Senere i vinter publiseres en rapport som beskriver i detalj hvordan utslippene av kobber, krom og arsen er beregnet. Denne vil kunne leses under publikasjoner og artikler på websidene til fagområdet Utslipp til luft .

På Internett-sidene til Miljøstatus i Norge finnes mer om helseeffekter av tungmetaller .

I tabellene under finnes også oppdaterte tall på utslipp av dioksiner og PAH.

Tabeller: