Årlig inntekts- og kapitalregnskap, nasjonalregnskap, 1995-2013

Nasjonalregnskapet publiseres normalt i tre foreløpige versjoner før endelige tall foreligger etter snaue to år. Utover denne faste revisjonssyklusen er det enkelte ganger nødvendig å revidere nasjonalregnskapets lengre tidsserier. Slike større revisjoner av tallene for flere år kalles hovedrevisjoner. Den forrige hovedrevisjonen ble gjennomført i 2011.

Hvorfor revisjon?

Hovedrevisjonen vi her presenterer, er en tilpasning til nye internasjonale retningslinjer for nasjonalregnskapet. Norge er i kraft av sitt EØS-medlemskap forpliktet til å følge EUs regelverk for nasjonalregnskap. Den siste versjonen ble endelig vedtatt i 2013 og tas nå i bruk av alle EU/EØS-landene. Nasjonalregnskapstallene er også endret av andre årsaker enn de rent definisjonsmessige. I noen tilfeller er nye kilder tatt i bruk, og for noen områder er beregningsmetodene forbedret.

Tallene fra og med 1995 og fram til og med 2012 er nå endelige, mens nasjonalregnskapet for 2013 er foreløpig. Tall tilbake til 1978 vil bli publisert i februar 2015 i forbindelse med at kvartalsvis nasjonalregnskap for 4. kvartal 2014 blir lagt fram.

Samlet sparing for Norge nær uendret

Blant de nye internasjonale anbefalingene er kapitalisering av kostnader ved forskning og utvikling (FoU), militære anskaffelser av våpen og større utstyr og kostnader ved fjerning av petroleumsinstallasjoner på norsk sokkel. Slike kostnader er ompostert fra løpende produktinnsats til investeringskostnader og øker derfor bruttonasjonalproduktet (BNP) og bruttonasjonalinntekten (BNI). Men fordi kapitalslit på den nye kapitalen også øker, blir hverken nettonasjonalprodukt (NNP) eller nasjonalinntekten påvirket i samme grad. For året 2011, som er siste årgang med endelige tall før revisjonen, er også netto formuesinntekter fra utlandet revidert ned. Samlet sett er nasjonalinntekten for Norge i dette året lavere enn før.

Videre er løpende overføringer til utlandet revidert opp, og disponibel inntekt for Norge er dermed ytterligere redusert. En nesten like stor nedjustering av totalt konsum gjør imidlertid at den samlede sparingen for Norge er lite revidert. En oppjustering av realinvesteringene, blant annet i FoU, har som motpost at Norges nettofinansinvesteringer overfor utlandet er på et noe lavere nivå enn tidligere beregnet. Tabellen "Produksjon og inntekt for Norge. 2011. Milliarder kroner" illustrerer revisjonene for Norge totalt med tall for 2011.

Inntektene til husholdninger og ideelle organisasjonernedjustert

For husholdningssektoren og ideelle organisasjoner har revisjonene for 2011 ført til en nedjustering av disponibel inntekt fra 1 187 milliarder til 1 128 milliarder kroner. Blant annet er næringsinntekter revidert ned og overføringer til utlandet justert opp på bakgrunn av ny utnyttelse av kilder. Her må det imidlertid også tas hensyn til at føringen av avkastning på forsikringskrav er endret ved at disse nå er trukket ut av disponibel inntekt og lagt til korreksjon for sparing i pensjonsfond. Summen av disponibel inntekt og korreksjon for sparing i pensjonsfond er justert ned 23 milliarder kroner, eller 1,9 prosent.

Tabell: Hovedtall for husholdninger og ideelle organisasjoner. 2011. Milliarder kroner.

Revisjon av konsum gav redusert sparing for husholdningene

Konsum i alt er også revidert ned, men ikke i like stor grad. Sparingen er dermed revidert ned med 18 milliarder kroner til 75 milliarder. Nettofinansinvesteringene i husholdningssektoren og ideelle organisasjoner er revidert ned med 19 milliarder kroner til 5 milliarder kroner. Se ellers tabell 2 som illustrerer revisjonene for husholdninger og ideelle organisasjoner med tall for 2011.

Revisjonene av disponibel inntekt og sparing medfører også revisjoner i spareraten for husholdninger og ideelle organisasjoner, det vil si forholdet mellom de to størrelsene, som er justert ned fra 7,8 prosent til 6,3 prosent for 2011.

Figur 1 viser revisjonene i de årlige spareratene etter 1995.