197717_not-searchable
/natur-og-miljo/statistikker/arealrek/hvert-2-aar
197717
Halvparten har trygg tilgang
statistikk
2014-12-04T10:00:00.000Z
Natur og miljø
no
arealrek, Rekreasjonsareal og nærturterreng, turterreng, friluftslivAreal, Natur og miljø
false
Statistikken beskriver bosattes tilgang til rekreasjonsareal og nærturterreng og gir også arealtall og tall for tilgangen fra ulike bygningstyper.

Rekreasjonsareal og nærturterreng1. januar 2013

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Halvparten har trygg tilgang

Om lag halvparten av innbyggerne i tettsteder har trygg tilgang til rekreasjonsareal og nærturterreng der vi bor, viser nye beregninger. Trygghetsbegrepet er definert ut fra sikkerhet og avstand.

Andel bosatte og bygninger innen tettsteder med trygg tilgang til rekreasjonsareal og nærturterreng. Alder og bygningstypegrupper. Prosent
2013
Andel med trygg tilgang til rekreasjonsarealAndel med trygg tilgang til nærturterreng
Alle aldre5549
Under 20 år5853
Barnehage6448
Skolebygning5340
Enebolig5656
Tomannsbolig5249
Rekkehus, kjedehus, andre småhus6254
Store boligbygg4433
Bygning for bofellesskap5547

Nærmere bestemt 55 prosent av alle som bor i tettsteder, har trygg tilgang til rekreasjonsareal, mens 49 prosent har tilsvarende tilgang til nærturterreng. En høyere andel av dem som bor i små tettsteder, har trygg tilgang enn dem som bor i større tettsteder (figur 1). I gjennomsnitt har 67 prosent av bosatte i de minste tettstedene trygg tilgang til rekreasjonsareal, mens tilsvarende for de største tettstedene er 52 prosent. For nærturterreng er forskjellen større, med 76 prosent tilgang for de minste tettstedene og 36 prosent for de største.

Selv om det er en klar sammenheng mellom tettstedsstørrelse og tilgang til nærturterreng, er det også små tettsteder med lav andel bosatte som har trygg tilgang (figur 2). Særlig er dette tilfelle i områder der tettstedene er omkranset av dyrket mark.

Flere barn og unge har tilgang

For barn og unge er andel med trygg tilgang til rekreasjonsareal og nærturterreng høyere, 3 prosentpoeng, enn for befolkningen sett under ett. Dette skyldes at barn og unge i større grad bor nær rekreasjonsareal og nærturterreng og har tilgang langs gang- og sykkelveier og lavtrafikkerte veier.

Flere barnehager enn skoler har trygg tilgang

En høyere andel barnehager enn skoler har trygg tilgang til rekreasjonsareal og nærturterreng. Det er kun bygninger som er med i beregningene, så skole- eller barnehagevirksomhet som holder til i andre bygningstyper, vil ikke inngå i beregningene. Dette vil i første rekke gjelde barnehager.

En klart mindre andel av store boligbygg, det vil si boligblokker og bygårder, har trygg tilgang enn de andre boligtypene. Dette har sammenheng med at en del av disse boligtypene er lokalisert i sentrale områder av byene med tett utnyttelsesgrad og mer trafikk.

30 prosent har verken trygg tilgang til rekreasjonsareal eller nærturterreng

I alt har rundt 70 prosent av alle bosatte i tettsteder trygg tilgang til enten rekreasjonsareal eller nærturterreng. Dette betyr at om lag 30 prosent verken har trygg tilgang til rekekreasjonsareal eller nærturterreng med de kravene til areal, avstand og trafikk/fartsgrense som er satt i denne undersøkelsen.

70 m2 per bosatt

Det er i alt rundt 290 km2 rekreasjonsareal innenfor tettsteder i Norge, det vil si i gjennomsnitt 70 m2 per bosatt i disse tettstedene. Bosatte i de største tettstedene har i gjennomsnitt minst rekreasjonsareal til rådighet. Hvis man også tar med areal rundt tettstedene (sone på 300 m), får hver bosatt i gjennomsnitt om lag 550 m2 å boltre seg på.

Bedre tilgang til rekreasjonsareal

Landstallene for endring fra 2011 til 2013 viser at det er nær uendret tilgang til nærturterreng, mens tilgangen til rekreasjonsareal øker noe (3 prosentpoeng). En viktig årsak til denne økningen er at det i flere kommuner er innført fartsgrense 30 kilometer i timen på veier der det tidligere var 40 eller 50 kilometer i timen.

Tallene er ikke sammenlignbare med tidligere publiserte tallÅpne og lesLukk

Det er skjedd en del forbedringer i datagrunnlagene siden forrige publisering. Særlig gjelder dette gang- og sykkelveier, stier og traktorveier. I tillegg er metoden for tilgangsberegning justert noe. Dette gjør at resultatene som publiseres for 2013, ikke er direkte sammenlignbare med resultater tidligere publisert for 2011. Vi har imidlertid beregnet på nytt for 2011 med redigerte grunnlagsdata. På grunn av endringene i data og usikkerhet knyttet til dette publiserer vi ikke tall på detaljert geografisk nivå for 2011. Selv om det det er knyttet usikkerhet til tallene for 2011, publiserer vi landstall. Arealtallene er også endret som en følge av ny tettstedsavgrensing fra og med 2013.