Klimagassutslipp ned 1,6 prosent

Publisert:

I 2017 ble det sluppet ut til sammen 52,7 millioner tonn CO2-ekvivalenter fra norsk territorium. Dette er en nedgang på 1,6 prosent sammenlignet med utslippene i 2016, men en økning på 3 prosent fra 1990.

Nedgangen fra 2016 til 2017 tilsvarer en reduksjon på omtrent 0,9 millioner tonn klimagasser målt i CO2-ekvivalenter, viser nye tall fra statistikken Utslipp til luft.

Det er størst nedgang fra veitrafikk og annen transport.

Figur 1. Utvikling i klimagassutslipp

HFK, PFK og SF6 N2O CH4 CO2
1991 5.45 3.938 5.771 33.818
1992 3.33 3.404 5.851 34.737
1993 3.384 3.606 5.94 36.224
1994 3.23 3.677 6.002 38.087
1995 2.986 3.706 5.883 38.704
1996 2.785 3.724 5.959 41.824
1997 2.627 3.716 5.958 41.92
1998 2.649 3.808 5.758 42.211
1999 2.75 4.023 5.63 42.962
2000 2.793 3.826 5.698 42.515
2001 2.759 3.756 5.735 43.867
2002 2.464 3.999 5.581 42.984
2003 1.825 3.853 5.692 44.323
2004 1.876 4 5.682 44.646
2005 1.866 4.07 5.48 43.951
2006 1.738 3.737 5.356 44.496
2007 1.737 3.566 5.471 46.239
2008 1.762 3.125 5.327 45.382
2009 1.35 2.576 5.362 43.891
2010 1.372 2.486 5.38 46.229
2011 1.423 2.481 5.223 45.512
2012 1.395 2.491 5.182 45.022
2013 1.392 2.465 5.211 44.947
2014 1.457 2.472 5.301 44.89
2015 1.442 2.506 5.191 45.304
2016 1.613 2.439 5.093 44.462
2017 1.563 2.394 5.024 43.76

Størst utslippsreduksjon fra veitrafikk

De største bidragsyterne til nedgangen i 2017 sammenlignet med 2016 er veitrafikk, sjøfart og olje- og gassutvinning. Disse hadde en samlet nedgang på 1,4 millioner tonn CO2-ekvivalenter.

Veitrafikk hadde størst utslippsreduksjon med 9,5 prosent sammenlignet med foregående år. Nedgangen skyldes i hovedsak en høyere andel innblandet biodrivstoff i 2017. Hybrid- og elbiler stod for 10 prosent av all kjøring med norske personbiler, noe som også kan være med på å forklare deler av nedgangen.

Utslipp fra energiforsyning og industri og bergverk økte med henholdsvis 10 og 4 prosent fra 2016. Dette ga en økning i utslipp på 0,5 millioner CO2-ekvivalenter. Mye av grunnen til økte utslipp fra industri var produksjonsøkning fra oljeraffinerier og sementproduksjon, samt høyere utslipp fra metallproduksjon.

Biodrivstoff

I henhold til internasjonale retningslinjer (lenke) skal utslipp knyttet til produksjon av biodrivstoff gjøres rede for av landet der det er produsert.

Videre beregnes opptak og utslipp fra CO2 i skog i Norge av Norsk institutt for bioøkonomi innenfor den såkalte landsektoren (IPCC betegnelse: «land use, land use change and forestry»). For å unngå dobbeltelling, omfatter ikke SSBs statistikk utslipp av CO2 fra bruk av produkter laget fra trær, slik som pellets og ved. Per i dag produseres det ikke biodrivstoff av trær i Norge.

CO2-utslipp fra bruk av biodrivstoff laget fra åkervekster slik som raps, er heller ikke inkludert i statistikken. Slike vekster er i et kretsløp som går over relativt kort tid, der CO2 først bindes i plantene når de vokser og deretter frigjøres ved forbrenning eller annen nedbrytning. Det antas derfor at de ikke bidrar til netto økning av CO2-konsentrasjonen i atmosfæren, og dermed ikke bidrar til økt drivhuseffekt og global oppvarming.

