92256
/jord-skog-jakt-og-fiskeri/statistikker/binfo/aar
92256
Gårdbrukernes inntekter økte med 5 prosent
statistikk
2013-03-08T10:00:00.000Z
Jord, skog, jakt og fiskeri;Inntekt og forbruk
no
binfo, Gårdbrukernes inntekter og gjeld, jordbruksinntekt, næringsinntekt, bønderJordbruk, Inntekt og formue , Jord, skog, jakt og fiskeri, Inntekt og forbruk
false

Gårdbrukernes inntekter og gjeld2011

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Gårdbrukernes inntekter økte med 5 prosent

Gårdbrukerne hadde en gjennomsnittlig bruttoinntekt på 511 000 kroner i 2011. Dette er en økning på 26 500 kroner, eller 5 prosent, fra året før. Gjennomsnittlig næringsinntekt fra jordbruk var 154 000 kroner, noe som utgjorde 30 prosent av samlet bruttoinntekt i 2011.

Gårdbrukernes inntekt og formue.
2011Endring i prosent
2010 - 20112006 - 2011
Jordbruksbedrifter med personlig bruker (antall)42 788-1,9-11,3
 
Gjennomsnittlig inntekt for brukere (kroner)511 3005,535,8
Lønnsinntekt218 2005,236,6
Næringsinntekt fra jordbruk154 000-0,531,4
Andre næringsinntekter63 8007,628,4
Pensjoner36 30023,988,1
Kapitalinntekter o.l.38 90015,126,7

Jordbruksbedriftene varierer mye i størrelse og produksjon, her inngår alt fra hobbypreget produksjon til bedrifter med millionomsetning. Dette er den viktigste årsaken til variasjon i næringsinntekt og gjeld. Gårdbrukernes gjennomsnittlige bruttoinntekt i 2011 fordelte seg med 255 000 kroner i inntekter fra lønn og pensjoner, 218 000 kroner fra næringsinntekter totalt og 39 000 kroner fra kapitalinntekter. For alle 42 800 personlige brukere utgjorde næringsinntektene fra jordbruket i gjennomsnitt 154 000 kroner. For de 30 500 gårdbrukerne som hadde positiv næringsinntekt var den gjennomsnittlige jordbruksinntekten på 216 000 kroner. Andelen brukere uten positiv jordbruksinntekt utgjorde 29 prosent i 2011 mot 26 prosent i 2010.

Store fylkesvise inntektsforskjeller

I 2011 hadde gårdbrukerne i Vestfold den høyeste bruttoinntekten med 644 000 kroner, fulgt av brukerne i Akershus med 635 000 kroner. Lavest bruttoinntekt hadde brukerne i Troms med 426 000 kroner. Dette er 34 prosent lavere inntekt enn for brukerne i Vestfold. Brukerne i Rogaland og Nord-Trøndelag hadde høyest gjennomsnittlig jordbruksinntekt med drøyt 210 000 kroner, mens nederst på skalaen lå Telemark med 87 000 kroner.

Lav jordbruksinntekt i kornproduksjon

Jordbruksbedriftene blir delt inn i grupper etter type produksjon, også kalt driftsformer . Brukerne med driftsformen korn- og oljevekster hadde den laveste næringsinntekten fra jordbruk i 2011. Jordbruksinntekten for denne driftsformen ble redusert med 15 prosent, til 66 000 kroner, fra 2010 til 2011. Hele 43 prosent av brukerne var uten positiv næringsinntekt fra jordbruk, mot 35 prosent året før. Bare 8 prosent av kornprodusentene hadde jordbruk som hovedinntektskilde i 2011. Brukerne med kornproduksjon hadde i snitt den høyest lønnsinntekten blant driftsformene, med 320 000 kroner, og den tredje høyeste bruttoinntekten i alt med 594 000 kroner. De lave korninntektene i 2011 skyldes i hovedsak at kornavlingene var betydelig lavere og hadde dårligere kvalitet enn året før.

Gårdbrukere med melkeproduksjon hadde en økning i jordbruksinntekten med 2 prosent, til 284 000 kroner, fra 2010 til 2011. Melkeprodusentene hadde den laveste bruttoinntekten blant driftsformene med 443 000 kroner, om lag 200 000 kroner lavere enn for brukerne med driftsformen svin og fjørfe. Brukere med driftsformene storfe kjøttproduksjon og sau hadde omtrent samme jordbruksinntekt i 2011 som i 2010. For gårdbrukere med driftsformen svin og fjørfe økte jordbruksinntekten med 28 000 kroner fra 2010 til 2011. Med et gjennomsnitt på 368 000 kroner i 2011 var det denne driftsformen som hadde høyest jordbruksinntekt. Disse brukerne hadde også den høyeste bruttoinntekten med 642 000 kroner per bruk.

Mest gjeld for brukere med driftsformen svin og fjørfe

I 2011 hadde gårdbrukerne en samlet gjeld på 66,5 milliarder kroner, og dette utgjorde et gjennomsnitt på 1,6 millioner kroner per gårdbruker. Gjelden varierte fra drøyt 900 000 kroner per bruker med driftsformen sau til 4,1 millioner kroner per bruker med driftsformen svin og fjørfe. Brukerne i Østfold, Vestfold og Rogaland hadde mest gjeld på om lag 2,1 millioner kroner per bruker, mens brukerne i Sogn og Fjordane hadde minst gjeld med 890 000 kroner. I alt hadde 19 prosent av gårdbrukerne mindre enn 100 000 kroner i gjeld, mens 9 prosent hadde mer enn 4 millioner kroner i gjeld. Renteutgiftene for 2011 utgjorde i alt 2,5 milliarder kroner, dette var et gjennomsnitt på 59 500 kroner per bruker.

Om statistikkgrunnlagetÅpne og lesLukk

Statistikken bygger på opplysninger fra skattestatistikk for personer og omfatter jordbruksbedrifter (gårdsbruk) drevet av personlig bruker. Av i alt 45 612 jordbruksbedrifter i 2011 inngår 42 788 i statistikkgrunnlaget.

Fradrag som blant annet renteutgifter er ikke trukket fra inntektene. Datamaterialet som statistikken bygger på, gir ikke mulighet til å skille mellom næringsgjeld og privatgjeld.

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB