Avfall frå hushalda, 1998

I sum betyr dette at restmengden som forbrennes eller deponeres ble omtrent den samme som i 1997.

Det har vært registrert en økning i avfallsmengden fra husholdningene helt fra de første statistikkene ble laget på 70-tallet. Forklaringen på dette kan blant annet sees i sammenheng med utviklingen i folks levestandard og forbruksvaner. Å stanse avfallsøkningen blir sett på som en hovedutfordring i avfallspolitikken, men så langt er det ingenting som tyder på at utviklingen har snudd.

Totalt utgjorde husholdningsavfallet 1 369 000 tonn i 1998. Dette er 110 000 tonn mer enn i 1997. Økningen er den største som har vært registrert. Tallene er imidlertid noe usikre som følge av en ny beregningsmetode for 1998-tallene.

Husholdningenes arbeid med sortering har satt tydelige spor etter seg i statistikken. Mengden som ble sortert ut til materialgjenvinning utgjorde 470 000 tonn. Dette tilsvarer 106 kilo per innbygger. Mengden som gjenvinnes økte med 34 prosent fra 1997, og dette var akkurat nok til å unngå at restmengden som forbrennes eller deponeres økte.

Papir, papp og drikkekartong utgjør 43 prosent av det som materialgjenvinnes. Våtorganisk avfall har også blitt vanlig å sortere, og dette utgjorde 18 prosent av mengden som gjenvinnes fra husholdningene.

Tallene er foreløpige resultater fra en undersøkelse blant alle kommuner, avfallsanlegg og interkommunale avfallsselskaper. Endelige og kommunefordelte tall publiseres i oktober. Da kommer også detaljerte tall over blant annet behandlingsformer for avfallet.