10351
/helse/statistikker/helseforhold/arkiv
10351
Unge - mer presset i hverdagen
statistikk
2003-12-19T10:00:00.000Z
Helse;Sosiale forhold og kriminalitet
no
helseforhold, Helseforhold, levekårsundersøkelsen, helseundersøkelsen, bruk av helsetjenester, funksjonsevne, helseproblemer, sykelighet, medisinbruk, levevaner, kosthold, overvekt, BMI, fedme, mosjon, alkoholbruk, røyking, snusbrukLevekår, Helseforhold og levevaner , Helse, Sosiale forhold og kriminalitet
false

Helseforhold, levekårsundersøkelsen2002

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Unge - mer presset i hverdagen

Stadig flere eldre sier at helsen deres er god. Mange unge mennesker rapporterer om plager og symptomer som tyder på at de føler seg stresset og presset i hverdagen.

At fire av fem sier at de har god helse vitner om høy livskvalitet blant nordmenn flest. I store deler av befolkningen har det vært stabile eller økende andeler som vurderer helsen sin som god. Blant unge kvinner er imidlertid andelen med god helse redusert noe siden 1998. Dette gir ikke økt sykdomsrapportering for gruppen, men det gir seg utslag i symptomer som hodepine, kvalme, tretthet, nedtrykthet og irritabilitet. Det ser også ut til at mennesker som lever alene har dårligere egenvurdert helse og lavere vitalitet (føler seg stadig trette og slappe) sammenlignet med personer som lever i parforhold.

Mange unge har plager og symptomer

I alt 57 prosent av befolkningen 16 år og over sier de har hatt varige eller stadig tilbakevendende plager som smerter i kroppen, hodepine, tretthet, søvnproblemer med videre i løpet av en tre måneders periode. For befolkningen som helhet var dette omtrent det samme i 2002 som ved undersøkelsen i 1998 (56 prosent). Andelen med symptomer har falt i eldre aldersgrupper og er uendret eller stigende i yngre aldersgrupper. Flere kvinner enn menn har slike symptomer og plager, og flere blant personer som bor alene sammenlignet med personer i parforhold.

Symptomer og plager i befolkningen 16 år og over. 1998 og 2002. Prosent

Unge kvinner og menn (16-24 år) rapporterer i økende grad symptomer og plager som konsentrasjonsvansker og søvnproblemer. Det er også høye og økende andeler blant unge som føler seg nedstemt og deprimert eller som føler seg irritable og aggressive. Særlig er nivået høyt blant unge enslige kvinner. Det kan også ses en økning i plager og symptomer blant kvinner i alderen 25-44 år, men ikke like kraftig. Generelt er det mer psykiske symptomer knyttet til å føle seg nedstemt, deprimert, irritabel med videre, blant yngre kvinner enn blant eldre. Det samme mønsteret finner vi hos menn, men da med lavere andeler i alle aldersgrupper.

Til tross for at kvinner og menn i alderen 45 til 79 år ikke har psykiske symptomer i høyere grad enn andre, er det i disse gruppene at forbruket av beroligende medisiner og medisiner mot depresjon er høyest. Mange eldre kvinner har søvnproblemer og om lag 16 prosent sier også at de bruker sovemedisiner.

Både blant menn og kvinner er fysiske symptomer og plager mest utbredt etter 45-årsalder. Det gjelder tilbakevendende plager som smerter, kløe/svie, pustebesvær og svimmelhet/dårlig balanse. Det er høyere rapportering av slike plager blant enslige enn blant personer i parforhold i samme alder.

Bedre mestring med sykdom?

Utbredelsen av varig sykdom, skader og funksjonshemming har økt fra 1995 til 1998, men var tilnærmet stabil fra 1998 til 2002. I samme periode har imidlertid andelen med langvarig sykdom som opplever den som svært eller ganske hemmende i hverdagen gått ned fra 36 prosent i 1995, til 32 prosent i 1998 og til 30 prosent i 2002. Det har vært en nedgang i alle aldersgrupper, men størst nedgang har det vært i eldre aldersgrupper. Kombinasjonen av svakt økende sykelighet og reduksjon i angitte sykdommers konsekvenser for hverdagen kan skyldes at tilstandene som ble angitt i 2002 er mindre belastende enn de som ble angitt som langvarig sykdom tidligere. En annen årsak kan være at nye behandlingsmetoder og medisinering fører til at man lever bedre med sykdom i dag.

Andel voksne (16 år og over) med ulike varige sykdommer fordelt på tolv grupper. 1998 og 2002. Prosent

Det generelle bildet for langvarige sykdommer er at forekomsten øker med økende alder, at den er høyere blant kvinner enn blant menn, og at det er mindre langvarig sykdom blant par enn blant single (personer som lever alene). Unntakene er astma og allergiske sykdommer (sykdommer i åndedrettet), der forekomsten er høyere i yngre aldersgrupper enn i eldre. De sykdommene som forekommer hyppigst i befolkningen finnes i gruppene for muskel- og skjelettsykdommer (24 prosent), hjerte-/karsykdommer (16 prosent) og åndedrettssykdommer (16 prosent). Sykdomsgruppene som refereres her er sammensatte. De gir et inntrykk av generell forekomst, og egner seg best til å identifisere svært generelle trender. Det ser ut til at forekomsten av hjerte-/karsykdommer, fordøyelsessykdommer og gruppen for andre sykdommer har økt noe fra 1998 til 2002. "Andre sykdommer" omfatter for en stor del kreftsykdom. Selv om forekomsten av muskel- og skjelettsykdom og åndedrettssykdom viser en liten tilbakegang for befolkningen som helhet, har forekomsten av muskel-/skjelettlidelser økt blant eldre, mens åndedrettsykdommer har økt i yngre aldersgrupper.

Se også artikkelen : Levekårsundersøkelsen, 2002. Sosial kontakt: Flere har en fortrolig venn

Se Statistikkbanken for flere tall.

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB