214887_not-searchable
/natur-og-miljo/statistikker/arealbruk/aar
214887
Mindre ubebygd areal i tettstedene
statistikk
2015-02-25T10:00:00.000Z
Natur og miljø
no
arealbruk, Arealbruk i tettsteder, areal, boligområder, fritidsbebyggelse, næringsområder, infrastruktur, rekreasjonsområder, jordbruksområder, skog, bosatte, ansatteAreal, Natur og miljø
false
Andelen ubebygd areal i tettstedene har gått ned på grunn av forbedret tettstedsavgrensing, det bebygde arealet utgjør nå 80 prosent av tettstedene. Areal til boligformål dominerer arealbruken.

Arealbruk i tettsteder1. januar 2013

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Mindre ubebygd areal i tettstedene

En forbedret tettstedsavgrensing gir mindre ubebygd areal i tettstedene. Det bebygde arealet utgjør nå 80 prosent av tettstedene. Halvparten av dette, 40 prosent av tettstedarealet, er boligareal. Vegareal dekker 15 prosent, mens arealer til næringsformål opptar 9 prosent.

Andel arealbruk og arealressurser innen tettsted, etter størrelsesgrupper. Prosent
2013
200- 19 999 bosatte20 000- 99 999 bosatte100 000 bosatte eller flere
Boligbebyggelse39,242,241,7
Næring, offentlig og privat tjenesteyting9,19,39,5
Veg14,215,416,3
Annen bebyggelse og anlegg18,515,817,1
Skog9,711,38,8
Jordbruk5,32,92,2
Andre ubebygde områder4,03,04,4

Siden forrige publisering av arealbruk i tettsteder er metoden for å avgrense tettsteder forbedret slik at tettstedsgrensene i større grad følger grensene for bebygde og opparbeidede arealer. Andelen ubebygd areal i tettstedene har derfor gått ned fra omlag en tredel i 2011 til under 20 prosent i 2013. Andelen bebygde arealer innen tettstedene har økt tilsvarende.

I de største tettstedene, som har over 100 000 bosatte, utgjør bebygd areal 85 prosent av tettstedsarealet. For tettstedene med færre enn 20 000 bosatte er andelen bebygd areal 81 prosent.

Flest småhus i mindre tettsteder

Areal til boligformål dominerer arealbruken i tettstedene, boligarealet utgjør like mye som areal til veger og all annen bebyggelse til sammen. Av boligbebyggelse er det den frittliggende småhusbebyggelsen som beslaglegger størst arealer, med omlag 84 prosent, mens mer konsentrert boligbebyggelse utgjør de resterende 16 prosentene.

Totalt sett er andelen boligareal noe mindre i de minste tettstedene, men en større andel av boligarealet er brukt til frittliggende småhus. I de minste tettstedene er 93 prosent av boligarealet brukt til frittliggende småhus, i de største tettstedene er andelen frittliggende småhus 73 prosent. For de største tettstedene er det øvrige boligarealet ganske likt fordelt mellom konsentrert småhusbebyggelse, som rekkehus og lignende, og større boligbygg. I mindre tettsteder er andelen av store boligbygg noe lavere.

I tettsteder med færre enn 2 000 bosatte er andelen av bebygd areal brukt til næringsbebyggelse om lag 10 prosent, dette er noe lavere enn for større tettsteder. Til gjengjeld brukes mer areal til annen bebyggelse, særlig landbruks- og fritidsbebyggelse. Arealet til parker og idrettsanlegg endres lite med tettstedsstørrelsen, og utgjør om lag 5 prosent av det bebygde arealet i alle størrelsesgrupper. Andel areal som er beslaglagt av veier øker svakt med tettstedsstørrelsen og utgjør mellom 17 og 19 prosent av det bebygde arealet.

Bergen og Oslo har minst areal til næringsbebyggelse

Blant de største tettstedene har Drammen størst andel bebygd areal, tett etterfulgt av Stavanger/Sandnes. Det bebygde arealet utgjør omtrent 90 prosent av disse tettstedene. Minst utbygd er Bergen og Trondheim med 80 prosent. Drammen har mest areal til bolig med 44 prosent, og Stavanger/Sandnes har minst med sine 39 prosent. Fredrikstad/Sarpsborg har mest areal til næringsbebyggelse med 14 prosent. Bergen og Oslo har minst areal til næringsbebyggelse med henholdsvis 7 og 8 prosent.

Over dobbelt så mange kvadratmeter mer per person i mindre tettsteder

Antall bosatte innen boligområdene øker med størrelsen på tettstedet. I tettstedene med mindre enn 2 000 innbyggere finner vi i underkant av 3 000 bosatte per kvadratkilometer boligområde, mens tallet i de største tettstedene er over 7 000. Dette gir om lag 350 kvadratmeter boligområde per innbygger i de minste tettstedene, mens de bosatte i tettstedene med mer enn 100 000 innbyggere har om lag 140 kvadratmeter boligområde per person.

Ny tettstedsavgrensning og arealbrukÅpne og lesLukk

Tidligere metode for å avgrense tettsteder gjorde at det fantes en ubebygd randsone rundt tettstedene, dette bidro til at om lag en tredjedel av tettstedsarealet bestod av skog, jordbruk og andre ubebygde arealer. Særlig for de mindre tettstedene utgjorde den ubebygde randsonen en relativt stor del. Ny metode for tettstedsavgrensing, tatt i bruk for første gang 2013, følger i større grad grensene for bebygde og opparbeidede arealer. Ubebygde arealer i ytterkant av tettstedet er ikke lenger del av tettstedet, men slike områder innimellom bebyggelsen er fortsatt med, og gjør at en femtedel av tettstedsarealet fortsatt er ubebygd.