Avfall frå hushalda, 1998

Tallene er hentet fra Statistisk sentralbyrås undersøkelse over avfallsmengder i kommuner, avfallsanlegg og interkommunale avfallsselskaper. Undersøkelsen viser at det er svært stor forskjell mellom kommunene med hensyn til hvor mye avfall som oppstår. Det er også store variasjoner mellom kommunene i hvor mye avfall som leveres til gjenvinning.

Midt-Gudbrandsdalen best på avfall

En sammenligning av resultatene viser at kommunene i Midt-Gudbrandsdal renovasjonsselskap (kommunene Nord-Fron, Sør-Fron og Ringebu) i sum har minst avfall og størst mengde til gjenvinning. Der kastet innbyggerne i gjennomsnitt bare 225 kilo avfall hver, og av dette leverte de 143 kilo til gjenvinning. Dårligst ut kommer kommunene i Hallingdal renovasjon (kommunene Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål, Hol og Krødsherad). Her kastet innbyggerne i gjennomsnitt 429 kilo avfall, og bare 35 kilo av dette ble levert til gjenvinning. Sammenligningen omfatter alle kommuner med over 10 000 innbyggere samt alle interkommunale avfallsselskap.

Sammenligningen er gjort ved at kommunene først er rangert etter hvilken som har lavest mengde husholdningsavfall per innbygger (lite avfall gir lavt rangnummer). Deretter er kommunene rangert etter hvilken som har høyest mengde husholdningsavfall til gjenvinning per innbygger (mye til gjenvinning gir lavt rangnummer). Til slutt er kommunene rangert etter de summerte rangnumrene fra de to rangeringene. Dette resulterer i at de som i sum har lite avfall og mye til gjenvinning kommer øverst, mens de som har mye avfall og lite til gjenvinning kommer lavest i rangeringen.

Forskjellene i totalmengde mellom kommunene er vanskelig å forklare. I noen tilfeller utgjør for eksempel avfall fra hyttebebyggelse store mengder som påvirker tallene. I andre tilfeller er det sannsynlig at befolkningens levesett spiller inn på avfallsmengdene. Når det gjelder variasjoner i mengdene som gjenvinnes, kan dette ofte forklares ut fra ulik satsing på slike ordninger. Feil og usikkerhet i tallmaterialet kan også forklare noe av variasjonen.

Fortsatt økning i mengdene

Totalt utgjorde husholdningsavfallet 1 358 000 tonn i 1998. Dette er 100 000 tonn mer enn i 1997, og økningen er den største som har vært registrert siden Statistisk sentralbyrå startet statistikken.

Det har vært registrert en økning i avfallsmengden fra husholdningene helt fra de første statistikkene ble laget på 1970-tallet. Forklaringen på dette kan blant annet ses i sammenheng med utviklingen i folks levestandard og forbruksvaner. Å stanse avfallsøkningen blir sett på som en hovedutfordring i avfallspolitikken, men så langt er det ingenting som tyder på at utviklingen har snudd.

Gjenvinningen tar over

Husholdningenes arbeid med kildesortering viser seg tydelig i statistikken. Mengden som ble sortert ut til materialgjenvinning utgjorde 452 000 tonn. Dette tilsvarer 102 kilo per innbygger. Mengden som gjenvinnes økte med 19 kilo per innbygger fra 1997. Til sammenligning økte totalmengden avfall med 21 kilo per innbygger. Papir, papp og drikkekartong utgjorde 46 prosent av det som ble gjenvunnet. Våtorganisk avfall har også blitt vanligere å sortere, og dette utgjorde 15 prosent av mengden som gjenvinnes fra husholdningene.

¹Sammenligningen er gjort ved at kommunene først er rangert etter hvem som har lavest mengde husholdningsavfall per innbygger (lite avfall gir lavt rangnummer). Deretter er kommunene rangert etter hvem som har høyest mengde husholdningsavfall til gjenvinning per innbygger (mye til gjenvinning gir lavt rangnummer). Til slutt er kommunene rangert etter de summerte rangnumrene fra de to rangeringene. Dette resulterer i at de som i sum har lite avfall og mye til gjenvinning kommer øverst, mens de som har mye avfall og lite til gjenvinning kommer lavest i rangeringen.

Statistikken utgis årlig.

Tabeller:

• Tabell 1 Mengde kommunalt avfall, etter avfallstype. Kommune og avfallsselskap. 1998. Tonn
• Tabell 2 Mengde husholdningsavfall. Kommune og avfallsselskap. 1998. Tonn
• Tabell 3 Husholdningsavfall utsortert til materialgjenvinning, etter materiale. Andel som går til materialgjenvinning. Kommune og avfallsselskap. 1998
• Tabell 4 Næringsavfall i kommunal renovasjon utsortert til materialgjenvinning, etter materiale. Andel som går til materialgjenvinning. Fylke. 1998
• Tabell 5 Kommuner og interkommunale selskaper rangert1 etter hvem som samlet har lavest mengde husholdningsavfall i alt og høyest mengde til materialgjenvinning. Kilo per innbygger