220696
/jord-skog-jakt-og-fiskeri/statistikker/binfo/aar
220696
Gårdbrukere får stadig mer gjeld
statistikk
2016-02-05T10:00:00.000Z
Jord, skog, jakt og fiskeri;Inntekt og forbruk
no
binfo, Gårdbrukernes inntekter og gjeld, jordbruksinntekt, næringsinntekt, bønderJordbruk, Inntekt og formue , Jord, skog, jakt og fiskeri, Inntekt og forbruk
false
Gårdbrukerne hadde i alt 76,5 milliarder kroner i gjeld i 2014, en økning på 2,7 milliarder kroner fra året før. Per bruker utgjorde gjelda 1,9 millioner kroner. Om lag 13 prosent av gårdbrukerne hadde mer enn 4 millioner kroner i gjeld.

Gårdbrukernes inntekter og gjeld2014

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Gårdbrukere får stadig mer gjeld

Gårdbrukerne hadde i alt 76,5 milliarder kroner i gjeld i 2014, en økning på 2,7 milliarder kroner fra året før. Per bruker utgjorde gjelda 1,9 millioner kroner. Om lag 13 prosent av gårdbrukerne hadde mer enn 4 millioner kroner i gjeld.

Gårdbrukernes inntekt og gjeld
2014Endring i prosent
2013 - 20142009 - 2014
Jordbruksbedrifter med personlig bruker (antall)40 557-1,5-8,8
 
Gjennomsnittlig inntekt for brukere (kroner)602 0005,834,2
Lønnsinntekt255 4005,127,7
Næringsinntekt fra jordbruk173 7005,227,4
Andre næringsinntekter71 6003,027,2
Pensjoner48 1006,983,6
Kapitalinntekter o.l.53 20014,478,5
 
Gjennomsnittlig gjeld for brukere (kroner)1 886 0005,1..

Jordbruksbedriftene varierer mye i størrelse og produksjon, her inngår alt fra hobbypreget produksjon til bedrifter med millionomsetning. Dette er den viktigste årsaken til variasjon i næringsinntekter og gjeld. I 2014 hadde gårdbrukerne en samlet gjeld på 76,5 milliarder kroner. Dette utgjorde 1,9 millioner kroner per gårdbruker, en økning på drøyt 5 prosent per bruker fra året før. Tallene omfatter både privat gjeld og næringsgjeld. I alt 19 prosent av gårdbrukerne hadde mindre enn 100 000 kroner i gjeld, mens knapt 13 prosent hadde 4 millioner kroner eller mer i gjeld. Renteutgiftene for 2014 utgjorde nær 3 milliarder kroner, eller 73 200 kroner per bruker. Tar en med tall for ektefelle/samboer, øker gjeld og renteutgifter til totalt henholdsvis 87,3 og 3,5 milliarder kroner.

Driftsformen betyr mye for gjelda

Jordbruksbedriftene blir klassifisert etter driftsformer. Gjelda per bruker varierte fra 1,1 millioner kroner på bruk med driftsformen sau og til 4,9 millioner kroner for brukerne med driftsformene blandet husdyrproduksjon og svin/fjørfe. Om lag 51 prosent av brukerne med svin/fjørfe hadde mer enn 4 millioner kroner i gjeld. Tilsvarende andel for brukere med driftsformen sau var 4 prosent.

Jordbruksinntektene opp på Østlandet

I 2014 var næringsinntekta fra jordbruket 174 000 kroner per bruker, dette er snaut 9 000 kroner mer enn året før. For de 28 800 gårdbrukerne som hadde positiv næringsinntekt fra jordbruk, var den gjennomsnittlige jordbruksinntekta 244 000 kroner. Totalt utgjorde jordbruksinntekt 29 prosent av samlet bruttoinntekt for gårdbrukerne.

Gode vekstforhold på Østlandet i 2014 var antagelig hovedgrunnen til en økning i jordbruksinntektene på mellom 14 000 og 40 000 kroner per bruker i fem av Østlandsfylkene. De øvrige fylkene hadde små endringer sammenlignet med året før. Gårdbrukerne med driftsformen blandet husdyrproduksjon hadde størst økning i næringsinntekta fra jordbruket med 46 000 kroner, mens driftsformen storfe kjøttproduksjon fikk redusert jordbruksinntekten med 8 000 kroner. For de andre driftsformene var det små endringer. Gårdbrukere med driftsformene svin/fjørfe og blandet husdyrproduksjon hadde de største jordbruksinntektene med i gjennomsnitt 411 000 kroner og 394 000 kroner.

Bare 7 prosent av kornprodusentene og 14 prosent av brukerne med sau hadde jordbruket som hovedinntektskilde. For brukere med driftsformen storfe kombinert produksjon hadde 3 av 4 jordbruket som viktigste inntektskilde. Også for gårdbrukerne med driftsformene storfe melkeproduksjon, blandet husdyrproduksjon og svin/fjørfe hadde mer enn halvparten jordbruket som hovedinntektskilde.

Økning i bruttoinntekten

Gårdbrukerne hadde en gjennomsnittlig bruttoinntekt i 2014 på 602 000 kroner, en økning på 33 000 kroner fra året før. Bruttoinntekten fordelte seg med 304 000 kroner i inntekter fra lønn og pensjoner, 245 000 kroner fra næringsinntekter totalt og 53 000 kroner fra kapitalinntekter.

Kvinnelige gårdbrukere har mindre gjeld og lavere inntekt

Om lag 15 prosent av de personlige brukerne er kvinner. På bruk der gårdbrukeren er kvinne var det i 2014 en bruttoinntekt på 466 000 kroner og næringsinntekt fra jordbruk på 111 000 kroner per bruker. For de mannlige brukerne var tilsvarende tall 626 000 kroner og 185 000 kroner. Kvinnene hadde i gjennomsnitt 1,44 millioner kroner i gjeld mot 1,97 millioner kroner for menn. Kvinneandelen var størst på bruk med driftsformene sau og øvrige grovfôrdyr, med 19 og 26 prosent av brukerne. Lavest kvinneandel var det på bruk med kombinert storfeproduksjon der i underkant av 10 prosent av brukerne var kvinner.

 

Disse inngår i statistikkgrunnlagetÅpne og lesLukk

Statistikken bygger på opplysninger fra skattestatistikk for personer og omfatter jordbruksbedrifter (gårdsbruk) drevet av personlig bruker. Av i alt 44 794 jordbruksbedrifter i 2012 inngår 42 142 med personlig bruker i statistikkgrunnlaget.

Fradrag som blant annet renteutgifter, er ikke trukket fra inntektene. Datamaterialet som statistikken bygger på gir ikke mulighet til å skille mellom næringsgjeld og privatgjeld.

GjeldÅpne og lesLukk

Datamaterialet som statistikken bygger på, gir ikke mulighet til å skille mellom næringsgjeld og privatgjeld.

RenteutgifterÅpne og lesLukk

Fradrag som blant annet renteutgifter, er ikke trukket fra inntektene.

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB