Energibruk i husholdningene, 2004

Det publiseres tall på nasjonalt nivå, og for ulike landsdeler i Norge.

Undersøkelsen gjennomføres med visse mellomrom. Den har vært gjennomført for årene 1993, 1994, 1995, 2001, 2004, 2006 og 2012. Neste undersøkelse vil trolig gjennomføres for 2017, der intervjuer vil pågå gjennom hele 2017

Ingen

Rådata og data som har gått gjennom bearbeidingsprogram vil bli lagret på husholdningsnivå som SAS-filer. Innen 2015 vil rådata etter planen leveres til NSD – Norsk senter for forskningsdata og bli tilgjengelig til forskningsformål.

Formålet med statistikken er å presentere tall for gjennomsnittlig energiforbruk per husholdning for ulike husholdningsgrupper og hustyper og å se på hvordan dette utvikler seg over tid. Dette gir et bilde av hvilke faktorer som påvirker husholdningenes energibruk. Statistikken viser også kombinasjoner av oppvarmingsutstyr i boliger, noe som gir en indikasjon på energifleksibiliteten i husholdningene, dvs. mulighetene for å veksle mellom ulike energibærere. Ved at man har en rekke relevante opplysninger og bakgrunnsinformasjon om husholdningene i tillegg til energibruken kan man studere ulike sammenhenger, som for eksempel hvordan energibruken varierer mellom ulike hustyper og regioner, og effekten av varmepumpe. Spørsmålene som stilles i undersøkelsen kan variere noe fra gang til gang avhengig av hva man ønsker om å analysere.

Undersøkelsen ble første gang foretatt for 1993. Deretter er den gjennomført for årene 1994, 1995, 2001, 2004, 2006, 2009 og 2012. Det er også foretatt en lignende undersøkelse om energibruk per husholdning for 1990, men det ble da benyttet andre kilder og metoder slik at resultatene ikke er helt sammenlignbare. Den gangen ble det også foretatt en analyse av strømforbruk etter formål, det vil si hvor stor andel av strømforbruket som går til matlaging, oppvarming osv. Dette er også gjort i forbindelse med denne undersøkelsen, for 2001 og 2006. Forskningsavdelingen i SSB, gruppe for energi- og miljøøkonomi, har vært ansvarlige for disse beregningene.

Statistikken kan blant annet brukes som bakgrunnsinformasjon i energiutredninger i departementer og innen forskning der det er relevant å vite hvordan energibruken varierer mellom husholdningstyper. Noen viktige brukere er Enova, NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) og Kommunal- og Regionaldepartementet. For 2001, 2004, 2009 og 2012 ble husholdningene også spurt om de hadde gjennomført tiltak for å spare energi, for eksempel etterisolering av boligen, for å kunne si noe om omfanget og effekten av dette blant husholdninger. For 2009 var det spesielt fokus på varmepumper og det ble da hentet inn ekstra opplysninger i forhold til dette.

Ikke relevant

I SSB's årlige energibalanse publiseres totaltall for energibruk i husholdninger i Norge samlet. I prinsippet burde tall fra undersøkelsen om energibruk per husholdning, ganget opp med antall husholdninger, stemme noenlunde overens med tallet som fremkommer i energibalansen. Det gjør det også nokså bra, men ikke helt. Det skyldes at det er ulike metodikk og datakilder som ligger til grunn. I rapport 2005/41: "Energibruk i husholdninger 1930-2004 og forbruk etter husholdningsttype"  (siste avsnitt kapittel 4) er det foretatt en sammenligning av resultater fra denne undersøkelsen og data fra energibalansen for årene 1993, 1994, 1995 og 2001. I utvalgsundersøkelsen er det særlig vanskelig å fange opp bruk av fjernvarme, siden verken husholdningene eller fjernvarmeverkene har god informasjon om fjernvarmeforbruket for enkelthusholdninger, derfor kan dette bli underestimert.

Innsamlingen fra husholdningene er frivillig. Data for forbruk og kontraktstype fra husholdningenes elektrisitetsverk er innhentet med hjemmel i statistikkloven §2-2 og 2-3.

Ingen

Statistikken er basert på en utvalgsundersøkelse der husholdningen er statistisk enhet.

Datakildene er den årlige forbruksundersøkelsen og tilkoblede opplysninger fra inntektsregisteret. Forbruksundersøkelsen ble for 1993-1995, 2001, 2004, 2006, 2009 og 2012 supplert med tilleggsspørsmål om energibruk og oppvarmingsutstyr for å gi bedre grunnlag for statistikk og analyser av energiforbruket for husholdninger. Data for strømforbruk er innhentet fra husholdningenes elektrisitetsverk, for de husholdningene som har gitt tillatelse til dette. For 2009 hentet man inn ekstra data fra elverkene for husholdninger som hadde varmepumper. I tillegg til å hente inn strømforbruk for 2009 hentet man inn strømforbruket i anskaffelsesåret, og for året før og etter anskaffelsen av varmepumpen.

Forbruksundersøkelsen er basert på besøksintervjuer og føring av utgiftshefter i et representativt utvalg på 2200 husholdninger. For 2004 var det et frafall på ca. 48 prosent, og nettoutvalget utgjorde 1148 husholdninger. Tabeller med kombinasjoner av oppvarmingsutstyr ble basert på data fra alle husholdningene i nettoutvalget, mens energiforbruket ble beregnet på grunnlag av opplysninger fra 1091 husholdninger.

For 2006 er tabeller for oppvarmingsutstyr basert på opplysninger fra 1027 husholdninger, mens tall for energibruk er basert på svar fra 1010 husholdninger. Dette omfatter hhv 47 og 46 prosent av bruttoutvalget.

For 2009 er tabeller for oppvarmingsutstyr basert på data fra 1155 husholdninger, mens tallene for energibruk er basert på svar fra 1131 husholdinger. Det tilsvarer henholdsvis 53 og 51 prosent av bruttoutvalget.

For undersøkelsen i 2012 ble utvalget tredoblet i forhold til tidligere. Bruttoutvalget utgjorde om lag 7000 husholdninger, og nettoutvalget som beregningene for energibruk er basert på utgjorde 3221 husholdninger. Utvalget som beregningene av oppvarmingsutstyr er basert på utgjorde 3346 husholdninger. Dette tilsvarer henholdsvis 46 og 48 prosent av bruttoutvalget.

Frafallet skyldes at husholdningene ikke svarer, eller at opplysningene som er oppgitt ikke er gode, eller fullstendige nok til å kunne brukes i beregningene. Husholdninger som ikke har oppgitt nok opplysninger til at energiforbruket kan beregnes, eller som ikke har oppgitt nok bakgrunnsinformasjon om f.eks. areal, byggeår osv. på boligen, er tatt ut fra energiberegningene.

Se også "Om statistikken" til forbruksundersøkelsen: http://www.ssb.no/fbu

Det er benyttet besøksintervju ved bruk av PC-basert spørreskjema CAPI (Computer Assisted Personal Interview) og føringshefter for private forbruksutgifter i en 14-dagersperiode. Data fra elektrisitetsverkene er i ettertid innhentet i papirskjema, eller elektronisk, for husholdninger som har gitt tilllatelse til dette.

Forbruksundersøkelsen ble gjennomført hvert år i perioden 1974-2009, men deretter gikk man over til mer sporadiske undersøkelser. Den siste ble gjennomført i 2012, og neste er planlagt i 2017. Tilleggsskjemaet om energi er kun tatt med for år hvor det skal foretas energiundersøkelser. Det har vært circa vært tredje år, men den neste vil nå mest sannsynlig bli for 2017.

Se "Om statistikken" til forbruksundersøkelsen: http://www.ssb.no/fbu for mer informasjon om revisjon av data fra forbruksundersøkelsen. Når det gjelder kontroller av innrapportert energibruk og oppvarmingsutstyr er det lagt inn en del automatiske kontroller i dataprogrammene som skal avdekke avvikende tall. Noe rettes maskinelt i dataprogrammene mens andre ting må rettes manuelt. Hvis energidataene for en husholdning er for mangelfulle til at energiforbruket kan beregnes, taes husholdningen ut fra energiberegningene.

For 2004 ga 92 prosent av husholdningene i nettoutvalget SSB tillatelse til å innhente data fra elektrisitetsverket deres. SSB har innhentet strømforbruket fra nettleverandøren mens informasjon om kontraktstype er innhentet fra kraftleverandøren. Disse dataene er innhentet med hjemmel i statistikkloven, derfor er det lite frafall i besvarelsen fra elverkene. I noen tilfeller har imidlertid ikke elverket funnet strømforbruket til abonnenten, for eksempel fordi det er oppgitt feil abonnentnavn eller fordi skjemaet er sendt ut til feil elverk. Derfor har vi likevel ikke informasjon om strømforbruket for alle i utvalget som har gitt tillatelse til å innhente dette. For 81 prosent av husholdningene som er inkludert i energiberegningene i 2004 er tallet for strømforbruk fra elverket brukt direkte. Noen av energiverkene har oppgitt forbruket for bare deler av året, f.eks. for 10 måneder, og i disse tilfellene er forbruket regnet om til årsforbruk på grunnlag av en forbruksprofil som viser gjennomsnittlig strømforbruk i husholdninger per måned. Totalt sett er strømforbruket til ca. 90 prosent av husholdningene basert på opplysninger fra elektrisitetsverkene for 2004, når også disse som har fått omregnet forbruk til årsforbruk regnes med.

For 2006 ga ca 90 prosent av husholdningene tillatelse til at strømforbruket ble innhentet fra el-verket. Vi har fått inn opplysninger fra elverket for de fleste av disse, men måtte også for 2006 gjøre visse justeringer av dette, der hvor elverket f.eks. hadde oppgitt for forbruk for en annen periode enn for kalenderåret 2006. I tilfeller hvor informasjon fra elverket mangler, er strømutgiftene som husholdningen selv har oppgitt, benyttet som datakilde for strømforbruk.

For 2009 ga 1000 husholdninger, eller om lag 88 prosent av husholdningene i nettoutvalget tillatelse til at vi hentet inn strømforbruket fra nettleverandøren deres, mens for 2012 ga 2865 husholdninger tillatelse til at vi hentet inn strømforbruket deres fra elverket, noe som tilsvarer 86 prosent av utvalget.

For de øvrige, og i tilfeller hvor vi av andre ulike grunner ikke har mottatt informasjon fra elverket, har vi i likhet med øvrige årganger, benyttet data for husholdningenes strømutgifter der disse foreligger. Hvis det ikke finnes gode nok opplysninger til å beregne husholdningens energiforbruk, så er de tatt ut av utvalget for beregningen av energibruk. 

I hovedskjemaet til forbruksundersøkelsen innhentes det opplysninger om utgiftene husholdningene har hatt og hvor mye de har anskaffet av ved, fyringsolje og parafin de siste 12 månedene til både bolig og fritidshus. For strøm ble det frem til 2012 kun spurt om utgifter, men for 2012 ble det også spurt om mengde i kWh. For husholdninger hvor vi ikke har informasjon om strømforbruket fra elverket, beregnes dette på grunnlag av husholdningenes utgifter til elektrisitet de siste 12 månedene, eller vi har benyttet strømforbruket de har oppgitt i kWh. Utgiften, og egenrapportert forbruk er imidlertid en mindre pålitelig kilde enn data fra elverket, og i tilfeller der dette har sett ut til å være helt galt, og hvor annen informasjon om husholdningenes energibruk mangler, er husholdningen tatt ut fra energiberegningene. På grunn av at intervjutidspunktene for husholdningene er spredd utover kalenderåret, vil forbruket for disse husholdningene fordele seg over to år (både 2011 og 2012 for 2012-undersøkelsen). Dette gjelder også forbruk av ved, olje og parafin som er basert på data for anskaffelser eller utgiften til disse energivarene de siste 12 månedene.

For å beregne forbruk ut fra utgiften, har vi delt beløpet på en gjennomsnittspris for energivaren for den aktuelle perioden (gjennomsnittspris 2011-2012 for 2012 -undersøkelsen). Forbruk / utgifter til energibruk i fritidshus, som det gis opplysninger om i tilleggsskjemaet for energi, er ikke tatt med i beregningene av energibruk, siden energiundersøkelsen kun skal omfatte energibruken i faste boliger.

Statistikkene for kombinasjoner av oppvarmingsutstyr er basert på opplysninger som er gitt i tilleggskjemaet for energi. I noen tilfeller har det ikke vært samsvar mellom oppgitt energiforbruk og oppvarmingsutstyr, dvs. at de f.eks. oppgir mye bruk av ved, men uten å ha oppgitt noen form for vedovn. Vi har i disse tilfellene antatt at noe av utstyret er uteglemt, og har derfor korrigert utstyret slik at det stemmer overens med forbruket.

Ikke relevant

Alle individuelle opplysninger om husholdningene behandles konfidensielt, og det vil ikke være mulig å gjenkjenne enkelthusholdninger ved publiseringen. Individopplysninger utleveres ikke til andre, med mindre det er til forskningsformål, der brukerne av dataene har undertegnet taushetserklæring

I forbindelse med at det ble skrevet en rapport om resultatene fra disse undersøkelsene i 2005, ble det foretatt en tilbakegående revisjon, der man benyttet samme metodikk for å frafallskorrigere data fra tidligere undersøkelser (1993,1994,1995 og 2001), for å få sammelignbare resultater over tid. Se Rapport 2005 /41 vedlegg B for nærmere beskrivelse.

For årene 1993, 1994 og 1995 ble det opprinnelig benyttet en annen metode og andre datakilder for å frafallskorrigere, fordi man den gang ikke hadde tilgang til de samme opplysningene som ved 2001-undersøkelsen. Resultatene man den gang fikk for årene 1993-1995 er beskrevet i en egen rapport fra 1999. Dette viser noe avvikende resultater fra det som senere er presentert. For 2001 ble det også opprinnelig korrigert for areal ved frafallskorrigeringen, og dette ble presentert i en Dagens statistikk-melding. Dette gikk man senere bort fra, fordi det viste seg at definisjon av boligareal avvek noe fra forbruksundersøkelsen og FoB, som ble benyttet som "fasit" for rette fordelinger.

For 2006 er forbruk av ved og parafin i fritidshus inkludert i husholdningenes energiforbruk, mens dette er trukket ut for andre årganger, (strømforbruk i fritidshus er ikke med for noen årganger). For å få en sammenlignbar utvikling mellom 2004 og 2006 ble 2004-tallene beregnet på nytt, der forbruk av ved og parafin i fritidshus også var inkludert. Tidsserietabellene viser dermed to sett av tall for 2004, både med og uten forbruk av ved og parafin i fritidshus inkludert. Disse tallene kan man finne i publiseringen av 2006-undersøkelsen.