Årlig inntekts- og kapitalregnskap, nasjonalregnskap, 2010-2011

Disponibel inntekt for Norge var på 2 180 milliarder kroner i 2010, en oppjustering på nærmere 21 milliarder kroner fra de foreløpige tallene. Revisjonen skyldes hovedsakelig en tilsvarende oppjustering av bruttonasjonalproduktet (BNP). Konsumet er revidert opp med 4 milliarder kroner, og sparingen for Norge er dermed oppjustert nærmere 17 milliarder kroner. Sparing for Norge er beregnet til 532 milliarder kroner i 2010.

De reviderte foreløpige tallene for 2011viser at sparingen nå er beregnet til 656 milliarder kroner. Også oppjusteringen for 2011 skyldes i første rekke en oppjustering av BNP med 29 milliarder kroner, mens konsumet er 8 milliarder kroner høyere enn tidligere antatt.

Fortsatt vekst i disponibel realinntekt for Norge

Etter en sterk nedgang i 2009 har det de siste to årene vært en vekst i disponibel realinntekt for Norge. Disponibel realinntekt økte med 3,4 prosent fra 2009 til 2010, mens veksten fra 2010 til 2011 er beregnet til 6 prosent. Hovedårsaken til økningen fra 2010 til 2011 var bedring i bytteforholdet overfor utlandet. Prisutviklingen på olje og gass er viktig for utviklingen i bytteforholdet, og bidro med 4,7 prosentpoeng av veksten i disponibel realinntekt. Endringen i bytteforholdet bidro samlet sett med 4,5 prosentpoeng av veksten.

Lavere sparing i husholdningene

Disponibel inntekt for husholdningene i 2010 er nedjustert med 4,3 milliarder kroner. Det største bidraget til revisjonen kom fra lønnsinntektene, som er justert ned med 7,4 milliarder kroner. Effekten av denne revisjonen dempes imidlertid av at husholdningenes netto formuesinntekter for 2010 er oppjustert med om lag 9 milliarder kroner.

Husholdningenes sparing i 2010 har også blitt påvirket av at konsumet er oppjustert med 1,8 milliarder. Sparingen er dermed justert ned med om lag 5,5 milliarder i 2010. Spareraten i husholdningene var på 5,8 prosent, mot 6,3 prosent i de foreløpige anslagene.

Husholdningenes disponible inntekt i 2011 er revidert ned med 5,5 milliarder kroner. Nedjusteringen er i stor grad forårsaket av en nedjustering i lønnsinntektene og i husholdningenes formuesinntekter. Revisjonen i husholdningenes formuesinntekter skyldes i stor grad ny informasjon om mottatt aksjeutbytte i 2011. Inntektene fra næringsvirksomhet er justert opp med 1,8 milliarder kroner fra forrige publisering. Husholdningenes sparerate er beregnet til å være 7,3 prosent i 2011, en nedjustering på om lag 1 prosentpoeng fra tidligere anslag.

For mer om husholdningene, se kvartalsvis institusjonelt nasjonalregnskap .

Høy sparing i offentlig forvaltning

Endelige tall for 2010 i offentlig forvaltning er lite revidert sammenlignet med forrige publisering. Sparingen i offentlig forvaltning i 2010 var på 311 milliarder kroner. I 2011 er sparingen nedjustert med over 7 milliarder kroner fra de første anslagene og beregnet til 398 milliarder kroner. Nedjusteringen i statsforvaltningen kan i hovedsak forklares med høyere anslag på konsumet. Kommuneforvaltningen har lav sparing i motsetning til staten. Sparingen og nettofinansinvesteringen i kommunene har vært negativ de siste årene.

Lave nettofinansinvesteringer i foretakene

Endelige tall for 2010 viser at sparingen i foretakssektoren var på 156 milliarder kroner. Dette er en oppjustering på 23 milliarder kroner i forhold til forrige publisering. Foretakssektoren økte sparingen med 14 milliarder kroner fra 2010 til 2011. Nettofinansinvesteringer i 2010 var om lag 6 milliarder kroner. Dette er en nedjustering på 4 milliarder kroner fra det foreløpige anslaget.

Nettoinvesteringene var høyere enn sparingen i 2011. Dette medførte at foretakene hadde negative nettofinansinvesteringer, eller netto opplåning, på 5 milliarder kroner, noe som er omtrent det samme som tidligere anslått.