10349
/helse/statistikker/helseforhold/arkiv
10349
Liten endring i tobakksbruk
statistikk
2006-07-03T10:00:00.000Z
Helse;Sosiale forhold og kriminalitet
no
helseforhold, Helseforhold, levekårsundersøkelsen, helseundersøkelsen, bruk av helsetjenester, funksjonsevne, helseproblemer, sykelighet, medisinbruk, levevaner, kosthold, overvekt, BMI, fedme, mosjon, alkoholbruk, røyking, snusbrukLevekår, Helseforhold og levevaner , Helse, Sosiale forhold og kriminalitet
false

Helseforhold, levekårsundersøkelsen2005

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Liten endring i tobakksbruk

Omfanget av dagligrøyking går ned, mens av-og-til-røyking er like vanlig som før. Flere mosjonerer og færre er inaktive, men utbredelsen av overvekt er tiltakende.

Andel kvinner som røyker daglig, av og til og som bruker snus (kun 2005), etter aldersgrupper. 1998, 2002 og 2005. Prosent

Andel menn som røyker daglig, av og til og som bruker snus (kun 2005), etter aldersgrupper. 1998, 2002 og 2005. Prosent


Levekårsundersøkelsene om helse viser at det samlet sett ikke har skjedd vesentlige forandringer i bruk av tobakk som rusmiddel fra 1998 framtil i dag. Siden 1998 er det riktignok blitt færre dagligrøykere, men gruppen av-og-til-røykere har holdt seg stabil. Nye tall fra 2005 viser at andelen som bruker snus er relativt høy i yngre aldersgrupper.

Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse om helse (helseundersøkelsen) er en stabil og regelmessig kilde til data om ulike forhold knyttet til befolkningens helse. Den gjennomføres hvert tredje år. Dataene er representative for den hjemmeboende befolkningen. Hver undersøkelse gir et bilde av folkehelsen på et gitt tidspunkt. Sammenstilt viser dataene utviklingen i Helse-Norge over tid. Undersøkelsen omfatter data om hvordan befolkningen selv vurderer egen helse, om sykdom, funksjonsevne, levevaner og bruk av helsetjenester. Opplysningene som samles inn er basert på personlige intervjuer med nærmere 7 000 personer.

Andel menn og kvinner16-74 år som røyker daglig i de nordiske landene. 2005. Prosent

Andel menn med alvorlig overvekt (fedme), etter aldersgrupper. 1998, 2002, 2005. Prosent

Tall for 2005 viser at 24 prosent røyker daglig, 10 prosent røyker av og til og 4 prosent bruker snus. Det har vært en nedgang i dagligrøyking i alle aldersgrupper. Også i aldersgruppen 45-66 år, der nedgangen har vært minst til nå, er det bevegelse. I denne gruppen har det vært en nedgang fra 32 og 33 prosent i henholdsvis 1998 og 2002, til 27 prosent i 2005. Andelen som sier de røyker av og til er uforandret fra 1998 til i dag i alle aldersgrupper. Høyest andel av-og-til-røykere er det blant unge (15 prosent). Restriksjonene på røyking på offentlig sted ser dermed ikke ut til å ha påvirket gruppen av av-og-til-røykere. Det kan imidlertid skjule seg endringer bak tallene. Det er mulig at noen dagligrøykere er blitt av-og-til-røykere, og at noen av-og-til-røykere har sluttet helt.

Svenskene leder an

I Sverige har det vært en betydelig nedgang i andelen dagligrøykere de siste ti årene (NOMESCO). I 2005 røkte 17 prosent av svenske kvinner og 13 prosent av svenske menn daglig. Utviklingen har ikke gått like fort i Norge. Norske kvinner topper statistikken over dagligrøyking i nordisk sammenheng. Andelen menn som røyker daglig ligger på samme nivå som i Finland, og litt etter Danmark.

Snus - vanligst blant unge gutter

Andel kvinner med alvorlig overvekt (fedme), etter aldersgrupper. 1998, 2002, 2005. Prosent

Andel menn og kvinner 16-66 år som drikker sukkerholdige drikker eller spiser søtsaker daglig. 2005. Prosent

Helseundersøkelsen viser at 14 prosent av gutter i alderen 16-24 år og 10 prosent av menn i alderen 25-44 år bruker snus regelmessig. Videre bruker 4 prosent av jenter i alderen 16-24 år og 2 prosent av kvinner i alderen 25-44 år snus. I Sverige, som ofte omtales som snusens hjemland, bruker 26 prosent av gutter mellom 16 og 24 år og vel 30 prosent av menn mellom 25-44 år snus. Blant jenter (16-24 år) og kvinner (25-44 år) i Sverige er andelene snusbrukere henholdsvis 5 prosent og 4 prosent.

En mer aktiv befolkning, men ...

Tallene for 2005 tyder på økt fysisk aktivitet i befolkningen. Det gjelder særlig i grupper over 24 år. Andelen som mosjonerer regelmessig øker mest i de eldste aldergruppene. I tillegg er andelen som sier at de aldri mosjonerer vesentlig redusert i alle aldersgrupper. Det er en tendens til at tallene viser en kunstig høy økning fra 2002 og fram til i dag. Rapporteringen kan i noen grad være påvirket av medienes økte fokus på inaktivitet. Generelt blir det vanskeligere og vanskeligere å fortelle om vaner og levemønstre som ikke er sosialt akseptert. Dette vil også gjelde andre spørsmål om levevaner som stilles i intervjusammenheng, for eksempel røyking.

Kroppsmasseindeks (Body Mass Index)
BMI beregnes som forholdet mellom kroppsvekt (i kg) og den kvadrerte kroppshøyden (i m) (Vekt/(høyde*høyde))

... likefullt en tyngre befolkning

Andelen med overvekt og fedme har steget dramatisk i mange vestlige land. Denne tendensen gjelder også for Norge om enn ikke like dramatisk. I USA har en tredjedel av befolkningen (20-74 år) fedme. I Norge har det vært en økning i andelen med fedme siste ti år. Blant menn i alderen 45-66 år og blant unge jenter (16-24 år) har det vært en økning også fra 2002 til 2005. Også i Sverige ses det en økning i overvekt blant helt unge jenter. For de øvrige aldersgruppene ser utviklingen ut til å stabilisere seg på 2002-nivå.

Halvparten av unge gutter drikker brus daglig

Det er høye andeler som sier at de drikker sukkerholdige drikker (for eksempel brus) daglig eller flere ganger om dagen. Blant unge gutter i alderen 16-24 år gjelder dette nesten halvparten, og blant unge menn i alderen 25-44 år drikker en fjerdedel sukkerholdige drikker daglig eller oftere. Det er mindre brus-/saftdrikking blant unge jenter enn blant unge gutter.

Flere unge kvinner til psykologÅpne og lesLukk

Dagens eldre er sprekere enn noen gang. Omfanget av psykiske vansker går ned i befolkningen, men øker blant unge kvinner. Det er også flere unge kvinner som søker profesjonell hjelp for vanskene sine.

Psykisk helsevern har over lengre tid vært et helsepolitisk satsningsområde. Levekårsundersøkelsen om helse i 2005 viser at en av ti nordmenn har psykiske vansker. Dette er tilnærmet samme andel som ved undersøkelsene i 1998 og 2002. Fordeling på alder og kjønn viser at det har vært en nedgang både for kvinner og menn i de fleste aldersgruppene. Omfanget har imidlertid økt for unge kvinner. Figur 2 viser fordelingen av gjennomsnittsscore på en indeks på psykisk helse (se boks om HSCL) for kvinner mellom 16 og 24 år. Fordelingen viser at flere unge kvinner har høyere score på indeksen i 2005 enn tilfellet var i 2002. Høy score indikerer større vansker.

Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse om helse, omsorg og sosial kontakt (helseundersøkelsen) er en stabil og regelmessig kilde til data om ulike forhold knyttet til befolkningens helse. Den gjennomføres hvert tredje år. Dataene er representative for den hjemmeboende befolkningen. Hver undersøkelse gir et bilde av folkehelsen på et gitt tidspunkt. Sammenstilt viser dataene utviklingen i Helse-Norge over tid. Undersøkelsene omfatter data om hvordan befolkningen selv vurderer egen helse, om sykdom, funksjonsevne, levevaner og bruk av helsetjenester. Opplysningene som samles inn er basert på personlige intervjuer med nærmere 7 000 personer.

I perioden fra 1998 frem til i dag er det også flere kvinner under 45 år som har vært hos psykolog siste år. I 1998 oppsøkte 4 prosent av unge kvinner psykolog, mens i 2005 har 7 prosent vært hos psykolog. Andelen for unge menn i samme aldergruppe er uforandret i perioden, 2 prosent. Antallet psykologkonsultasjoner har også økt i perioden. Gjennomsnittstall viser en økning fra 53 til 84 konsultasjoner per 100 kvinner (16-24 år) fra 1998 til 2005. Det har vært en økning blant unge menn fra 1998 til 2002, men en nedgang til 2005. I 2005 var det 29 konsultasjoner per 100 menn i samme aldersgruppe. Økningen i psykologkonsultasjoner kan ha sammenheng med en økt satsning på psykisk helse, og dermed økt tilgjengelig til tjenestene i perioden.

