Høyt utdannede har oftest vaskehjelp

Privat rengjøringshjelp er forholdsvis lite utbredt i Norge. Ifølge Tidsbruksundersøkelsen 2000 gjør bare 4 prosent av befolkningen 16-79 år bruk av slike tjenester, og andelen er den samme for kvinner og menn.

Det er forholdsvis liten forskjell mellom folk i ulike familiefaser når det gjelder andel med rengjøringshjelp, og ingen av fasene peker seg ut ved spesielt omfattende bruk av slike tjenester (tabell 1). Mange småbarnsforeldre har store forpliktelser både hjemme og på jobben, og det er også i aldersgrupper som gjerne har små barn at vi finner den mest markerte nedskjæringen av tiden til husarbeid på 1990-tallet. Eksempelvis bruker kvinner i alderen 35-44 år i gjennomsnitt om lag 4½ time mindre til husarbeid per uke enn kvinner i tilsvarende alder gjorde i 1990, og økningen i menns husarbeidstid oppveier ikke på langt nær nedgangen blant kvinner. Det har også vært en betydelig økning av tiden til inntektsgivende arbeid blant kvinner i denne aldersgruppen. Likevel har bare 6 prosent av gifte/samboende småbarnsforeldre privat rengjøringshjelp, og dette er omtrent samme andel som på begynnelsen av 1990-tallet.

Mødre med høy inntekt og lang utdanning har oftest rengjøringshjelp

Selv om forholdsvis få foreldre kjøper hjelp til rengjøringsarbeidet, er det stor variasjon mellom grupper. Tabell 2 og figuren til høyre viser andeler med slik hjelp blant gifte/samboende mødre med barn under 20 år boende hjemme, fordelt etter en del kjennetegn. Ikke uventet er det en klar sammenheng mellom husholdningens inntekt og kjøp av slike tjenester. Andelen med rengjøringshjelp stiger klart med nivået på inntekten. Blant mødre i husholdninger med en inntekt etter skatt på minst 600 000 kroner har 14 prosent rengjøringshjelp, mens dette bare gjelder 1 prosent av dem med inntekt under 400 000 kroner. Det er også en klar sammenheng mellom utdanningsnivå og kjøp av rengjøringshjelp: Mødre med lang utdanning har slike tjenester oftere enn andre. Videre er det en tendens til at mødre med lang arbeidstid oftere har rengjøringshjelp enn dem som bruker mindre tid i yrkeslivet, og at mødre i de store byene oftere har slike tjenester enn dem som bor i spredtbygde områder.

Slike sammenhenger mellom to og to kjennetegn, for eksempel mellom kjøp av rengjøringshjelp og type bostedsstrøk, kan være vanskelige å tolke. Kanskje er det ikke bostedsstrøket i seg selv, men det at mødre i tettbygde og spredtbygde strøk skiller seg systematisk fra hverandre på andre områder, for eksempel når det gjelder inntekt, som ligger bak sammenhengen mellom bostedsstrøk og bruk av rengjøringshjelp? Analyser som tar hensyn til flere mulige forklaringsfaktorer samtidig, viser at det først og fremst er husholdningsinntekten og utdanningsnivået som har betydning for bruken av rengjøringshjelp blant mødre. Det at mødre med lang arbeidstid oftere enn andre kjøper rengjøringshjelp, bunner i at de har høyere inntekt enn andre. Når mødre i store byer oftere har rengjøringshjelp enn dem i spredtbygde områder, bunner dette i stor grad i at mødre i tettbygde strøk gjennomgående har høyere husholdningsinntekt og lengre utdanning enn dem i spredtbygde områder.

10 timer i måneden

Omfanget av de rengjøringstjenester som kjøpes, ser for det meste ut til å være forholdsvis beskjedent. I undersøkelsen ble de som oppga å ha privat hjelp hjemme, spurt hvor mange timer dette dreide seg om per måned. Gjennomsnittet var 9,8 timer per måned, eller om lag 2½ time per uke (se tabellen under). Dette gjennomsnittet gjelder for alle med hjelp, og ikke bare for mødre. 20 prosent hadde hjelp 1-5 timer per måned, mens 15 prosent hadde hjelp minst 16 timer per måned. Nærmere 50 prosent hadde hjelp 6-10 timer per måned.

Timepris: 113 kroner

De som kjøpte hjelp i huset, ble også spurt hvor mye husholdningen betalte for denne hjelpen per måned. Ved å dividere det beløpet som ble oppgitt med antall timer hjelp per måned, kan det beregnes en timepris. Kroneverdien gjelder for det året opplysningene ble gitt, og undersøkelsen løp i tiden februar 2000-februar 2001. I gjennomsnitt betaler brukerne av privat rengjøringshjelp 113 kroner per time (se tabell under). 23 prosent betaler inntil 80 kroner per time, kun 12 prosent betaler over 150 kroner, mens halvparten betaler 81-100 kroner. Det er selvsagt en viss usikkerhet ved disse tallene. Det kan være uvant for enkelte å skulle angi betalingen for rengjøringshjelp per måned. Videre er beregningene basert på forholdsvis få observasjoner, og dessuten var det noen som ikke besvarte spørsmålet om betaling. Likevel er det rimelig å konkludere med at den prisen som betales, for de fleste ser ut til å ligge nærmere det svarte enn det hvite markedet for rengjøringstjenester.

Tabeller:

• Tabell 1 Andel med privat rengjøringshjelp blant kvinner og menn i ulike familiefaser. Prosent
• Tabell 2 Andel med privat rengjøringshjelp blant gifte/samboende mødre med barn under 20 år, i ulike grupper. Prosent