Figur 2. Innenlandske utslipp av klimagasser, etter kilde

1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017
Olje- og gassutvinning 8.124 8.716 9.231 10.015 10.174 11.05 11.54 11.186 11.664 13.067 14.093 13.78 14.056 14.346 14.265 13.879 15.365 15.059 13.948 14.149 13.813 13.899 13.886 14.745 15.177 14.846 14.672
Industri og bergverk 18.197 15.873 16.84 17.743 17.028 17.62 17.23 17.591 17.382 17.212 16.688 15.682 15.475 15.741 15.326 14.89 14.506 14.05 11.482 12.231 12.237 11.951 11.989 11.6 11.9 11.604 12.072
Energiforsyning 0.46 0.446 0.46 0.507 0.507 0.596 0.541 0.576 0.56 0.515 0.555 0.598 0.757 0.646 0.622 0.637 0.965 0.813 2.056 2.45 2.232 1.722 1.725 1.724 1.724 1.699 1.873
Oppvarming i andre næringer og husholdninger 2.263 2.041 2.042 2.037 2.089 2.607 2.18 1.938 2.176 1.632 1.857 2.032 2.466 2.126 1.721 1.862 1.665 1.496 1.652 1.816 1.308 1.199 1.19 0.997 0.874 1.014 1.005
Veitrafikk 7.062 7.093 7.266 7.163 7.284 7.66 7.65 7.882 8.311 8.142 8.643 8.721 8.863 9.159 9.298 9.578 9.813 9.674 9.524 9.769 9.72 9.759 9.771 9.92 9.958 9.709 8.787
Annen transport og motorredskaper 5.629 5.961 6.128 6.3 7.002 7.478 7.775 8.067 8.122 7.13 7.181 7.168 7.022 7.12 7.15 7.488 7.705 7.5 7.507 7.941 8.209 8.424 8.25 7.882 7.57 7.379 7.017
Jordbruk 4.588 4.569 4.56 4.565 4.543 4.627 4.578 4.573 4.587 4.445 4.397 4.384 4.453 4.423 4.429 4.343 4.34 4.322 4.307 4.232 4.207 4.228 4.299 4.358 4.403 4.445 4.453
Andre kilder 2.652 2.624 2.628 2.665 2.651 2.654 2.728 2.613 2.563 2.69 2.704 2.664 2.601 2.642 2.556 2.65 2.655 2.683 2.702 2.878 2.91 2.908 2.906 2.894 2.837 2.913 2.861

Utslippsnedgang for alle klimagasser unntatt HFK-gasser

CO2 står for 83 prosent av utslippene og er med det den største bidragsyteren til klimagassutslippene i Norge. Sammenlignet med 2016 er det en nedgang på 1,6 prosent fra denne klimagassen, samtidig som disse utslippene har økt med 24 prosent fra 1990 til 2017. Olje- og gassproduksjonens kraftige vekst på 1990-tallet er hovedårsaken til den store økningen.

Metanutslippet (CH4) i 2017 var rundt 5 millioner CO2-ekvivalenter og hadde en svak nedgang fra 2016. Utslippene fra jordbruket har ligget på omtrent samme nivå siden 1990, men en reduksjon fra andre utslippskilder har gjort at jordbruksaktivitet bidrar til halvparten av utslippene fra metan og tre fjerdedeler av utslippene fra lystgass. Utslippsnedgangen fra andre kilder har ført til en reduksjon av lystgassutslippene med 42 prosent siden 1990.

Fluorholdige gasser har en sterk drivhuseffekt. Andelen av det totale utslippet fra disse gassene var i 1990 nesten 12 prosent. I 2017 er andelen redusert med 9 prosentpoeng. Nedgangen skyldes at PFK-gassene har blitt kraftig redusert mye på grunn av forbedret teknologi og driftsrutiner i prosessindustrien. HFK-gasser er i dag den største utslippskilden av fluorgasser. Denne gassen finnes i produkter som luftkjøling i biler og bygninger, varmepumper og kjøledisker. Større utbredelse av slike produkter har gitt en jevn økning av denne gassen.

Usikkerhet i tallene

Som følge av at utslippstallene fremkommer av beregninger ligger det usikkerhet i tallene. Fra usikkerhetsanalysen som ble gjort for klimagassene i 2016 fremkom det en usikkerhet på 3 prosent på totalen. Usikkerheten i klimagasstallene er nærmere beskrevet i National Inventory Report 2018.

Fortsatt nedgang i forsurende gasser

I tillegg til klimagasser beregnes utslipp av forsurende gasser og ozonforløpere. Norge er forpliktet gjennom Gøteborgprotokollen til å redusere dette utslippet, som omhandler svoveldioksid (SO2), nitrogenoksider (NOx), ammoniakk (NH3) og flyktige organiske forbindelser (NMVOC). Utslipp av disse gassene bidrar til sur nedbør, overgjødsling og bakkenært ozon.

Det samlede utslippet av de forsurende gassene, svoveldioksid, nitrogenoksider og ammoniakk, er kraftig redusert i perioden siden 1990. Omregnet i syreekvivalenter har utslippet i 2017 falt med 24 prosent siden 1990. Det sank også i 2017, da med nesten 3 prosent sammenlignet med 2016.

Figur 3. Utslipp av svoveldioksid (SO2), nitrogenoksider (NOx), flyktige organiske løsemidler (NMVOC) og ammoniakk (NH3)

SO2 Nox NMVOC NH3
1991 85.40 97.29 100.04 98.89
1992 74.36 99.23 108.36 101.33
1993 71.40 101.34 113.99 95.15
1994 70.87 103.48 118.66 92.67
1995 69.62 108.76 123.55 94.95
1996 67.72 114.09 124.31 96.75
1997 62.65 118.30 123.92 94.20
1998 60.33 120.02 121.94 96.06
1999 59.09 116.75 124.36 97.68
2000 54.36 110.63 127.82 96.53
2001 51.12 109.63 130.90 96.56
2002 46.16 107.04 116.62 97.11
2003 46.39 107.28 102.80 101.16
2004 49.60 106.13 92.27 101.34
2005 47.68 107.46 76.70 101.47
2006 42.97 106.85 67.48 101.67
2007 39.40 107.53 66.11 101.70
2008 39.88 104.35 55.72 102.12
2009 29.68 99.70 50.62 99.80
2010 37.69 102.01 50.92 99.38
2011 37.52 102.61 48.81 98.15
2012 34.16 100.70 48.66 98.40
2013 34.58 97.15 49.46 99.28
2014 34.36 93.82 52.46 99.31
2015 33.50 88.71 51.82 98.90
2016 31.08 84.48 49.55 99.11
2017 30.20 80.94 48.20 99.24

Med unntak av ammoniakk, viser gassene omfattet av Gøteborgprotokollen kraftig reduserte utslipp siden 1990. Ammoniakk derimot har hatt en stabil utslippstrend.

Utslippet av svoveldioksid var i underkant av 15 000 tonn i 2017. Dette tilsvarer kun 30 prosent av det som ble sluppet ut i 1990. Sammenlignet med 2016 er svoveldioksidutslippet 3 prosent lavere. Prosessutslipp fra metallindustrien var den viktigste utslippskilden og stod for litt over halvparten av det totale svoveldioksidutslippet i 2017.

Utslipp av nitrogenoksider, NOX, har også vist en kraftig nedgang. Fra 1990 har utslippene blitt redusert med 19 prosent. Dette til tross for at utslipp av NOX økte gjennom 90-tallet, og at det først er i perioden etter 2007 det kan ses en synkende utslippskurve.  Reduksjonen kommer da som en følge av mindre utslipp i kildene veitrafikk og annen transport og motorredskaper.

Betydelig reduksjon av miljøgifter siden 1990

Utslipp til luft av miljøgifter er betydelig redusert siden 1990, med unntak av kobber som har økt i samme periode. Årsaken til nedgangen er først og fremst utslippsreduksjoner innenfor industri og bergverk. Både rensetiltak, prosessomlegging og lavere aktivitet i en del næringer har gitt mindre utslipp. Miljøgiftutslippene er følsomme for blant annet måleusikkerhet, og det er derfor trenden over en lengre periode som forteller noe om utslippsutviklingen.

Mindre kvikksølv, mer bly, kadmium og kobber

Utslippene av kvikksølv var på 0,2 tonn i 2017 og gikk ned 7 prosent fra året før. Kvikksølvutslippene var 83 prosent mindre i 2017 enn i 1990, noe som særlig skyldes reduksjon i metallindustrien, som var den klart viktigste kilden i 1990. Regulering av kvikksølv i produkter har medført at utslipp fra denne industrien er kraftig redusert.

Med 6,7 tonn, så økte utslippene av bly med 8 prosent siden 2016. Siden 1990 er utslippene redusert med over 96 prosent, noe som primært skyldes utfasing av blyholdig bensin på begynnelsen av 90-tallet. De største utslippene kommer i dag fra luftfart.

Det ble sluppet ut 0,4 tonn kadmium i 2017, og utslippene var 5 prosent høyere enn året før. Kadmiumutslippene var 73 prosent mindre i 2017 enn i 1990, noe som i stor grad skyldes en betydelig nedgang i utslipp fra metallindustrien. I dag kommer de største kadmiumutslippene fra vedfyring.

Krom og kobber er omtrent på samme nivå som i 2016, med henholdsvis 3,6 og 27 tonn. Utslippene av krom er redusert med nær 70 prosent siden 1990, mens kobber har hatt en økning på 13 prosent. Kobber er den eneste miljøgiften som har hatt en økning siden 1990. Over halvparten av kobberutslippene skyldes slitasje på bremseklosser.

Svak økning i svevestøvutslippene og nedgang i dioksin

Totalt ble det sluppet ut 36 900 tonn svevestøv (PM10) i 2017. Dette er 4 prosent mer enn i 2016, men det er blant de laveste utslippene siden 1990. Nær en tredjedel av svevestøvet kommer fra vedfyring.

Med 19 gram er utslippet av dioksiner litt lavere enn i 2016. Siden 1990 er de beregnede dioksinutslippene redusert med 84 prosent, noe som hovedsakelig skyldes nedgang i utslipp fra gruver og metallindustrien. I dag er vedfyring den største utslippskilden.

Nytt datagrunnlag og nye metoder

Som følge av oppdateringen og omleggingen av energibalansen for Norge, har de beregnede klimagassutslippene for perioden 1990-2016 endret seg siden publiseringen i desember 2017. Nye opplysninger om bruk av fossile brensler til oppvarming og transport har ført til betydelige endringer i utslipp fra disse kildene.

I tillegg er det tatt i bruk ny beregningsmetode for ammoniakk, lystgass og nitrogenoksider fra jordbruket, noe som har ført til store endringer i kildene husdyrgjødsel og jordbruk, annet.