På grunn av vedlikehold kan ssb.no og Statistikkbanken være ustabil i lange perioder i løpet av helgen, og helt utilgjengelig lørdag 16. oktober fra kl 17:00 til 21:00. Vi beklager ulempene dette måtte medføre.

Skattestatistikk for personer, 2012

Utlignet skatt etter alder

Publisert:

Eldre med relativt lave inntekter har fått skattelette etter pensjonsreformen i 2011, mens eldre med høye inntekter har fått en skatteskjerpelse. I 2012 var 60 prosent av dem som betalte formuesskatt over 60 år, og disse betalte 46 prosent av samlet formuesskatt.

Skattesatser og skattefradrag er avhengige av type og størrelse på inntekt og formue. For eksempel beregnes det toppskatt på arbeidsinntekt over en viss størrelse, skattefradrag gis til personer som tar ut alderspensjon, og formuesskatt beregnes på formuer over et fastsatt skattefritt beløp. Sammensetningen av inntekt og formue varierer med alder, og denne artikkelen ser på hvordan utlignet skatt er sammensatt for ulike grupper.

De aller fleste betaler skatt. Figur 1 viser at fra 30-årsalderen og fram til 60 års alder har om lag 95 prosent i hvert årskull utlignet skatt. Andelen personer med toppskatt stiger frem til 45 års alder, for deretter å synke med økt alder, mens andelen personer med formuesskatt øker med alderen. Blant personer som var tidlig i 40-årene, betalte fire av ti toppskatt i 2012, mens kun én av ti fikk formuesskatt. Blant dem som var tidlig i 70-årene, er forholdet omvendt: Kun én av ti hadde toppskatt, mens fire av ti betalte formuesskatt.

Figur 1

Andel personer med hhv. utlignet skatt, toppskatt og formuesskatt, etter alder. 2012

Figur 2 viser hva de enkelte aldersklassene har i gjennomsnittlig utlignet skatt fordelt på toppskatt, formuesskatt, kommune- fylkes- og fellesskatt, trygdeavgift og skattefradrag. Gjennomsnittsskatten stiger fram til fylte 50 år. Kommune-, fylkes- og fellesskatten utgjør den største andelen, etterfulgt av trygdeavgift og toppskatt. Fra 50 års alder synker gjennomsnittsskatten, men fra dette stadiet ser vi at formuesskatten er stigende. Ved fylte 62 år vokser skattefradraget, og dette er i hovedsak skattefradrag for alderspensjonister.

Figur 2

Utlignet skatt, fordelt på formuesskatt, toppskatt, kommune-, fylkes- og fellesskatt, trygdeavgift og skattefradrag, gjennomsnitt. 2012

Pensjonsreformen omfordelte skatten

Pensjonsreformen medførte endring i skattleggingen av alderspensjon. Fra og med inntektsåret 2011 økte blant annet trygdeavgiften fra 3 prosent til 4,7 prosent, særfradraget for alder falt bort, og det ble innført et skattefradrag for alders- og AFP-pensjonister, samtidig som skattebegrensningsregelen ble fjernet for denne gruppen. Det var også en stor økning i andelen lignet i skatteklasse 2 blant ektepar, der eldste person er 67 år eller eldre. Beregninger fra Finansdepartementet i forkant av pensjonsreformen anslo at 60 prosent av pensjonistene ville få skattelette, mens 30 prosent ville få skatteskjerpelse. En forventet effekt var også at flere ektepar med alderspensjon ble lignet i skatteklasse 2. I 2010 var det 2 500 ektepar i denne aldersgruppen som ble lignet i skatteklasse 2, mens dette tallet steg til over 63 000 ektepar i 2011.

Figur 3 viser at det for aldersgruppen 67-87 år var en klar nedgang i andelen som betalte skatt. For de andre aldersgruppene var det liten endring mellom 2010 og 2012. Mens 93 prosent av alle 75-åringer betalte skatt i 2010, var dette tilfellet for 86 prosent av alle 75-åringer i 2012.

Figur 3

Andel personer med utlignet skatt, etter alder

Ved å sortere alle personer over 17 år som er bosatt i Norge, etter størrelsen på bruttoinntekt kan vi få et bilde av hvordan skattetrykket varierer med inntekten. Gruppen deles inn i ti like store undergrupper, såkalte desiler. 1. desil omfatter de 10 prosent av befolkningen med lavest bruttoinntekt, tilsvarende omfatter desil 10 de 10 prosentene av befolkningen som har høyest bruttoinntekt.

Figur 4 viser hvordan skattetrykket for desil 2 og desil 9 har endret seg fra 2010 til 2012. Noe av endringene mellom 2010 og 2012 kan skyldes sammensetningseffekter ved at personer som var i desil 2 i 2010, har flyttet seg i fordelingen i løpet av 2011 eller 2012. Det har imidlertid vært en betydelig skattelette fra 2010 til 2012 for personer som er 67 år eller eldre og befinner seg i 2. desil. Tilsvarende har det vært en skatteskjerpelse for dem i denne aldersgruppen som befinner seg i 9. desil. Noe av det samme er beskrevet i SSBs rapport Skattesystemets omfordelende effekt.

Figur 4

Utlignet skatt som andel av bruttoinntekt, etter desilfordelt bruttoinntekt og alder. 2010 og 2012

Flere med toppskatt

Formålet med skatteendringene i forbindelse med pensjonsreformen var å stimulere folk til å stå lenger i arbeid. Under gitte betingelser ble det fra og med 2011 mulig å ta ut alderspensjon fra fylte 62 år, uten at pensjonen blir avkortet mot arbeidsinntekt. Det er flere som benytter seg av muligheten til å kombinere arbeid og alderspensjon. Dette er blant annet beskrevet i artikkelen "Flere med jobb og alderspensjon fra 2014". 18 prosent av personene i aldersgruppen 62-66 år kombinerte arbeid og alderspensjon i 2012. Denne gruppen har klart høyere inntekt enn de i samme aldersgruppe som ikke kombinerer arbeid og alderspensjon.

Figur 5 viser andelen personer som betalte toppskatt i hver aldersklasse i henholdsvis 2010 og 2012. Innslagspunktet for toppskatt justeres hvert år, og denne justeringen påvirker antallet personer som betaler slik skatt. I alle aldersgrupper over 40 år har det fra 2010 til 2012 vært en økning i andelen som betaler toppskatt. Justeringen av innslagspunktet for toppskatt har altså ikke holdt tritt med lønnsveksten. Personer i aldersgruppen fra 62 til 66 år skiller seg imidlertid ut ved at det har vært en relativt stor økning i andelen som betaler toppskatt. I 2010 betalte for eksempel 22 prosent av 63-åringene toppskatt, mens denne andelen økte til 33 prosent i 2012. Mye av økningen i denne gruppen skyldes at flere benyttet seg av muligheten til å kombinere lønn og alderspensjon.

Figur 5

Andel personer med toppskatt, etter alder

Færre med formuesskatt

Figur 6 viser sum og antall personer med utlignet formuesskatt i perioden 2001-2012. Artikkelen bygger på tallgrunnlag til og med inntektsåret 2012. Innslagspunkt og skattesats for formuesskatt er justert fra 2012-2014, se boks om formuesskatten. Antall personer som fikk utlignet formuesskatt, ble halvert fra 2001 til 2012. Dette må ses i sammenheng med økningen i bunnfradraget i formuesskatten som har funnet sted i perioden. I årene 2004-2012 har innslagspunktet for formuesskatt gradvis blitt hevet fra 120 000 til 750 000 kroner. Dette har resultert i at rundt 600 000 færre betalte formuesskatt i 2012 enn i 2004. Selv om antallet som betaler formuesskatt er halvert, har formuesskatten i samme tidsrom økt nominelt fra rundt 7,5 milliarder til over 13 milliarder kroner. Dette til tross for at den maksimale skattesatsen har ligget uendret på 1,1 prosent i hele perioden. Den kraftige veksten i årene 2005-2007 forklares ved en verdiøkning av aksjer, samt at det i denne perioden også ble innført høyere ligningsverdi på boligeiendom, aksjer og andre verdipapirer. Fram til og med 2008 fikk personer med stor formue i forhold til inntekt redusert formuesskatten. I perioden 2001-2005 gjaldt dette om lag 10 000 personer som hvert år fikk redusert formuesskatten med om lag 200 millioner kroner til sammen. Fra 2006 til 2008 var beløpet en del høyere, før ordningen ble avskaffet i 2009 – slik vi har skrevet om i en artikkel om 80 prosentregelen. Figur 6 viser brutto formuesskatt før nedsettelse.

Figur 6

Formuesskatt

Figuren over gjelder alle som har et ligningsforhold til Norge, uavhengig av alder og bosted. I resten av teksten omtaler vi derimot bare personer som har fylt 17 år, og som bor i Norge. Formuesskatten til denne populasjonen utgjorde 98 prosent av den totale formuesskatten i 2012. Ektepar lignes under ett for begges formue. Innslagspunktet for ektepar er det dobbelte av innslagspunktet for dem som lignes alene. I denne artikkelen har vi valgt person som enhet. Et ektepar med formuesskatt teller da som to personer, selv om de ut fra regelverket regnes som én skattyter.

Over halvparten av dem som betaler formuesskatt, er over 60 år

Tabell 1 viser aldersfordelingen til de 657 000 personene som betalte formuesskatt i 2012. Av disse var 59 prosent, eller 388 000 personer, over 60 år. Samlet betalte denne gruppen 6 milliarder kroner i formuesskatt. Dette utgjorde 46 prosent av den totale formuesskatten i 2012.

Av dem som betaler formuesskatt, er det 6 prosent, eller 41 000 personer, som er 40 år eller yngre. Disse betaler i sum 1,5 milliarder kroner i formuesskatt. Særlig blant de yngre er det stor differanse mellom gjennomsnittsverdi og medianverdi når det gjelder formuesskatt. Dette skyldes skjevheten i størrelsen på formuesskatten i aldersgruppene. Blant de yngre er det relativt få personer som betaler formuesskatt. Det medfører at de med svært høy formue, og tilsvarende høy formuesskatt, drar opp gjennomsnittsbeløpet for hele aldersgruppen. Vi ser derimot at formuesskattens medianverdi er forholdsvis lik i de ulike aldersgruppene.

Halve formuesskatten betales av de 5 prosent med høyest inntekt

Tabell 2 viser formuesskatten og bruttoinntekten hos ulike persentiler av befolkningen ut fra størrelsen på bruttoinntekten. Fordelingen viser at de 5 prosent av befolkningen som i 2012 hadde høyest bruttoinntekt, betalte 6,5 milliarder i formuesskatt. Dette utgjorde 49 prosent av formuesskatten. Disse har alle en bruttoinntekt over 894 000 kroner, mens gjennomsnitts- og medianinntekten i gruppen var på henholdsvis 1,4 og 1,1 millioner kroner.

Tilsvarende betalte den halvdelen av befolkningen med lavest bruttoinntekt 2 milliarder i formuesskatt, noe som utgjorde 14 prosent av den totale formuesskatten. Alle i denne gruppen hadde en bruttoinntekt under 341 000 kroner, mens gjennomsnitts- og medianinntekten var på henholdsvis 184 000 og 198 000 kroner.

Tabell 3 viser inntekts- og skatteopplysninger for de 657 000 personene med formuesskatt i 2012. I gjennomsnitt betalte disse 19 900 kroner i formuesskatt. Tabellen er videre gruppert i personer med formuesskatt over og under gjennomsnittsbeløpet. 113 000 personer, eller 17 prosent av dem med formuesskatt, betalte over gjennomsnittsbeløpet. Totalt betalte disse 10 milliarder kroner i slik skatt, noe som er 77 prosent av totalsummen. De resterende 544 000 personene, 83 prosent av dem med formuesskatt, betalte mindre enn gjennomsnittsbeløpet. Formuesskatten til denne gruppen summerte seg til 3 milliarder kroner og utgjorde 23 prosent av den totale formuesskatten.

Om formuesskattens innslagspunkt og prosentsatser

Skattesatsen for skattepliktig nettoformue har i flere år vært på 1,1 prosent, og ble endret til 1 prosent i 2014.

Innslagspunkt for formuesskatt fra 2009-2014:
2009: 470 000
2010: 700 000
2011: 700 000
2012: 750 000
2013: 870 000
2014: 1 000 000
Ektepar har dobbelt innslagspunkt.

 

Kontakt