9151_om_not-searchable
/inntekt-og-forbruk/statistikker/ifhus/aar
9151_om
statistikk
2019-12-16T08:00:00.000Z
Inntekt og forbruk;Innvandring og innvandrere
no
true

Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger2018

Innhold

Om statistikken

Definisjoner

Navn og emne

Navn: Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger
Emne: Inntekt og forbruk

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for inntekts- og levekårsstatistikk

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Begrepene som er gitt her, er forklart i hht. den betydning de har i denne statistikken. Disse forklaringene kan avvike fra den allmenne definisjonen av begrepene.

Husholdning / privathusholdning

Som en husholdning regnes alle personer som er fast bosatt i boligen og som har felles husholdningsøkonomi. Statistikken omfatter bare personer i privathusholdninger. Privathusholdninger inkluderer ikke personer som er registrert bosatt på institusjon.

Studenthusholdning

En studenthusholdning er definert som en husholdning der hovedinntektstaker ikke er definert som primært yrkestilknyttet eller trygdemottaker, men mottar studielån fra Lånekassen.

Hovedinntektstaker

Hovedinntektstaker er den personen i husholdningen som har fått registrert høyest samlet inntekt før skatt. I de tilfellene der det ikke er noen inntektstakere i husholdningen, er eldste person hovedinntektstaker.

Samlet inntekt

Summen av yrkesinntekter, kapitalinntekter, skattepliktige og skattefrie overføringer i løpet av kalenderåret. Fastsatt skatt og andre negative overføringer er ikke trukket fra.

Inntekt etter skatt

Samlet inntekt der fastsatt skatt og negative overføringer er trukket fra.

Yrkesinntekter

Yrkesinntekter er summen av lønnsinntekter og næringsinntekter i løpet av kalenderåret. Sykepenger og foreldrepenger er ikke inkludert i yrkesinntekt etter 2006.

Næringsinntekter

Næringsinntekter er overskudd fra næringsvirksomhet.

Kapitalinntekter

Kapitalinntekter omfatter renteinntekter, aksjeutbytte, realisasjonsgevinster og andre typer kapitalinntekter i løpet av kalenderåret. Til fradrag kommer årets realisasjonstap.

Skattepliktige overføringer

Skattepliktige overføringer omfatter pensjoner fra folketrygden, uføretrygd, arbeidsavklaringspenger (AAP), tjenestepensjon, avtalefestet pensjon (AFP), dagpenger ved arbeidsledighet, sykepenger og foreldrepenger. Før 2006 inngikk syke- og foreldrepenger i yrkesinntekt.

Skattefrie overføringer

Skattefrie overføringer omfatter stønader som f. eks. barnetrygd, bostøtte, studiestipend, sosialhjelp, grunn- og hjelpestønad, engangsstønad ved fødsel og adopsjon, registrerte barnebidrag og kontantstøtte. Barnebidrag betalt gjennom private avtaler registreres ikke, og er derfor ikke med i statistikkgrunnlaget.

Fastsatt skatt og negative overføringer

Inntekts- og formuesskatt til stat og kommune og negative overføringer i løpet av kalenderåret. Negative overføringer er for eksempel pensjonspremier i arbeidsforhold og betalt barnebidrag gjennom offentlig ordning.

Beregnet realkapital

Beregnet verdi av eiendom, anlegg, eiendeler mv. For primær- og sekundærboliger, næringseiendom, skog og gårdsbruk gjelder beregnet markedsverdi. For annen fast eiendom, driftsløsøre og andre eiendeler i næring samt innbo og løsøre gjelder skattemessig formuesverdi.

Primærbolig

Er den bolig hvor eier har folkeregistrert adresse ved årets utgang. Verdsetting er beregnet markedsverdi. Man kan kun eie én primærbolig. I inntekts- og formuesstatistikken regnes ikke våningshus på gårdsbruk som primærbolig.

Sekundærbolig

Bolig man eier som ikke er primærbolig. Dette gjelder blant annet pendlerbolig, utleiebolig og helårsbolig brukt som fritidsbolig. Verdsetting er beregnet markedsverdi. Hytter og fritidsboliger regnes ikke som sekundærbolig.

Beregnet bruttofinanskapital

Omfatter bankinnskudd, andeler i aksje-, obligasjons- og pengemarkedsfond, aksjer, formue i aksjesparekonto, obligasjoner og andre verdipapirer.  

Før 2008 ble det gitt en rekke rabatter vedrørende verdsettingen av børsnoterte aksjer og ikke-noterte aksjer, aksjefond, grunnfondsbevis mv. I formuesstatistikken er disse verdiene satt lik ligningsverdi. 

Mellom 2008 og 2016 ble det ikke gitt aksjerabatter. Ligningsverdier vil dermed være tilnærmet lik markedsverdier.

I 2017 og 2018 er det på nytt innført aksjerabatter i beskatningen av slik finansformue. I disse årene er verdiene i formuesstatistikken imidlertid oppjustert til antatt markedsverdier eller omsetningsverdier.

Beregnet bruttoformue

Summen av beregnet realkapital og beregnet bruttofinanskapital.

Gjeld

Omfatter gjeld til fordringshavere samt andel av boligselskapets gjeld for eiere i borettslag. Det er fra 2017 oppgitt markedsverdi av gjeld med skattemessige verdsettelsesrabatter. Før 2017 var det ingen forskjell mellom skattepliktig gjeld og markedsverdi av gjeld.

I 2017 og 2018 ble det innført en forholdsmessig reduksjon i sum gjeld som trekkes fra i beregning av formuesskatt, der reduksjonen avhenger av hvilke formuesobjekter en eier.

I inntekts- og formuesstatistikken er det imidlertid sum gjeld før eventuell gjeldsreduksjon som inngår i formuesdefinisjonen.

Beregnet nettoformue

Beregnet bruttoformue fratrukket gjeld.

Medianinntekten

Det inntektsbeløpet som deler en fordeling i to like store grupper, etter at inntekten er sortert stigende (eller synkende). Dersom fordelingen gjelder husholdninger, vil det være like mange husholdninger med inntekt over som under medianinntekten.

Inntekt per forbruksenhet / Ekvivalentinntekt

For å kunne sammenligne inntektsnivået etter skatt mellom forskjellige husholdninger (som en tilnærming til å sammenligne levestandard), er det vanlig at man i tillegg til husholdningsinntekten også tar hensyn til antall personer i husholdningen. Dette gjøres ved å dividere husholdningsinntekten på antall forbruksvekter eller forbruksenheter i husholdningen. Antall forbruksenheter beregnes ved hjelp av såkalte ekvivalensskalaer. Forbruksenhetene gjør at man både tar hensyn til at husholdninger med mange personer trenger høyere inntekt enn husholdninger med få personer for å ha tilsvarende levestandard, og at husholdninger med mange personer vil ha stordriftsfordeler når det gjelder flere goder (f.eks. TV, vaskemaskin, avis, bredbåndstilknytning, elektrisitetsutgifter etc.). Det eksisterer flere typer ekvivalensskalaer som brukes i ulike sammenhenger. I inntekts- og formuesstatistikken benyttes i hovedsak den såkalte EU-skalaen (se nedenfor).

Forbruksenheter beregnet etter EU-skalaen

tilordner første voksne i husholdningen vekt=1, deretter de neste voksne vekt=0,5 og barn under 17 år vekt=0,3. Ifølge denne ekvivalensskalaen må f.eks. en husholdning på to voksne og to barn ha en husholdningsinntekt som er 2,1 ganger så høy som en enslig for å ha samme økonomiske velferd.

Forbruksenheter beregnet etter OECD-skalaen

tilordner første voksne i husholdningen vekt=1, deretter de neste voksne vekt=0,7 og barn under 17 år vekt=0,5. Ifølge denne ekvivalensskalaen må f.eks. en husholdning på to voksne og to barn ha en husholdningsinntekt som er 2,7 ganger så høy som en enslig for å ha samme økonomiske velferd.

Lavinntektsgrense

Lavinntektsgrensene beregnes som en gitt andel av median inntekt etter skatt per forbruksenhet i hele befolkingen, ved å bruke EUs eller OECDs metode for å beregne inntekt etter skatt per forbruksenhet. Vanlig brukte andeler er 50 eller 60 prosent av median inntekt etter skatt per forbruksenhet. Det finnes ingen fast definert lavinntektsgrense i Norge. Statistisk sentralbyrå beregner ulike lavinntektsgrenser som er relative til inntektsnivået i befolkningen som helhet, og som dermed følger inntektsutviklingen og kan sammenlignes på tvers av ulike typer husholdninger.

Person med lavinntekt

Personer som tilhører en husholdning som har en årlig inntekt etter skatt per forbruksenhet under lavinntektsgrensen.

Yrkestilknyttet

I inntekts-og formuesstatistikken regnes en person som yrkestilknyttet dersom årlig lønn og/eller næringsinntekt er større enn to ganger folketrygdens grunnbeløp. Fram til og med inntektsåret 2010 ble folketrygdens minsteytelser til enslige alders- og uførepensjonister brukt som grense. Denne definisjonen av yrkestilknyttet skiller seg fra begrepet «sysselsatt», som angir hvorvidt en person er i et arbeidsforhold på et gitt tidspunkt.

Enslige forsørgere

Personer i husholdninger der hovedinntektstaker er "mor/far med barn der yngste barns alder er 0-17 år".

Alderspensjonister

Personer i husholdninger der hovedinntektstaker har status som alderspensjonist ifølge NAV.

Uføretrygdede

Personer i husholdninger der hovedinntektstaker har status som uføretrygdet ifølge NAV. Før 2015 var tilsvarende definisjon mottakere av varig uførepensjon, foreløpig uførestønad, tidsbegrenset uførestønad og behovsprøvd barnetillegg til de med tidsbegrenset uførestønad. Barnetillegg er inkludert fra og med 2007.

Pensjonister med avtalefestet pensjon (AFP-pensjonister)

Personer i husholdninger der hovedinntektstaker har status som AFP-pensjonist ifølge NAV.

Etterlattepensjonister (gjenlevende ektefelle)

Personer i husholdninger der hovedinntektstaker har status som etterlattpensjonist ifølge NAV (gjenlevende ektefelle).

Minstepensjonister

Personer i husholdninger der hovedinntektstaker mottar pensjon med minste pensjonsnivå, eller som mottar særtillegg eller pensjonstillegg ifølge NAV. I NAV sin egen definisjon av minstepensjonist regnes kun de som mottar pensjon med minste pensjonsnivå.

I statistikken kan denne gruppen sees på under ett, eller deles inn i personer som mottar minste nivå av alderspensjon fra folketrygden, eller uføre som mottar minsteytelse for uføretrygd.

Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)

Personer i husholdninger der hovedinntektstaker har nedsatt arbeidsevne og mottar arbeidsavklaringspenger fra NAV per desember i inntektsåret.  Til og med inntektsåret 2009 var tilsvarende definisjon «langtidssyke», og disse ble definert som personer som mottok rehabiliterings- og attføringspenger, var yrkeshemmet under utredning/i ventefase og yrkeshemmede på tiltak. Frem til 2005 omfattet ikke yrkeshemmede de på tiltak under folketrygden (skole, egen etablering og hospitering) og yrkeshemmede på arbeidspraksis som mottar attføringspenger.

Personer med nedsatt arbeidsevne som ikke mottar arbeidsavklaringspenger (AAP)

Personer som er registrert med nedsatt arbeidsevne hos NAV, men som ikke mottok AAP i desember i inntektsåret.

Langtidsledige

Personer i husholdninger der hovedinntektstaker har vært registrert som arbeidsledig i sammenhengende 6 måneder eller mer i løpet av året.

Sosialhjelpsmottakere

Personer i husholdninger der hovedinntektstaker har mottatt sosialhjelp i løpet av året.

Aleneboende

Personer som er eneste person i en husholdning.

Innvandrere

Personer i husholdninger der hovedinntektstaker er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.

Norskfødte med innvandrerforeldre

Personer som er født i Norge av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.

Flyktning

Personer som har innvandret til Norge av fluktgrunner. 

Personer med flyktningbakgrunn

Personer i husholdninger der hovedinntektstaker er født i Norge av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.

Alder

Fylte år ved utgangen av året.

Sosioøkonomisk status

Beskrives gjennom graden av yrkestilknytning og mottak av ulike overføringer (se forklaring ovenfor).

Gruppen yrkestilknyttede deles i selvstendige og ansatte. Dersom næringsinntekten er større enn lønnsinntekten, blir personen klassifisert som selvstendig næringsdrivende, i motsatt tilfelle som ansatt.

Vi har følgende sosioøkonomiske grupper i inntektsstatistikken:

  • Yrkestilknyttede
    - Selvstendig næringsdrivende i primærnæringer
    - Selvstendig næringsdrivende i andre næringer
    - Ansatte
  • Ikke-yrkestilknyttede
    - Pensjonister og trygdede
    - Andre ikkeyrkestilknyttede

Nærmere om inntektsbegrepene og inntekter som ikke inngår i inntektsstatistikken

Inntekt etter skatt omfatter summen av alle yrkesinntekter (lønn- og næringsinntekter), kapitalinntekter (renteinntekter av bankinnskudd og avkastning på diverse verdipapirer) samt ulike overføringer (for eksempel pensjoner, barnetrygd, bostøtte og sosialhjelp). Til fratrekk kommer utlignet skatt og negative overføringer (det vil si pensjonspremier i arbeidsforhold og betalt barnebidrag).

Dette inntektsbegrepet ligger tett opp til den «praktiske» definisjonen av inntekt, slik blant annet Canberra-rapporten anbefaler (United Nations Economic Commision for Europe 2011).

 Selv om inntektsbegrepet omfatter de fleste kontante inntekter som husholdningene mottar, vil det også være andre faktorer som i stor grad påvirker inntektsnivået til barn og voksne, men som ikke omfattes av denne inntektsdefinisjonen. Dette gjelder følgende komponenter:

  • Verdien av alle offentlige tjenester, som for eksempel verdien av alle kommunale og statlige helsetjenester og støtte til utdanning. Det har blitt vist at den økonomiske verdien av slike tjenester er betydelig for husholdningene (Nørgaard 2001), og at slike inntekter er med på å jevne ut inntektsforskjeller (Aaberge m.fl. 2010, OECD 2011).
  • Verdien av hjemmeproduksjon. Dette kan omfatte ubetalte omsorgstjenester fra slektninger, naboer og venner, eller verdien av den egeninnsatsen en selv utfører i egen bolig og som en ellers måtte kjøpe i markedet. Beregninger har vist at verdien av ulønnet husarbeid er betydelig i det norske samfunnet (Reiakvam og Skoglund 2009). Det er også grunn til å tro at denne inntektskomponenten har en betydelig utjevnende effekt på inntektsfordelingen (Mattila-Wiro 2004, Tsakloglou m.fl. 2010, UNECE 2017).
  • Verdien av boligtjenester og andre varige konsumgoder. Dette omfatter den økonomiske fordelen husholdningen har av å bo i egen bolig, framfor å være leietakere. I tillegg omfatter denne inntektsposten tilsvarende fordel en har av å eie ulike varige forbruksgoder som for eksempel vaskemaskin, komfyr, kjøleskap etc. (UNECE 2011).
  • Inntekter som unndras beskatning eller inntekter opptjent ved ulovlig virksomhet er ikke med.
  • Prinsipielt skulle inntektsbegrepet omfatte alle kapitalinntekter, herunder avkastningen av egen bolig og husholdningskapital, mens kapitalutgifter, typisk renteutgifter, skulle bli trukket fra. Når dette ikke er gjort, skyldes det at inntektsstatistikken ikke har gode nok opplysninger om den økonomiske fordelen en har av å bo i egen bolig. Derimot foreligger det fullstendige opplysninger om husholdningenes renteutgifter, som i sin helhet kan trekkes fra på selvangivelsen. Som en grov korreksjon for at inntekt av egen bolig ikke er med i inntektsbegrepet, har en valgt ikke å gjøre fratrekk for renteutgifter.
  • Nye regler for utregning av barnebidrag ble innført fra og med 1. oktober 2003. Mottatte barnebidrag ble fra denne datoen skattefri inntekt. Fra og med 2004 omfatter inntektsstatistikken kun mottatte og betalte barnebidrag som er underlagt offentlig avtale. Mottatte barnebidrag gjennom private avtaler inngår ikke i inntektsbegrepet, og betalt privat bidrag trekkes heller ikke fra yterens inntekt.
  • Skattefrie leieinntekter som utleie av bolig når eieren har brukt minst halvparten av den til egen bolig, inngår heller ikke i inntektsstatistikken.

En del kommunale ytelser inngår heller ikke i inntektsbegrepet, som f.eks. kommunal bostøtte eller kommunal kontantstøtte. Det er heller ikke gjort fratrekk for kommunal eiendomsskatt

Standard klassifikasjoner

Husholdningstyper

følger standard klassifikasjon, se oversikt over husholdningstyper her:

https://www.ssb.no/a/metadata/conceptvariable/vardok/2016/nb

Administrative opplysninger

Regionalt nivå

Nasjonalt nivå, fylkes- og kommunenivå samt bydeler for de fire største byene.

Hyppighet og aktualitet

Årlig. Statistikken blir frigitt i 4. kvartal ett år etter det aktuelle inntektsåret.

Internasjonal rapportering

Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger blir brukt i framstillingen av Eurostat sine strukturelle indikatorer over lavinntekt og inntektsfordeling (EU-Silc - Statistics on Income and Living Conditions). Mikrodata for utvalgte år inngår i tillegg i databasen Luxembourg Income Study (LIS). I tillegg inngår inntektsdata i den nordiske publikasjonen "Social trygghed i de nordiske lande" (Nordisk Socialstatistiske Komite), og i OECD sin Income Distribution Database.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Rådatafiler med inntektsdata som har gått i gjennom koplings- og estimeringsprogram blir lagret.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken er å gi tall for de økonomiske ressursene husholdningene har til sparing og forbruk. Dette gir grunnlaget for informasjon om helt sentrale forhold ved levekårs- og velferdsutviklingen i samfunnet, som bla.:

  • hvilke typer inntekter husholdningene har og størrelsen på disse
  • husholdningenes formue og gjeld – størrelser og hva de består i
  • hvordan inntekt og formue er fordelt mellom husholdningene.

 

Dette gir mulighet til å måle økonomisk ulikhet, beregne omfanget av lavinntekt, gjeldsbelastning, yrkestilknytning og andre forhold og å se hvordan dette varierer mellom ulike husholdningstyper, befolkningsgrupper, regioner mm.

Inntekts- og formuesundersøkelsen for husholdninger var en representativ utvalgsundersøkelse som ble gjennomført årlig fra 1986 til 2004. Undersøkelsen benyttet opplysninger om husholdningenes sammensetning fra ulike utvalgsundersøkelser om levekår og forbruk. Inntekter ble innhentet på papir fra Skattedirektoratet frem til 1992. I tillegg ble en rekke skattefrie inntekter hentet inn elektronisk fra ulike etater som for eksempel NAV, Husbanken og Lånekassen. Fra 1993 har SSB kunnet motta alle inntekter elektronisk da også data fra skattemeldingen (tidligere selvangivelsen) ble tilgjengelig i elektronisk form. Fra 2005 har man også etablert husholdninger ved hjelp av registeropplysninger. Dette innebærer at det nå kan presenteres en heldekkende inntekts- og formuesstatistikk med husholdning som statistisk enhet.

Brukere og bruksområder

De viktigste brukerne er Finansdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Helsedirektoratet, NAV, regionale og lokale myndigheter og forskningsmiljøene innen områdene husholdningsøkonomi, skatteforskning og levekår generelt.

Skattemodellen «LOTTE», som benyttes av Statistisk sentralbyrå og brukes til skattesimuleringer og skatteforskning, blir årlig oppdatert med data fra inntekts- og formuesstatistikken for husholdninger.

I tillegg er allmennheten og presse hyppige brukere av statistikken.

Datagrunnlaget er svært detaljert og gir dermed grunnlag for flere oppsett og fordelinger enn det som SSB selv publiserer.

Likebehandling av brukere

Statistikken er gratis og tilgjengelig for alle ved at den legges ut på SSBs nettsider (www.ssb.no/ifhus). Ingen eksterne brukere har tilgang til denne statistikken før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er blant de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne

Sammenheng med annen statistikk

Skattestatistikk for personer er et viktig grunnlag for inntekts- og formuesstatistikk i Statistisk sentralbyrå. Skattestatistikken inneholder opplysninger fra alle postene i skattemeldingen for alle personer med et skatteforhold til Norge, samt fastsatte skatter. Statistikken ble først tilgjengelig som totaltelling fra register fra og med årgangen 1993.

Lovhjemmel

Statistikkloven av 1989 §§2-1, 3-2 (adm. edb-systemer).

EØS-referanse

Ikke relevant.

Produksjon

Omfang

Statistikken omfatter alle bosatte personer i landet og som også tilhørte en privathusholdning per 31.12. i inntektsåret. Det innebærer at personer som er registrert fast bosatt på institusjon ikke er inkludert. Fra og med 2013 er bosatte som studerer i utlandet også utelatt fra privathusholdningene.

Den registerbaserte inntekts- og formuesstatistikken er fra og med 2004 en totaltelling. Faktiske husholdninger er avledet fra formelle husholdninger, se statistikken "familier og husholdninger". Med faktisk husholdning menes de som til daglig bor sammen og har en felles økonomi. Med utgangspunkt i formell husholdning dannes faktisk husholdning ved at borteboende studenter skilles ut fra foreldrehusholdningen. Utvalgsundersøkelser tyder på at mindre enn 10 prosent av landets vel 200 000 studenter faktisk bor hjemme. I tillegg benyttes en del annen informasjon for å få flere samboere registrert i felles husholdning, og data fra NAV for å identifisere flere institusjonsbeboere.

Datakilder og utvalg

Inntekts- og formuesopplysninger er fremkommet ved å koble ulike administrative og statistiske datakilder for hele befolkningen per. 31.12. i inntektsåret. Inntektsopplysninger og biografiske opplysninger er hentet inn fra følgende kilder:

  • Opplysninger fra skattemeldingene (lønn, næringsinntekt, kapitalinntekter, pensjon, formue, eiendom, skatter med videre)
  • Skatteoppgjørsregisteret A-meldingen (arbeidsledighetstrygd, diverse skattefrie overføringer)
  • NAV (barnetrygd, grunn- og hjelpestønad, kontantstøtte med videre)
  • KOSTRA (sosialhjelp)
  • Lånekassen (studielån og studiestipend)
  • Statistisk sentralbyrås utdanningsstatistikk (høyeste fullførte utdanning)
  • Statistisk sentralbyrås husholdningsstatistikk (grunnlaget for husholdningsenhetene)

Representativ utvalgsundersøkelse i perioden 1986-2004. Fulltelling fra og med 2004.

Datainnsamling, editering og beregninger

Opplysninger blir innhentet fra ulike registre, jf. avnittet om Datakilder og utvalg.

Det blir foretatt konsistenskontroller ved å sammenligne opplysninger fra ulike kilder.

Den utvalgsbaserte statistikken ble veid ved hjelp av et kalibreringsprogram. Denne estimeringsmetoden gjør at utvalget viser de samme størrelser som en kjenner fra registerstatistikken (for populasjonen) for utvalgte variabler.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Bruk og lagring av innsamlede data fra oppgavegiverne skjer i samsvar med krav stilt i Statistikklovens bestemmelser for å sikre at konfidensiell informasjon ikke kommer på avveie.

Dersom en variabel er inndelt slik at det blir færre enn 11 observasjoner, publiseres ikke tall for denne inndelingen.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Gjennom tidene har det skjedd endringer i inntektsbegrepet som følge av endringer i skattesystemet og tilgang til nye inntektskomponenter fra registre.

En slik endring gjelder barnebidrag. I forbindelse med endringer i bidragsreglene fra og med 1. oktober 2003, ble denne inntektskomponenten skattefri. Etter denne endringen inneholder Inntektsstatistikk for husholdninger kun betalt barnebidrag underlagt offentlig avtale. Betalt barnebidrag gjennom private avtaler inngår ikke.

Fra og med inntektsåret 2006 er syke- og foreldrepenger skilt ut fra lønnsinntekt og næringsinntekt, og lagt til skattepliktige overføringer. Sykepengene omfatter utbetalinger fra folketrygden inklusive feriepenger på tidligere utbetalte sykepenger. Før 2006 inngår syke- og foreldrepenger i yrkesinntekt.

Det har også skjedd flere endringer i beregningen av husholdningenes formue. Fra og med 2010 har SSB for eksempel estimert markedsverdi av primær- og sekundærboliger, mens det tidligere bare ble gitt statistikk for den skattemessige verdien. Fra og med inntektsåret 2013 inkluderer også statistikken beregnet markedsverdi av næringseiendom, mens det fra og med 2017 også har blitt beregnet markedsverdi på skog- og gårdsbruk.

Før 2008 er det ligningsverdier som ligger til grunn for verdifastsettelsen av finanskapital.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

En del feil ved innsamling og bearbeiding av dataene er uunngåelig. Det kan være kodefeil, feil i it-behandlingen etc. Det er utført et omfattende arbeid for å minimalisere disse feilene, og vi anser disse feiltypene for å være relativt ubetydelige.

Etablering av faktiske husholdninger er omtalt i avsnittet Omfang. Det blir brukt registeropplysninger for å kartlegge husholdningssammensetning. Registeropplysningene vil i enkelte tilfeller avvike fra reell husholdningssammensetning.

Feilkilder og usikkerhet før 2004

Fra og med inntektsåret 2004 er statistikken en totaltelling. For tidligere år med utvalgsbasert statistikk vil følgende gjelde:

Varians: Alle utvalgsundersøkelser er beheftet med en viss usikkerhet. Generelt blir resultatene mer usikre jo færre observasjoner de er basert på. Resultater som bygger på mindre enn 20 observasjoner blir derfor ikke publisert.

Grupper som er basert på relativt få observasjoner vil være meget sterkt influert av ekstreme observasjoner, dvs. observasjoner som avviker sterkt fra gjennomsnittet. I denne statistikken er ekstreme observasjoner i de fleste tilfeller tatt med, men utslagene til slike observasjoner er blitt forsøkt redusert ved justering (reduksjon) av husholdningsvektene. Et mål for variansen får vi ved å beregne størrelsen på standardfeilen på gjennomsnittet. Vi viser til NOS Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger for slike beregninger.

Skjevhet: Utvalgsskjevhet kan oppstå når fordelingen mellom visse grupper i utvalget ikke er den samme som den tilsvarende fordeling i totalpopulasjonen. En slik utvalgsskjevhet kan oppstå gjennom frafall. De fleste opplysningene til Inntekts- og formuesundersøkelsen er hentet fra administrative registre. Frafall er ikke noe problem for denne delen av materialet. Husholdningssammensetningen ble tidligere basert på intervju, og da var det frafall. Det ble imidlertid justert for frafallet ved å erstatte husholdningsopplysninger med opplysninger om familiesammensetning.

Revisjon

Ikke relevant

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB