10721_not-searchable
/natur-og-miljo/statistikker/klimagassr/aar
10721
Veitrafikken ga vekst i klimagassutslippene
statistikk
2006-03-07T10:00:00.000Z
Natur og miljø;Svalbard
no
klimagassr, Utslipp til luft, kommunetall, luftforurensning, klimagasser (CO2, CH4, N2O), forsurende gasser (for eksempel NOX, SO2, NH3), svevestøv, kildefordelt utslipp (for eksempel olje- og gassutvinning, industri, veitrafikk)Forurensning og klima, Natur og miljø, Natur og miljø, Svalbard
false

Utslipp til luft, kommunetall1991-2004

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Veitrafikken ga vekst i klimagassutslippene

Klimagassutslippene i norske kommuner har økt med 12 prosent i perioden fra 1991 til 2004. Det er utslippet fra veitrafikken som er ansvarlig for størstedelen av økningen i kommunene, men industrien og innenriks sjøfart og luftfart bidro også betydelig til veksten i utslippene.

Dette viser nye kommunetall som Statistisk sentralbyrå (SSB) presenterer i samarbeid med Statens forurensningstilsyn (SFT). Tall for din kommune kan lastes ned fra Statistikkbanken .

Økte utslipp fra vei i alle kommuner

Beregningene viser at utslipp fra veitrafikken økte i alle kommuner i 2004, men dette oppveide mange steder ikke nedgangen i utslippene fra fyring. I noen kommuner var det imidlertid også betydelig høyere prosessutslipp fra industrien i 2004. Disse kommunene hadde derfor økte totalutslipp i 2004, mens mange kommuner uten prosessindustri har fått redusert sine totalutslipp siste år.

Utslippene av klimagasser i kommunene var gjennomsnittlig ganske stabile i 2004 i forhold til året før. I 2004 gikk utslipp fra oppvarming og annen fyring tilbake i mange kommuner fordi bruken av fyringsoljer ble redusert igjen etter at strømprisene sank. Utslippene i 2003 var derimot betydelig høyere enn årene før, kanskje særlig som en effekt av økt bruk av fyringsoljer på grunn av høye strømpriser tidlig i 2003.

Flere utslippskilder dominerer

Beregningene viser at det er veitrafikk, industri, avfallsdeponier og jordbruk som er de største kildene til klimagassutslipp i de fleste kommuner. Hvilke av disse utslippskildene som er av betydning i en enkelt kommune, varierer med hva slags næringsstruktur kommunen har. Storbyene har ofte mindre utslippsintensiv industri og lite jordbruk, slik at utslipp fra veitrafikk og fyring står for en stor andel. I enkelte mindre kommuner med store industribedrifter eller typiske landbrukskommuner er utslipp fra disse aktørene ofte helt dominerende.

Oslo opp 11 prosent

Nedenfor vil vi bruke Oslo som et eksempel på hva som kan leses ut fra tallene for den enkelte kommune. I Oslo har klimagassutslippene økt med 11 prosent fra 1991 til 2004, dvs. så vidt noe mindre enn gjennomsnittet for alle kommuner på drøye 12 prosent. Tallene for 2004 var betydelig redusert i forhold til 2003, noe som først og fremst skyldes mindre bruk av fyringsoljer i industrien, i næringsbygg og i boliger.

Veitrafikk er den dominerende utslippskilden i Oslo og sto for mer enn 50 prosent i 2004. At veitrafikken bidro med en større andel av utslippene i Oslo enn i mange andre kommuner, skyldes ikke at det er mer bilkjøring, men heller at utslippskilder som er viktige andre steder, slik som industri og jordbruk, er av mindre betydning her. Det kjøres faktisk betydelig mindre bil i Oslo enn gjennomsnittet for landet. Dette kan kanskje forklares med at Oslo-folk bruker mindre bil til arbeid, men oftere drar på lengre reiser utenfor kommunen. Dette bidrar til at Oslo har relativt lave utslipp målt som tonn CO2-ekvivalenter per innbygger. Et annet forhold som bidrar til dette, er at avfallsdeponiet i Oslo gjennom tiltak har begrenset sine utslipp. En betydelig del av avfallet har i mange år blitt brent i avfallsforbrenningsanlegg i stedet for å bli lagt på fylling, og en del av den metangassen som oppstår ved nedbryting av søppel på deponiet, samles opp og brennes for å redusere utslippene.

Stavanger har enda litt lavere utslipp per innbygger enn Oslo. Mens Oslo har utslipp fra avfallsdeponi i egen kommune, leverer Stavanger søpla til nabokommunen slik at utslippene skjer der.

Utslipp av klimagassene CO2, metan og lystgass. 2004. Tonn CO2-ekvivalenter per innbygger

Sarpsborg, Kristiansand og Fredrikstad hadde størst utslipp

Av de 15 mest folkerike kommunene i Norge er det, ikke overraskende, kommuner som Sarpsborg, Kristiansand og Fredrikstad med en del industri som har de største klimagassutslippene med opp til 9 tonn per innbygger i 2004. I den andre enden av skalaen følger altså byene Stavanger og Oslo med rundt 2,5 tonn per innbygger.

Ser vi på utviklingen i utslippene siden 1991, så er det Bærum som har hatt den største nedgangen med 19 prosent, mens nedgangen i Sarpsborg var på 12 prosent. I Bærum skyldes nedgangen hovedsakelig nedleggelsen av flyplassen på Fornebu, men også reduserte utslipp fra avfallsdeponering og mindre bruk av fyringsoljer til oppvarming. I Sarpsborg har utslippene falt som følge av nedleggelsen av en industribedrift som hadde betydelige prosessutslipp. I andre enden av skalaen har Kristiansand hatt en betydelig økning. Også her er det hovedsakelig en stor industribedrift som er årsak til endringen som i denne kommunen altså var en økning i utslippene.

Samlet utslipp av klimagassene CO2, metan og lystgass. 1991-2004. Prosent

Veitrafikken

Som nevnt er utslipp fra veitrafikken en viktig utslippskilde i svært mange kommuner. Dette er også utslipp som fortsatt øker. Mange biler bruker mindre drivstoff enn tidligere, men denne effekten har blitt mer enn oppveid av at folk har flere og større biler enn før. Utslippene fra veitrafikk er beregnet etter prinsippet at de utslippene som skjer i kommunen skal tilordnes denne kommunen, uavhengig av hvor bilistene er hjemmehørende. Trafikk generert av Oslo-folk på vei til hyttene sine ved sjøen eller på fjellet havner dermed i de kommunene der bilene kjører og ikke der bilistene bor.

Omfang

Statistikken omfatter klimagassene karbondioksid (CO2), metan (CH4) og lystgass (N2O) som i 2004 stod for 98,5 prosent av utslippene omfattet av Kyotoprotokollen. Forpliktelsene i Kyotoprotokollen omfatter også utslipp av de tre såkalte F-gassene HFK, SF6 og PFK. De to sistnevnte F-gassene har størst betydning for kommuner med aluminium- eller magnesiumproduksjon. I andre kommuner vil det bare være marginale utslipp av HFK og SF6, som ikke er med i kommunetallene.

Det er bare klimagassutslippene som er omtalt i denne artikkelen, men det er også publisert tall for blant annet svevestøv (PM1 0), nitrogenoksider (NOX) og svoveldioksid (SO2) for kommunene (se boks). Detaljerte tabeller for disse utslippene i 2003 kan lastes ned fra Statistikkbanken . Her foreligger det dessverre ikke tidsserier.

Kommunetallene omfatter de utslippene som faktisk skjer i landets kommuner. Tallene skiller seg derfor fra de offisielle nasjonale tallene ved at utslipp på sokkelen, fra innenriks sjøfart og innenriks luftfart over 1 000 meter ikke er med.

Tall forbedret siden sist

SSB har i samarbeid med SFT forbedret en rekke av metodene som brukes til å beregne de nasjonale utslippstallene. Dette har gjort at tall for utslipp av klimagasser er nedjustert for alle år. En del av endringene får også innvirkning på andre utslipp enn klimagassene. Les mer om dette i artikkelen om de nasjonale klimagasstallene . Slike revisjoner fører til at kommunetallene som presenteres her, ikke er direkte sammenlignbare med tall som er presentert tidligere.

Usikkerheter i beregningene

Beregningene av utslippene i kommunene er gjort med utgangspunkt i nasjonale totaltall, og vil som regel være mer usikre enn disse. Kvaliteten i kommuneberegningene varierer fra komponent til komponent, utslippskilde til utslippskilde og mellom kommuner. For eksempel er tallene for CO2-utslipp fra industri for det meste gode. Tall for partikkelutslipp fra vedfyring er derimot usikre, særlig på kommunenivå. Men, tallene gir likevel en brukbar indikasjon på størrelsen av utslippene.

En annen usikker beregning er den som er gjort for utslipp av metan fra avfallsdeponier. Nasjonale tall er fordelt på kommunenivå ut fra deponerte avfallsmengder ved det enkelte deponi og fratrukket den mengde gass som er faklet eller blir utnyttet til energiproduksjon. Når metangass forbrennes, dannes CO2. Metan har et oppvarmingspotensial som er 21 ganger høyere enn CO2. Det er ikke tatt hensyn til at de ulike deponiene mottar avfall av ulik sammensetning og har ulik dybde, temperatur, fuktighet osv. Kvaliteten på disse tallene er også avhengig av at avfallsdeponiet selv har rapportert inn korrekte tall for uttak av metan til SFT/Fylkesmannen i perioden 1991-2004. Alle disse forholdene fører til at metantallene på kommunenivå er usikre.

Tilbakeregning av alle tall årlig

Siden tallmaterialet fra SSB/SFTs utslippsmodell hovedsakelig er basert på beregninger, og dermed ikke er eksakte tall, er det alltid rom for forbedringer. Forskning som angår utslipp til luft blir gjennomgått årlig, og fører til at hele tidsserien fra utslippsmodellen også må oppdateres hvert år. Slike endringer er ofte av mindre betydning for totalutslippet i Norge, men kan ha stor betydning for den enkelte kommune. Tilbakeregningene medfører at tidligere publiserte kommunedata ikke lenger er gjeldende og derfor ikke må sammenstilles med tallene som publiseres nå.. Tallene i tabellene det linkes til fra denne siden, vil alltid være oppdatert.

I tillegg til at det for klimagasser presenteres foreløpige tall for 2004 og endelige tall for 2003, presenteres oppdatering av tidligere publiserte kommunetall for 1991, 1995 og 2000. Det finnes ikke kommunefordelte tall for 1990, som er basisåret for Kyotoprotokollen.

Dokumentasjon

Notat om kvaliteten på klimagasstall på kommunenivå

Tabeller

Detaljerte tabeller som viser hvilke utslippskilder som er viktige i den enkelte kommune, kan lastes ned fra Statistikkbanken .

Lokal luftforurensning

I tillegg til tall for utslipp av klimagasser publiserer vi også kommunefordelte tall for utslipp av stoffer som bidrar til lokal luftforurensning. Utslipp av stoffer som svevestøv (PM1 0) og nitrogenoksider (NOX) bidrar til dårlig luftkvalitet mange steder i Norge. Svevestøvutslippene domineres av vedfyring, eksos og asfaltslitasje i de fleste områder av Norge. For nitrogenoksider utgjør veitrafikk (eksos) gjennomsnittlig omtrent halvparten av utslippene i kommunene. Disse utslippene er imidlertid kraftig redusert på 90-tallet som følge av strengere avgasskrav til kjøretøyene. I enkelte kommuner er industri og innenriks sjøfart viktige kilder for utslipp av nitrogendioksider.

Vedfyring

Utslipp fra vedfyring er en viktig kilde til utslipp av svevestøv. De siste årene har det blitt lagt ned store ressurser for å redusere usikkerhetene i beregningene for disse utslippene. I 2005 startet derfor en ny nasjonal spørreundersøkelse som skal skaffe informasjon om utskifting av vedovner og bruken av gamle og nye ovner. Dette gjør oss i stand til å tallfeste effekten av utskifting av gamle, tradisjonelle vedovner med nye, rentbrennende. Målsettingen er å sikre at denne undersøkelsen blir årlig slik at vi sikrer best mulig tallgrunnlag både til luftkvalitetsvarslingen som gjøres i de store byene og til Norges rapportering av partikkelutslipp i henhold til FNs Langtransportkonvensjon.

Utslipp og lokal luftkvalitet

Det er viktig å merke seg forskjellen mellom utslipp til luft og lokal luftkvalitet. Tallene som presenteres her gjelder utslipp til luft, det vil si den mengden svevestøv som kommer ut fra pipa, eksosrøret eller lignende. Ulike utslippskilder gir ulikt bidrag til konsentrasjonen av skadelige stoffer i uteluft. Konsentrasjon av gassene/partiklene er viktig når det skal vurderes om gassene/partiklene er farlige for mennesker å puste inn. I konsentrasjonsberegninger blir det tatt hensyn til at utslipp fra vedfyring slippes ut høyere over bakken enn for eksempel eksos fra bilene og oppvirvling av piggdekkstøv. Slik fortynnes ofte vedfyringsutslipp mer før vi puster det inn. Derfor er ofte ett tonn svevestøv fra vedfyring mindre viktig for konsentrasjonen ved bakkenivå enn ett tonn fra eksos og piggdekkstøv, siden de sistnevnte oppstår i en høyde der menneskene oppholder seg.

Dokumentasjon

Utskifting av ovner ga 11 000 tonn mindre støv (SSBMagasinet 05.12.2005)

Vedforbruk, fyringsvaner og svevestøv (SSB-rapport 2004/05)

Vedforbruk, fyringsvaner og svevestøv. Undersøkelse om vedforbruk og fyringsvaner i Trondheim og Bergen 2003 (SSB-rapport 2004/27)

Tabeller: