7435_not-searchable
/energi-og-industri/statistikker/husenergi/arkiv
7435
Lavere strømforbruk per husholdning
statistikk
2007-05-23T10:00:00.000Z
Energi og industri
no
husenergi, Energibruk i husholdningene, energi, strømforbruk, energisparing, boligoppvarming, varmepumper, energivarer (for eksempel elektrisitet, fyringsolje, parafin), oppvarmingsutstyr (for eksempel peis, elektrisk ovn, varmepumpe)Energi, Energi og industri
false

Energibruk i husholdningene2004

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Lavere strømforbruk per husholdning

Strømforbruket per husholdning i 2004 var betydelig lavere enn det som tradisjonelt har vært normalt for norske husholdninger. Dette kan blant annet forklares med at økte strømpriser har utløst energisparende tiltak.

Siden 2001 har strømforbruket per husholdning gått gradvis nedover i takt med at strømprisene har steget. I 2004 var gjennomsnittlig totalt energibruk per husholdning om lag 21 100 kWh, mens strømforbruket var i underkant av 16 000 kWh. Dette er henholdsvis 1 300 og 1 800 kWh lavere enn gjennomsnittlig forbruk i 2001, og også en del lavere enn for perioden 1993-1995. Sammenlignet med 2001 har energiforbruket gått ned for alle hustyper. Energiforbruk i hytter og fritidshus er ikke inkludert i resultatene fra denne undersøkelsen.

Undersøkelsen er basert på Statistisk sentralbyrås årlige forbruksundersøkelse for husholdninger med tilleggsspørsmål om energi som ble tatt med for 2004. SSB gjennomfører denne typen energiundersøkelser med visse mellomrom, og de forrige tilsvarende undersøkelsene gjaldt for 2001 og årene 1993-1995. Undersøkelsene gir grunnlag for å koble data for energibruk i husholdningen med informasjon om hustype, husholdningsstørrelse, boligareal, oppvarmingsutstyr, varmepumpe og andre faktorer som påvirker energibruken. Resultatene for 2004 bygger på svar fra om lag 1 100 husholdninger.

Pris på elektrisitet til husholdninger 1993-2006. Nominelle priser inkl. alle avgifter. Øre/kWh

Årsaker til nedgangen

Økte strømpriser i Norge har bidratt til at vi har begrenset strømforbruket vårt, blant annet ved å satse på energibesparende tiltak som varmepumper, varmegjenvinning, temperaturregulering og lignende. Strømprisene i Norge var rekordhøye i 2003, med 87 øre/kWh totalt, noe som ga en sterk motivasjon til å redusere strømforbruket. Prisene gikk noe ned i 2004 og 2005, mens de i 2006 var oppe i 92 øre/kWh. Nesten halvparten av husholdningene i utvalget svarte at de hadde gjennomført ett eller flere tiltak for å redusere strømforbruket etter den betydelige økningen i strømprisene vinteren 2002/2003. Av disse svarte 60 prosent at de regulerte temperaturen for å redusere strømforbruket, mens vel 40 prosent hadde tatt i bruk andre energikilder. En femtedel av de som hadde foretatt strømsparingstiltak hadde gjort endringer i boligen for å begrense strømforbruket, og like mange hadde gjennomført andre uspesifiserte tiltak.

Andre årsaker til at energibruken går ned, er at vi har hatt relativt varme vintrer de siste årene, og at det har vært mer utbygging av blokkleiligheter enn eneboliger. Andelen husholdninger som bodde i enebolig, gikk ned med 2 prosentpoeng fra 2001 til 2004, mens andelen i blokk steg. Av blant annet bygningstekniske årsaker er energibehovet i en blokkleilighet lavere enn i en enebolig, og sammensetningen av ulike hustyper har derfor innflytelse på energibruken. Dessuten skiftes bygningsmassen gradvis ut, og nye boliger har større krav til isolasjon enn eldre boliger. Fokus på energiforbruk og klimaeffekter i media kan også ha bidratt til at husholdningene er blitt mer bevisst i forhold til sitt energiforbruk.

Gjennomsnittlig energiforbruk, etter hustype. KWh tilført energi per husholdning, 2004

Flere husholdninger med varmepumpe

Mens nesten ingen husholdninger hadde installert varmepumpe i 2001, hadde om lag 4 prosent av husholdningene dette i 2004. Det er særlig husholdninger med høyt energibruk i utgangspunktet som installerer varmepumpe, siden de har mest å spare på slike investeringer. Rundt 84 prosent av husholdninger med varmepumpe var enten enebolig eller våningshus, med større areal og husholdningsstørrelse enn gjennomsnittet. Hvis man sammenligner eneboliger med lignende størrelse med og uten varmepumpe, ser vi at energibruken per kvadratmeter boligareal er gjennomgående lavere for husholdninger med varmepumpe. Varmepumpa erstatter imidlertid bruk av andre energikilder, og de som har varmepumpe, bruker mindre olje og ved enn andre, slik at energiforbruket blir mer strømbasert (strøm brukes for å drive varmepumpa). Blant husholdninger med høy inntekt i store eneboliger er spareeffekten av varmepumpa noe lavere enn for de med lavere inntekt, noe som kan skyldes at de i større grad bruker pumpa til kjøling om sommeren. Dette bidrar til å øke strømforbruket. Det er en viss usikkerhet i disse resultatene siden det er beregnet på grunnlag av relativt få husholdninger i utvalget med varmepumpe.

Størst energibruk i eneboliger

Det er store variasjoner i energibruken i ulike hustyper. Våningshus på gård og eneboliger er de mest energikrevende boformene, med et forbruk på 31 100 kWh og 26 400 kWh i 2004. Husholdninger i blokkleiligheter brukte i gjennomsnitt under halvparten av hva eneboliger brukte, med rundt 11 400 kWh i 2004. Grunnen til de store forskjellene er at boligarealet vanligvis er mindre i en blokkleilighet. Det er også flere yttervegger i en enebolig, noe som innebærer mer varmetap enn fra en blokkleilighet. Dessuten er en overvekt av de som bor i blokk enslige, mens store husholdninger ofte velger å bo i enebolig. Flere personer medfører større energibehov til vasking, dusjing og så videre, derfor stiger energibruken med husholdningsstørrelsen. Mens enslige brukte 13 600 kWh i 2004, brukte en husholdning på fire over dobbelt så mye; 28 000 kWh, noe som igjen henger sammen med forskjeller i boligtype og boligareal.

Gjennomsnittsforbruk etter areal. KWh tilført energi per husholdning, 2004

For rekkehus og tomannsboliger var gjennomsnittlig energibruk knapt 17 000 kWh i 2004. Dette er nesten 2 000 kWh mindre enn i 2001, til tross for at gjennomsnittlig boligareal for denne boligtypen var omtrent uendret. Boligarealet for eneboliger og våningshus var noe større i 2004-undersøkelsen enn i 2001, men litt lavere for blokkleiligheter. Ser man på endring i energibruk per kvadratmeter, har den prosentvise nedgangen vært større for frittliggende eneboliger enn for rekkehus. For eneboliger gikk spesifikt energibruk ned fra 214 til 192 kWh per m2. En av årsakene til dette kan være at knapt 7 prosent av alle eneboliger hadde installert varmepumper i 2004. I gjennomsnitt for alle hustyper gikk spesifikt energibruk ned fra 203 kWh / m2 i 2001 til 186 kWh i 2004.

Utviklingen over tid

For å få en lengre sammenhengende tidsserie for husholdningenes energiforbruk, kan man benytte data for husholdningenes samlede energibruk fra den årlige energibalansen, delt på antall husholdninger. En slik sammenstilling er gjort i tabell 9 og også Rapporter 2005/41 http://www.ssb.no/emner/01/03/10/rapp_200541/ . Utviklingen man da får, bekrefter funnene som er gjort i utvalgsundersøkelsene, og viser at energiforbruket per husholdning har flatet ut siden omtrent 1980, og at det har gått noe nedover etter 1996 (som var et kaldt år, noe som medførte relativt høyt energiforbruk dette året). Energibalansetallene inneholder også energiforbruk i hytter og fritidshus, og nivået blir derfor noe høyere enn det resultatene fra utvalgsundersøkelsen i 2004 viser, men trendene er de samme og viser at det særlig er gjennomsnittlig strømforbruk som har gått ned de siste årene. Foreløpige resultater fra siste publisering av energibalansen indikerer at energibruken per husholdning gikk litt opp i 2005 for deretter å synke igjen i 2006.

Gjennomsnittlig energiforbruk totalt og fordelt på energibærer. 1960-2005. KWh tilført energi per husholdning

Forbruk av strøm og annen energi i husholdninger per person i nordiske land 2001 og 2004. KWh tilført energi per person

Mindre bruk av elovner til hovedoppvarming

Siden strømprisene har vært relativt lave i Norge, bruker nordmenn strøm til oppvarming i langt større grad enn andre land, men økningen i strømprisene de siste årene har forandret dette noe. Strømprisene for norske husholdninger er nå nesten på samme nivå som i andre nordiske land, bortsett fra Danmark, der de betalte rundt to kroner per kWh elektrisitet i 2005. Mens 69 prosent av alle husholdninger i Norge hadde elektriske ovner eller varmekabler som hovedoppvarming i 2001, var denne andelen nede i 62 prosent i 2004. Dette er dels erstattet med bruk av varmepumpe og vedovn. I 2004 brukte om lag 3 prosent av husholdningene varmepumpe som hovedoppvarming, mens så å si ingen gjorde det i 2001. Andelen som brukte vedovn som hovedoppvarming, steg fra 17,3 prosent i 2001 til 20,6 prosent i 2004. I mange andre land har strøm tradisjonelt vært dyrt og dermed lite brukt til oppvarmingsformål. Norge skiller seg fortsatt ut med en høy strømandel av energiforbruket (se figur med sammenligning av nordiske land). I Danmark utgjorde strøm en femtedel av energiforbruket til husholdningene i 2004, mot tre fjerdedeler i Norge.

Tabeller: