166543
/jord-skog-jakt-og-fiskeri/statistikker/binfo/aar
166543
Gårdbrukernes gjeld øker
statistikk
2015-03-06T10:00:00.000Z
Jord, skog, jakt og fiskeri;Inntekt og forbruk
no
binfo, Gårdbrukernes inntekter og gjeld, jordbruksinntekt, næringsinntekt, bønderJordbruk, Inntekt og formue , Jord, skog, jakt og fiskeri, Inntekt og forbruk
false
Statistikken viser bl.a. gårdsbrukenes inntekter fra jordbruk og husdyrhold fordelt på de forskjellige driftsformene. Gårdbrukerne hadde i alt 73,9 milliarder kroner i gjeld i 2013.

Gårdbrukernes inntekter og gjeld2013

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Gårdbrukernes gjeld øker

Gårdbrukerne hadde i alt 73,9 milliarder kroner i gjeld i 2013. Dette er en økning på 3,5 milliarder kroner fra året før. Gjennomsnittsgjelden per bruker utgjorde 1,8 millioner kroner. Nær halvparten av brukerne med driftsformen svin og fjørfe hadde mer enn 4 millioner kroner i gjeld.

Gårdbrukernes inntekt og formue.
2013Endring i prosent
2012 - 20132008 - 2013
Jordbruksbedrifter med personlig bruker (antall)41 161-2,3-9,6
 
Gjennomsnittlig inntekt for brukere (kroner)569 2004,221,6
Lønnsinntekt243 1005,426,8
Næringsinntekt fra jordbruk165 1001,712,0
Andre næringsinntekter69 5000,419,6
Pensjoner45 0007,990,7
Kapitalinntekter o.l.46 5008,6-1,3

Jordbruksbedriftene varierer mye i størrelse og produksjon, her inngår alt fra hobbypreget produksjon til bedrifter med millionomsetning. Dette er den viktigste årsaken til variasjonen i næringsinntekt og gjeld. I 2013 hadde gårdbrukerne en samlet gjeld på 73,9 milliarder kroner. Dette utgjorde 1,8 millioner kroner per gårdbruker og innebærer en økning fra året før på drøyt 7 prosent per bruker. Jordbruksbedriftene blir klassifisert etter type produksjon til ulike driftsfomer. Gjelden per bruker varierte fra 1,1 millioner kroner på bruk med driftsformen sau til 4,7 millioner kroner for driftsformen svin og fjørfe. I alt 19 prosent av gårdbrukerne hadde mindre enn 100 000 kroner i gjeld, mens nærmere 12 prosent hadde en gjeld på 4 millioner kroner eller mer. De samlede renteutgiftene for 2013 utgjorde 2,9 milliarder kroner, det vil si drøyt 70 000 kroner per bruker.

Økning i bruttoinntekten

Gårdbrukerne hadde 569 000 kroner i gjennomsnittlig bruttoinntekt i 2013. Det innebærer en økning på 23 000 kroner fra året før. Bruttoinntekten fordelte seg med 288 000 kroner i inntekter fra lønn og pensjoner, 235 000 kroner fra næringsinntekter totalt og 46 000 kroner fra kapitalinntekter. Næringsinntekten fra jordbruk for alle 41 200 personlige gårdbrukere var i gjennomsnitt 165 000 kroner. Næringsinntekten fra jordbruk utgjorde 29 prosent av samlet bruttoinntekt i 2013. For de 29 000 gårdbrukerne som hadde positiv næringsinntekt fra jordbruk, var den gjennomsnittlige jordbruksinntekten 235 000 kroner. Brukerne med driftsformen storfe melkeproduksjon hadde den laveste bruttoinntekten blant driftsformene med 504 000 kroner. Høyest bruttoinntekt, 705 000 kroner, hadde brukerne med driftsformen blandet planteproduksjon.

Ulik inntektsutvikling for de forskjellige driftsformene

Brukerne med driftsformene blandet husdyrproduksjon eller kombinert plante- og husdyrproduksjon hadde fra 2012 til 2013 en nedgang i næringsinntekten fra jordbruket på respektive 19 000 og 10 000 kroner. For brukerne med driftsformene storfe kjøttproduksjon, storfe kombinert produksjon eller blandet planteproduksjon var det en inntektsøkning på mellom 14 000 kroner og 25 000 kroner. For øvrige driftsformer var det mindre endringer.

Gårdbrukere med korn og med sau hadde de laveste næringsinntektene fra jordbruk i 2013 med en gjennomsnittsinntekt på henholdsvis 73 000 kroner og 85 000 kroner. Bare 7 prosent av kornprodusentene og 14 prosent av gårdbrukerne med sau hadde jordbruket som hovedinntektskilde, for disse utgjorde jordbruksinntektene respektive 11 og 17 prosent av bruttoinntekten. For gårdbrukere med driftsformene storfe melkeproduksjon eller storfe kombinert produksjon utgjorde jordbruksinntekten respektive 62 og 68 prosent av bruttoinntekten. For gårdbrukere med driftsformen svin og fjørfe var det litt nedgang i jordbruksinntektene, men med et gjennomsnitt på 382 000 kroner var dette den driftsformen som hadde høyest jordbruksinntekt i 2013.

Kvinnelige gårdbrukere har mindre gjeld og mindre inntekter

På drøyt 14 prosent av gårdsbrukene er det kvinnelig gårdbruker. I 2013 var kvinneandelen størst på bruk med driftsformene sau og øvrige grovfôrdyr, med respektive 18 og 25 prosent av brukerne. Minst kvinneandel var det på bruk med kombinert storfeproduksjon med i underkant av 8 prosent kvinnelige brukere. På bruk der gårdbrukeren er mann, var det i 2013 en gjennomsnittlig bruttoinntekt på 590 000 kroner og næringsinntekt fra jordbruk på 175 000 kroner. For de kvinnelige brukerne var tilsvarende tall 446 000 kroner og 106 000 kroner. Kvinnene hadde i gjennomsnitt 1,36 millioner kroner i gjeld mot 1,87 millioner kroner for mennene.

Disse inngår i statistikkgrunnlaget

Statistikken bygger på opplysninger fra skattestatistikk for personer og omfatter jordbruksbedrifter (gårdsbruk) drevet av personlig bruker. Av i alt 43 726 jordbruksbedrifter i 2013 inngår 41 161 med personlig bruker i statistikkgrunnlaget.

RenteutgifterÅpne og lesLukk

Fradrag som blant annet renteutgifter, er ikke trukket fra inntektene.

GjeldÅpne og lesLukk

Datamaterialet som statistikken bygger på, gir ikke mulighet til å skille mellom næringsgjeld og privatgjeld.

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB