9101_not-searchable
/inntekt-og-forbruk/statistikker/fbu/arkiv
9101
Fortsatt regionale forskjeller i forbruket
statistikk
2010-06-09T10:00:00.000Z
Inntekt og forbruk
no
fbu, Forbruksundersøkelsen, forbruksutgifter (for eksempel til bolig, transport, mat), husholdningutgifter, forbruksmønster, husholdningstyper (for eksempel aleneboende, par med og uten barn), forbrukte mengder mat og drikkevarer, varige forbruksvarer (for eksempel bil, oppvaskmaskin, campingvogn)Forbruk, Inntekt og forbruk
false

Forbruksundersøkelsen, 2007-2009

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Fortsatt regionale forskjeller i forbruket

Private husholdninger brukte i gjennomsnitt 395 000 kroner per år på forbruk i perioden 2007-2009, en realøkning på 7,8 prosent i forhold til perioden 2004-2006. Husholdninger i Oslo og Akershus har fortsatt et forbruk som er en fjerdedel større enn det man har i Nord-Norge.

Forbrukerundersøkelsen for de tre årene 2007, 2008 og 2009 viser at forbruksmønsteret blant nordmenn endrer seg lite. Den relative fordelingen mellom varer og tjenester har forandret seg lite de siste årene.

Boligutgiftene dominerer

Bolig, lys og brensel er fortsatt den største utgiftsposten med over 123 000 kroner i gjennomsnitt per år per husholdning - noe som utgjør 31 prosent av de totale utgiftene. Transportutgiftene utgjorde 65 000 kroner i året, som tilsvarer 16 prosent av forbruket. Utgiftene til kultur og fritid er den tredje største posten, med 49 000 kroner, som utgjør 13 prosent. Andelen av utgiftene som går til matvarer og alkoholfri drikke, ligger på 12 prosent, eller 47 000 kroner årlig.

Forbrukets sammensetning 2007-2009. Forbruksutgift per husholdning per år, etter vare- og tjenestegruppe. Prosent

Regionale forskjeller i forbruket

Husholdningene i Oslo og Akershus brukte mest penger totalt, 426 000 kroner per husholdning i gjennomsnitt. I Nord-Norge var forbruket lavest med vel 345 000 kroner. Husholdningene i Oslo og Akershus hadde dermed 23 prosent høyere forbruk enn husholdningene i Nord- Norge.

Bostedsstrøk er også av betydning for forbruket. Husholdninger i de store byene Oslo, Bergen og Trondheim har et gjennomsnittsforbruk på 395 000 kroner per år, mens gjennomsnittet i spredtbygde bostedsstrøk er på drøyt 351 000 kroner per år.

Store forskjeller mellom husholdningstypene

Forskjellene i forbruksmønsteret mellom ulike husholdningstyper er store, men har endret seg lite. For eksempel har enpersonhusholdninger den laveste utgiften til bolig sammenliknet med andre typer husholdninger, med 96 000 kroner per år i gjennomsnitt. Men bildet blir annerledes hvis vi ser på boutgiftens andel av totalutgiftene. Med 38 prosent har enpersonhusholdninger den høyeste boutgiftsandelen blant alle husholdningstypene. Det er par med store barn, med yngste barn over 6 år, som har høyest boutgift, med 167 000 kroner i gjennomsnitt. Med 27 prosent av totalutgiftene er det de samme husholdningene som har den laveste andelen av utgiftene til bolig.

Som vanlig er det også par med store barn som har høyest total forbruksutgift. I gjennomsnitt er det også disse parene, som sammen med sine barn, bruker mest på transport. Disse husholdningene har en transportutgift på godt og vel 114 000 kroner i gjennomsnitt per år. Dette utgjør en andel av totalutgiftene på 19 prosent i 2007-2009.

Økning i totalforbruket siden 1958

I 1958 hadde gjennomsnittshusholdningen en total forbruksutgift på 11 100 kroner i året, mens en gjennomsnittshusholdning i 2009 brukte 395 000 kroner. Regner vi om 1958-beløpet til 2009-kroner, får vi en utgift på knapt 124 000 kroner i 1958. Det har altså vært en kraftig vekst i forbruket totalt, men det har også skjedd en strukturendring i forbruksmønsteret. I 1958 utgjorde utlegg til mat i gjennomsnitt snaue 40 prosent av de totale utgiftene, mens matvareandelen i 2009 var nede på 12 prosent. Det er vanlig å bruke en mindre andel av inntekten på matvarer jo høyere inntekten blir. Nedgangen i matvareandelens betydning i norske husholdninger er et uttrykk for utviklingen i velstanden som har funnet sted i perioden 1958-2009. I 1958 utgjorde de 40 prosentene til mat 4 400 kroner, eller omregnet til 2009-kroner, 48 900 kroner. Husholdningene brukte i 2009 46 500 kroner på mat. Vi bruker altså ikke bare en vesentlig lavere andel av pengene på mat, men også noe mindre i realverdi. Dette skyldes nok delvis at vi spiser mer utenfor hjemmet på restaurant og lignende enn før, men også at gjennomsnittshusholdningen har blitt mindre i størrelse i løpet av denne tiden.

Det er ikke bare andelen av utgiftene til mat som har gått ned. Mens husholdningene i gjennomsnitt brukte drøye 13 prosent på klær og skotøy i 1958, var tallet i 2009 nede i 5 prosent. Målt i kroner ble dette 1 400 kroner i 1958, mens det omregnet til 2009-kroner blir 15 600 kroner. I 2009 brukte vi 20 900 kroner på klær og skotøy. I realverdi bruker vi altså allikevel mer på klær og skotøy nå enn i 1958. Tar en i betraktning at klær også har blitt betydelig billigere, særlig de senere årene, viser dette at vi kjøper stadig mer klær og sko.

Om statistikkgrunnlaget

Resultatene er fra forbruksundersøkelsen, en årlig undersøkelse hvor Statistisk sentralbyrå samler inn opplysninger om utgifter i private husholdninger. På grunn av små årlige utvalg kan en bare publisere tall for enkeltgrupper ved å slå utvalgene i forbruksundersøkelsene for tre år sammen, og regne alt i siste års priser (resultater tidfestes da per år for eksempel ved 2007-2009 i 2009-priser).

Endring i forbruksundersøkelsen

Den første moderne forbruksundersøkelsen ble gjennomført i 1958. Etter 2009 vil forbruksundersøkelsen bli lagt om fra årlig til en periodisk undersøkelse. Neste datainnsamling vil bli i 2012 med publisering av resultater i 2013.

Tabeller: