Eldre-utfordringen kan være større for mindre kommuner

Publisert:

De fleste eldre bor i store kommuner, men de minste kommunene har størst andel personer over 65 år og størst andel brukere av omsorgstjenester i denne aldersgruppen.

Reformen Leve hele livet skal blant annet bidra til at eldre kan ha trygghet for at de får god hjelp når de har behov for det. Den kommunale omsorgstjenesten spiller en viktig rolle med hensyn til å dekke eldres tjenestebehov, enten gjennom institusjons- eller hjemmetjenester.

I artikkelen ser vi på befolkningen i alderen 65 år og eldre, for å finne hvordan denne gruppen i befolkningen og deres bruk av omsorgstjenester fordeler seg etter kommunestørrelse. Over halvparten av kommunene i Norge har under 5 000 innbyggere. Artikkelen belyser spørsmål om det er de minste kommunene som har de største ressursutfordringene i omsorgstjenesten som følge av den demografiske sammensetningen og variasjon i bruken av omsorgstjenester blant de eldre. 

Framtidens eldre i by og bygd

SSBs rapport fra 2017 «Framtidens eldre i by og bygd» belyser momenter og scenarier knyttet til aldring av befolkningen i Norge frem til 2040. Rapporten danner et bakteppe for denne artikkelens formål om å se nærmere på personer i alderen 65 år og eldre, deres bruk av omsorgstjenester og hvordan personer i denne aldersgruppen fordeler seg etter kommunestørrelse.

Eldres bruk av omsorgstjenester i 2017

I 2017 brukte 6,8 prosent av den norske befolkningen en eller flere omsorgstjenester. I gruppen 65 år og eldre var denne andelen i overkant av 24 prosent, eller 1 av 4 personer.

Andelen i befolkningen som bruker omsorgstjenester øker med stigende alder. Om lag 50 prosent av alle mellom 80-89 år som bor i Norge brukte en eller flere omsorgstjenester i 2017, mens tilsvarende andel var nærmere 90 prosent blant dem i alderen 90 år og eldre.

Mer overraskende er det kanskje at ganske nøyaktig halvparten av alle 80-89 åringer i befolkningen ikke har brukt omsorgstjenester, noe som betyr at mange eldre klarer seg uten slike tjenester. Figur 1 viser hvordan andelen eldre brukere av omsorgstjenester fordeler seg etter ulike aldersgrupper i befolkningen.

Figur 1 . Brukere av omsorgstjenester, etter alder og befolkningstall. 2017

Prosent
65 år og eldre 24.4
80-89 år 49.9
90 år og eldre 89.5

De fleste kommuner i Norge har få innbyggere. I 2017 hadde godt over halvparten av kommunene, eller 224 kommuner, en befolkning på under 5 000 innbyggere. Videre hadde 142 kommuner mellom 5 000 og 20 000 innbyggere. Kun 59 kommuner har en befolkning på over 20 000 innbyggere

De fleste eldre bor i store kommuner

I 2017 bodde om lag 6 av 10 av dem som var 65 år og eldre i kommuner med over 20 000 innbyggere. Dette er kommuner som har befolkningsgrunnlag og ressurser som bør gi muligheter til å bygge opp og ivareta en omsorgstjeneste med tilstrekkelig kapasitet og relevante tilbud. Om lag 1 av 10 eldre bodde i veldig små kommuner med under 5 000 innbyggere. Figur 2 viser andelen innbyggere i alderen 65 år og eldre etter bostedskommunens størrelse.

Figur 2. Innbyggere 65 år og eldre, etter bostedskommunens størrelse. 2017

Prosent
Små kommuner: 0-4999 innbyggere 13
Mellomstore kommuner: 5000-19999 innbyggere 28
Store kommuner: over 20000 innbyggere 59

Andelen eldre er størst i de minste kommunene

Selv om flertallet av befolkningen i alderen 65 år og eldre bor i store kommuner, er andelen eldre, større i små enn i store kommuner.

I de minste kommunene med under 2 000 innbyggere var om lag 25 prosent av befolkningen 65 år eller eldre, mens andelen i de aller største kommunene med mer enn 50 000 innbyggere var om lag 15 prosent. Dette innebærer at etterspørselen etter omsorgstjenester kan være større i små enn i store kommuner.

Størst andel brukere av omsorgstjenester i små kommuner

I de aller største kommunene, med 50 000 eller flere innbyggere, var det rundt 24 prosent av dem i alderen 65 år og eldre som brukte omsorgstjenester. Til sammenligning var tilsvarende andel i de minste kommunene 30 prosent, mens den var 27 prosent i kommuner med 2 000-5 000 innbyggere. Figur 3 viser andelen innbyggere i alderen 65 år og eldre etter bruk av omsorgstjenester og kommunestørrelse.

Figur 3. Innbyggere 65 og eldre, etter bruk av omsorgstjenester og kommunestørrelse. 2017

Ikke brukt tjenester Brukt tjenester
0-1999 70 30
2000-4999 73 27
5000-9999 75 25
1000-19999 77 23
20000-29999 77 23
30000-49999 77 23
50000 + 76 24

Utfordringen for omsorgstjenesten virker større i små kommuner

Bruken av omsorgstjenester i befolkningen i alderen 65 år og eldre er relativt sett større i små kommuner. Det er disse kommunene som har størst andel personer over 65 år og størst andel brukere av omsorgstjenester i denne aldersgruppen.

Det kan være flere faktorer som påvirker henholdsvis tilbud og etterspørsel etter omsorgstjenester ute i kommunene. I store kommuner var andelen som brukte omsorgstjenester blant personer i alderen 65 år og eldre lavere enn i små. Om det skyldes at små kommuner er flinkere til å yte tjenester, at befolkningen i større kommuner ikke har et like stort tjenestebehov eller andre faktorer kan vi ikke si noe sikkert om.

Befolkningsframskrivinger viser at det mot slutten av 2030-tallet for første gang vil være flere i alderen 65 år og eldre enn i alderen 20 år eller yngre i Norge. Aldringen av befolkningen vil by på noen utfordringer i landets kommuner. Det er kommunene som yter omsorgstjenester. Det vil derfor være avgjørende i fremtiden at kommunene har ressurser til å yte relevante tjenester på helse- og omsorgsområdet til den delen av befolkningen som har et tjenestebehov.

Isolert sett tilsier det at andelen med omsorgstjenester er større i små enn i store kommuner at små kommuner belastes mest. For å kunne vurdere mer spesifikt hvilken belastning tjenestebruken representerer ute i kommunene, er det blant annet grunn til å se nærmere på om de eldre i små kommuner bruker samme type omsorgstjenester som jevnaldrende i større kommuner. Med en aldrende befolkning blir det også stadig viktigere å dimensjonere og innrette tjenestetilbudet i omsorgstjenesten etter både omfanget på tjenestebehovet men også sammensetningen av dette.

Og selv om ingen vet hvordan helsetilstanden til en gjennomsnittlig 65-åring utvikler seg til å bli om et tiår eller to, vil dagens tjenestebruk gi gode indikasjoner på kapasitet og etterspørsel etter omsorgstjenester i framtiden.

Faktaside