Normalen er å ha en eller annen sykdom, skade eller funksjonshemming

Levekårsundersøkelsen om helse viser at fire av fem vurderer egen helse som god. Den egenvurderte helsen, slik den fanges opp i nasjonale befolkningsundersøkelser, endres langsomt. Svarfordelingen for spørsmålet "Hvordan vurderer du helsen din sånn i alminnelighet. Vil du si at den er meget god, god, verken god eller dårlig, dårlig" har vært stabil siden 1995. Om lag 6 prosent sier at helsen er dårlig, 12 prosent blant eldre og 1 prosent blant helt unge. Det er imidlertid svært mange som sier at de har en varig sykdom, skade eller funksjonshemming. 58 prosent av den voksne befolkningen har et varig helseproblem. Andelen har vært stabilt høy siden midten av 1990 tallet. At prosenttallet er så vidt høyt viser trolig at det å ha et varig helseproblem, av en eller annen art, er nærmere normalen enn det å ikke ha noen.

... men en av ti har store helseproblemer

Sykdom, skade og funksjonshemming som registreres i intervjuene blir vurdert i forhold til hvordan intervjupersonene opplever at helseproblemet har konsekvenser i hverdagen, eller medfører begrensninger på hva de kan gjøre. Om lag en tredel av befolkningen sier at de har helseproblemer som på en eller annen måte virker inn på dagliglivet. 11 prosent har helseproblemer som gir store begrensninger i hverdagen. Andelen har vært stabil fra 1998 til 2005. Andelen er høyest i den eldste aldersgruppen (28 prosent), og lavest i den yngste aldersgruppen (5 prosent).

Hopkins Symptom Check List (HSCL): Psykiske vansker fanges opp gjennom 25 spørsmål om symptomer på psykisk helse i 14-dagersperioden før intervjuet. Spørsmålene settes sammen til en indeks og det beregnes gjennomssnittsscore. En score lik eller over 1,75 på en skala fra ingen plager (1) til svært store plager (4) gir en indikasjon på psykiske vansker.

Hopkins Symptom Check List (HSCL): Psykiske vansker fanges opp gjennom 25 spørsmål om symptomer på psykisk helse i 14-dagersperioden før intervjuet. Spørsmålene settes sammen til en indeks og det beregnes gjennomssnittsscore. En score lik eller over 1,75 på en skala fra ingen plager (1) til svært store plager (4) gir en indikasjon på psykiske vansker.

En jevnere aldersprofil for en del sykdommer

Forekomsten av de fleste langvarige sykdommer øker med alder. Dette gjelder sykdommer i hjerte/kar, skjelett-/muskelsystemet, fordøyelsen og øye/øre. Imidlertid ser det ut til at en del sykdommer, over tid, er blitt like vanlige i yngre som i eldre aldersgrupper. Det gjelder i første rekke sykdommer i åndedrettet, nervesystemet og hudsykdommer. Nervøse lidelser som angst, depresjon og nervøsitet rapporteres nå like hyppig av yngre som av eldre. Mønsteret som refereres gjelder sykelighet på aggregert nivå. Hyppigheten av spesifikke sykdommer og diagnoser, som omfattes av de enkelte gruppene, vil variere med alder.

Trenden fortsetter – eldre blir sprekere

Til tross for sykdom og plager ser eldre ut til å bli sprekere og sprekere, noe som lover godt med tanke på den varslede "eldrebølgen" og fremtidig omsorgsbehov. Undersøkelsen viser at det relativt sett er færre som har vansker i forhold til aktivitet og deltakelse i dag enn tidligere. Nedgangen har vært mest markert for menn over 67 år. Det er færre eldre som sier at de har problemer med å komme seg ut av boligen, en nedgang fra 18 prosent i 1998 til 12 prosent i 2005. Videre er det færre som har problemer med å benytte offentlig transport. Andelen med vansker er falt fra 19 prosent i 1998 til 14 prosent i 2005. Dette har i noen grad sammenheng med at dagens eldre har vokst opp under bedre kår enn tidligere generasjoner. De senere årene har det også vært økt fokus på tilrettelegging og tilgjengelighet på den offentlige arena. Dette har kommet både eldre og funksjonshemmede til gode.

Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse om helse, omsorg og sosial kontakt (helseundersøkelsen) er en stabil og regelmessig kilde til data om ulike forhold knyttet til befolkningens helse. Den gjennomføres hvert tredje år. Dataene er representative for den hjemmeboende befolkningen. Hver undersøkelse gir et bilde av folkehelsen på et gitt tidspunkt. Sammenstilt viser dataene utviklingen i Helse-Norge over tid. Undersøkelsene omfatter data om hvordan befolkningen selv vurderer egen helse, om sykdom, funksjonsevne, levevaner og bruk av helsetjenester. Opplysningene som samles inn er basert på personlige intervjuer med nærmere 7 000 personer.

Figur: Andel kvinner og menn 16-67 år og over med nedsatt psykisk helse

Figur: Fordeling av gjennomsnittsscore på HSCL-spørsmålene

Firgur: Andel menn og kvinner 16-67 år som har vært hos psykolog siste år

Figur: Gjennomsnittlig antall konsultasjoner hos psykolog

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB