Avfallsregnskapet, 1995-2010

Mengden avfall til deponi var 600 000 tonn lavere i 2010 enn i 2007, en nedgang på nær en tredjedel. Mengden avfall som legges på deponi, er den laveste siden starten av avfallsregnskapet i 1995. Mengden forurensede masser økte på sin side med 70 000 tonn. Den totale avfallsmengden økte med 3 prosent det siste året, men er fortsatt under nivået i 2007.

Politiske virkemidler synes å være hovedårsaken til endringene i deponerte avfallsmengder. Blant disse virkemidlene er forbud mot deponering av biologisk nedbrytbart avfall fra 1. juli 2009, sluttbehandlingsavgift på deponi og tilrettelegging av infrastruktur for gjenvinning.

Mindre avfall per skapt krone

Avfallsmengden har avtatt mer, og økt mindre, enn verdiskapningen målt ved BNP, målt i faste priser, de siste årene. Sammenlignet med toppen i 2007 er den totale avfallsmengden nå 6 prosent lavere, mens BNP har avtatt 1 prosent¹. Det skapes med andre ord mer verdier per tonn avfall som oppstår nå, enn for tre år siden.

Økt fokusering på bruk av produksjonsrester som råvare i ny industriproduksjon, kombinert med politiske virkemidler, kan være mulige forklaringer. Myndighetene har siden 1999 hatt som mål å bremse avfallsveksten ned til et vesentlig lavere nivå enn den økonomiske veksten, målt ved BNP.

Husholdningenes avfallsmengde var tilnærmet uforandret fra 2008 til 2010, mens mengden næringsavfall avtok med 9 prosent. Husholdningene produserer nå 23 prosent av avfallet i Norge.

Sterk nedgang i avfall til deponi

Mengden avfall som gikk til deponi, avtok med hele 32 prosent på tre år, og var 1,4 millioner tonn i 2010. Av dette utgjorde organisk nedbrytbart avfall som danner klimagassen metan, kun en kvart million tonn. Mengden av slike nedbrytbare avfallstyper til deponi gikk ned med over 60 prosent i løpet av disse tre årene. Nedgangen skyldes blant annet deponiforbudet mot biologisk nedbrytbart avfall som trådte i kraft 1. juli 2009, avgift på sluttbehandling av avfall og svak økonomisk utvikling fra høsten 2008.

Farlig avfall, som normalt har lite potensial for gjenvinning, var med 45 prosent den klart største materialkategorien til deponi, dersom forurensede masser holdes utenom. Les mer i statistikkpublisering om farlig avfall .

Resten av det deponerte avfallet var materialer som betong, slagg, glass, plast og andre materialer som brytes svært langsomt ned på deponiene. Materialfordelingen av deponert avfall kan være noe usikker, da denne beregningen bygger på et noe begrenset datagrunnlag.

I 2010 ble 5,7 millioner tonn ordinært avfall sendt til gjenvinning, tilsvarende 82 prosent av alt ordinært avfall til kjent behandling dette året. I 2007 var denne andelen 77 prosent. I faktiske mengder har gjenvinningen gått noe ned, fra 6,0 millioner tonn i 2007. Nedgangen skyldes at langt mindre avfall benyttes som dekkmasser i den daglige overdekkingen av deponier, som følge av nedgangen i deponimengdene. Dersom dekkmassene holdes utenom, økte gjenvinningen i perioden med 0,1 millioner tonn. Materialgjenvinning utgjorde 2,9 millioner tonn i 2009, mens 2,1 millioner tonn ble energiutnyttet. Kompostering og annen biologisk behandling utgjorde vel 0,4 millioner tonn.

Forurensede masser til deponi økte med 60 000 tonn, til 1,1 millioner tonn i 2010, sammenlignet med 2007. Mengden brukt som dekkmasse økte med 10 000 tonn i samme periode, og nådde 260 000 tonn i 2010. Samlet ble det dermed behandlet nær 1,4 millioner tonn forurensede masser på avfallsdeponier i 2010. I tillegg ble det lagt 350 000 tonn forurensede masser på industrideponier, men her har vi ikke tall for tidligere årganger. Les mer i statistikken om avfallshåndtering .

Betong avtok mest - farlig avfall økte mest

Mengden betong og tegl avtok med 160 000 tonn, eller 19 prosent, fra 2007. Dette henger sammen med redusert byggeaktivitet. Mengden papiravfall avtok nesten like mye, med 150 000 tonn eller 13 prosent, i samme periode. Overgang til elektroniske medier er en sannsynlig årsak.

Mengden farlig avfall økte med 110 000 tonn, eller 10 prosent, fra 2007. Den største økningen kom i 2010. Hovedårsaken er økt ilandføring av offshoreavfall fra oljenæringen. Se artikkel om farlig avfall .

Mindre avfall fra byggevirksomhet

Byggenæringen genererte anslagsvis 1,5 millioner tonn avfall i 2010, en nedgang på 10 prosent fra året før. Avfall fra anleggsvirksomhet er ikke inkludert. Se mer om bygge- og anleggsavfall i egen artikkel . Tjenesteytende næringer genererte 1,4 millioner tonn avfall i 2010. Det var en sterk nedgang i mengden papiravfall fra 2008, mens de andre materialene samlet sett økte noe. For øvrig ble mer avfall levert som sorterte fraksjoner. Les mer i egen artikkel om avfall fra tjenesteytende næringer .

Avløps- og renovasjonsvirksomhet er nå skilt ut som egen næring i avfallsregnskapet, i motsetning til tidligere da denne virksomheten var slått sammen med tjenesteytende næringer. Det oppsto 0,3 millioner tonn avfall, i hovedsak forbrenningsrester og avløpsslam, fra avløps- og renovasjonsvirksomhet. Rester fra avfallshåndtering, så som siktrester fra komposteringsanlegg og sorteringsrester fra avfallssorteringsanlegg, er ikke tatt med. Se også omsetningsstatistikk for vann- avløps- og renovasjonsvirksomhet .

Industrien er den næringen som genererer mest avfall, med 2,7 millioner tonn i 2010. Det er en økning på 3 prosent fra 2009. Industrien utgjør dermed 28 prosent av den totale avfallsmengden. Trevirke, farlig avfall, slagg og andre mineralske masser, samt næringsmiddel- og slakteavfall er de dominerende avfallstypene. Tallene for industriavfall i 2010 er basert på industriavfallsundersøkelsen 2008 og fremskrivninger basert på næringenes produksjon (faste priser) mellom 2008 og 2010. Se utfyllende artikkel om industriavfall .

1 Rettet 15. desember kl. 1315.