Utgifter til utdanning i Norge

Nesten all grunn- og videregående skole er kommunalt og fylkeskommunalt ansvar, noe som betyr at kommuneforvaltningen finansierer to tredeler av all utdanning i Norge. Statsforvaltningen bidrar direkte til å dekke 25 prosent av utdanningskostnadene, hovedsakelig knyttet til høyere utdanning. I denne analysen inngår også utgifter betalt av husholdninger og næringsliv. I utdanningsforløpet ser vi på grunnskole, videregående skole og høyere utdanning. I tillegg har vi med utgiftene til alle andre former for opplæring som kjøreskoler, folkehøyskoler, musikkskoler og voksenopplæring, eksempelvis språkkurs.

Tabell 1. Utgifter til utdanning, etter finansieringskilde.

Til tabellen

Tabell 2 viser utgiftene knyttet til de ulike utdanningsnivåene, og hvordan finansieringen fordeler seg på offentlige og private kilder. Husholdningene betaler for bøker, skrivesaker og semesteravgift for høyere utdanning. Det er også egenbetaling fra husholdningene på lavere utdanningsnivå, for eksempel skolepenger knyttet til private skoler og friskoler. I tillegg betaler husholdningene for annen utdanning, som kan være kjøreskoler, annen undervisning som eksempelvis folkehøyskoler og voksenopplæring mv. Til sammen bidrar husholdningene til å dekke 8 prosent av de totale utdanningskostnadene. Mesteparten av disse kostandene er fordelt på høyere utdanning og det vi har kalt annen utdanning. Egenbetalinger knyttet til grunn- og videregående skoler utgjør kun en liten del av husholdningenes betalinger.

Tabell 2. Utgifter til utdanning, etter finansieringskilde og utdanningsnivå. 2013

Til tabellen

Næringslivet dekker kostnader til kurs og opplæring for sine tilsatte. Det er kun det som kjøpes fra eksterne opplæringsinstitusjoner som er inkludert, mens intern kursvirksomhet som næringslivet står for selv, ikke er tatt hensyn til.

Hvilket utdanningsnivå koster mest?

I Norge går naturlig nok mest av utdanningsutgiftene til obligatorisk grunnskole, mens det brukes om lag like mye på videregående skole og høyere utdanning. Figur 1 viser totale utgifter til utdanning etter utdanningsnivå.

Utgiftene til utdanning per elev/student var i gjennomsnitt om lag 130 000 kroner i Norge i 2013. Dette inkluderer utgifter til grunnskole, videregående og høyere utdanning.

En elev i videregående skole kostet til sammenligning om lag 167 000 kroner, mens det ble brukt 15 prosent mindre på en student i høyere utdanning.

Tabell 3. Utgifter til utdanning per elev/student.

Til tabellen

 

Sammenlikning med andre land

OECD produserer årlig rapporten Education at a Glance. Rapporten gir en oversikt over ulike utdanningsindikatorer for OECD-landene. Rapporten har blant annet med utgifter til utdanning per elev/student. Tallgrunnlaget er imidlertid litt ulikt det som brukes i denne artikkelen. For eksempel er utgifter til forskning og utvikling (FoU) inkludert i denne internasjonale sammenlikningen, mens FoU ikke er inkludert i analysen for Norge som vi har sett ovenfor. Det endrer bildet en god del da om lag 30 prosent av OECD-landenes utgifter til høyere utdanning er FoU, ifølge Education at a Glance.

I OECD-rapporten er tallene for Norge basert på offentlige regnskaper for grunnskole og videregående skole. For høyere utdanning har de, i tillegg til de offentlige regnskapene, med regnskap for private høyskoler.

Figuren sammenligner utgifter til utdanning per elev/student etter at de er regnet om til kjøpekraftsjusterte USD. Det vil si at utgiftene er omregnet til en felles valuta og justert for forskjeller i kjøpekraft.

 ¹ Kun offentlige institusjoner for høyere utdanning. ² Kun offentlige institusjoner. ³ Omfatter offentlige grunnskoler og videregående skoler, samt både offentlige og private høyskoler/universitet. Fagskoler er ikke inkludert.

Tallene fra OECD viser at Norge har de fjerde høyeste utdanningsutgiftene per elev, bare Luxembourg, Sveits og USA har høyere. Felles for disse landene og Norge er at utgiftene per elev/student var over 15 000 kjøpekraftsjusterte USD i 2013. I denne sammenheng må man være oppmerksom på at Luxembourgs tall omfatter kun offentlig institusjoner for høyere utdanning. Sveits har med alle offentlige utdanningsinstitusjoner. Og utgiftene for Norge og USA omfatter offentlige grunnskoler og videregående skoler, samt offentlige og private høyskoler og universitet. Rikere land vil ha anledning til å bruke mer på utdanning enn fattige land.