Styrketrening stadig mer populært

Publisert:

Fire av fem nordmenn trente minst én gang i uka i 2019. Det fysiske aktivitetsnivået i befolkningen har vært stabilt de siste årene, men har økt blant eldre. Styrketrening står for stadig mer av den totale aktiviteten.

Resultatene fra Levekårsundersøkelsen 2019 viser at 80 prosent av befolkningen i alderen 16 år eller eldre trener minst én gang i uka, viser statistikken Idrett og friluftsliv, levekårsundersøkelsen.

Sammenliknet med tidligere undersøkelser har aktivitetsnivået økt for deretter å stabilisere seg de siste årene: Mellom 2001 og 2007 trente mellom 66-73 prosent ukentlig, mens andelen har ligget på rundt 80 prosent siden 2013.

For de siste årene ser vi likevel endringer i hvilke aktiviteter folk velger å drive med. Særlig styrketrening har fortsatt å øke i popularitet. I 2019 oppga 46 prosent å ha trent styrketrening det siste året, mot 18 prosent i 2001.

Mulige årsaker til den økte utbredelsen av styrketrening inkluderer en større kunnskap om positive effekter, bedre treningstilbud på arbeidsplasser og offentlige institusjoner, samt en vekst i private treningssentre som legger til rette for ulike former for styrketrening. 

Figur 1. Andel som trener eller mosjonerer minst en gang i uka, etter alder

2001 2004 2007 2013 2016 2019
Alle aldre 66 73 73 82 83 80
16-24 år 70 79 84 86 87 84
25-44 år 66 74 71 81 85 80
45-66 år 68 75 77 84 84 81
67 år eller eldre 55 62 59 77 75 76

Eldre trener mer

Tallene for 2019 viser også at forskjeller i aktivitetsnivå mellom yngre og eldre personer er mindre enn ved tidligere målinger. Hos personer som er 67 år eller eldre svarer nå 76 prosent at de trener minst en gang i uka, mot 80-84 prosent i de yngre aldersgruppene.

Styrketrening som aktivitetsform er aller mest populært blant personer i alderen 16-24 år. I dette alderssegmentet oppgir 78 prosent å ha drevet med styrketrening det siste året. Økningen i antall personer som driver med styrketrening er imidlertid størst blant personer som er 67 år eller eldre: fra 3-6 prosent blant de spurte i 2001-2007 til 24 prosent i 2019. 

Figur 2 . Andel som driver med styrketrening, etter alder

2001 2004 2007 2013 2016 2019
Alle aldre 18 24 30 39 40 46
16-24 år 44 57 64 73 73 78
25-44 år 21 30 33 49 49 54
45-66 år 8 15 21 32 32 38
67 år eller eldre 3 3 6 12 15 24

Litt flere kvinner trener styrke

Kvinner og menn trener omtrent like mye, men driver ofte med forskjellige aktiviteter. Kvinner deltar oftere enn menn på gruppetrening, og også styrketrening er litt mer utbredt blant kvinner enn menn.

For jogging, en av de mest populære aktivitetsformene, er det også kjønnsforskjeller: Blant menn oppgir 43 prosent å ha jogget de siste 12 månedene, mot 35 prosent blant kvinner. Flere menn enn kvinner deltar også i fotball. I andre populære aktiviteter, som langrenn, spinning eller løping på tredemølle, er kjønnsforskjellene mindre. 

Figur 3. Andel av befolkningen 16 år og eldre som har drevet med ulike aktiviteter siste 12 md., etter type aktivitet og kjønn

Styrketrening Jogging Spinning eller tredemølle Langrenn Gruppetrening Fotball
Menn 44 43 36 37 8 20
Kvinner 47 35 37 36 27 7

Høyt utdannede trener mest

Resultatene viser også at det er en klar sammenheng mellom utdannelse og aktivitetsnivå. Mens 90 prosent av alle med universitets- eller høgskoleutdannelse trener eller mosjonerer minst én gang i uka, gjelder dette 74 prosent av alle med grunnskoleutdannelse. Det er også stor forskjell mellom disse gruppene i andelen som aldri trener eller mosjonerer: fra 2 prosent blant de med universitets- eller høgskoleutdanning, til 11 prosent blant personer med grunnskoleutdanning.

Det er også regionale forskjeller når det gjelder hvor populært styrketrening er. Andelen er størst i Oslo og Akershus, hvor 55 prosent har drevet med styrketrening det siste året. I Trøndelag oppgir 48 prosent det samme. Andelene som har drevet med styrketrening er lavere i de andre landsdelene (Østlandet ellers, Agder og Rogaland, Vestlandet og Nord-Norge), og ligger på 41-44 prosent.

Mer om Levekårsundersøkelsen 2019

Levekårsundersøkelsen er en intervjuundersøkelse blant et representativt utvalg av den norske befolkningen som er 16 år eller eldre. Undersøkelsen har ingen øvre aldersgrense. Undersøkelsen gjennomføres som telefonintervju, og i alt 6080 personer svarte på undersøkelsen.

Kontakt