Investeringsnedgang i 2020

Publisert:

Endelige tall for 2020 viser at samlede investeringer innenfor olje og gass, industri, bergverksdrift og kraftforsyning sank 1,4 prosent fra 2019. Nedgangen kan knyttes til lavere investeringer i industrien. De nyeste anslagene for 2021 antyder et samlet fall på om lag 8 prosent.

Endelige tall for 2020 viser at samlede investeringer innenfor olje og gass, industri, bergverksdrift og kraftforsyning beløp seg til 246,2 milliarder kroner. Dette gir en investeringsnedgang på 1,4 prosent sammenlignet med de utførte investeringene i 2019. Nedgangen kan knyttes særlig til en tydelig nedgang i industriinvesteringene. Kraftforsyning hadde også en liten nedgang, mens investeringer innenfor innen olje- og gassnæringen hadde en vekst på 1 prosent.

Figur 1. Utførte investeringer

Utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraftforsyning
2010 131839 19723 14612
2011 153241 20061 16873
2012 179321 20892 19178
2013 218659 21160 20422
2014 224402 22360 21677
2015 201191 20603 23114
2016 164492 23789 26222
2017 148809 21982 31396
2018 151831 25590 39981
2019 177542 33156 38963
2020 179308 28338 38576

Virksomhetenes nyeste anslag for samlede investeringer i 2021 antyder nå en videre nedgang, og sammenlignet med tilsvarende anslag for 2020 ventes det en nedgang på om lag 8 prosent. Nedgangen i 2021 drives særlig av at det anslås en sterk nedgang innenfor olje- og gassvirksomhet, men også kraftforsyning og industrien bidrar i negativ retning. For mer om investeringene i olje- og gassvirksomhet, se egen artikkel.

Ifølge sesongjusterte tall var det følgende utvikling i de utførte investeringene fra 3.kvartal til 4.kvartal 2020:

  • Olje og gass: 4,1 %
  • Industri: -1,1 %
  • Kraftforsyning: -9,9 %

Figur 2. Utførte investeringer per kvartal. Sesongjusterte tall. 2005=100

Industri Kraftforsyning Utvinning og rørtransport
4. kv. 2010 99.4 178.1 144.7
1. kv. 2011 98.3 197.5 156.3
2. kv. 2011 99.2 204.1 161.1
3. kv. 2011 107.9 188.4 176.9
4. kv. 2011 104.5 214.5 183.4
1. kv. 2012 111.0 218.5 188.5
2. kv. 2012 109.3 206.8 195.9
3. kv. 2012 98.4 235.0 194.1
4. kv. 2012 106.1 245.3 214.9
1. kv. 2013 100.6 223.2 224.4
2. kv. 2013 110.7 234.7 235.9
3. kv. 2013 108.0 245.0 253.3
4. kv. 2013 103.5 253.0 253.1
1. kv. 2014 111.7 258.7 255.4
2. kv. 2014 112.3 275.8 253.3
3. kv. 2014 112.1 246.2 249.1
4. kv. 2014 117.8 248.5 237.1
1. kv. 2015 100.2 263.3 242.8
2. kv. 2015 103.9 269.4 230.0
3. kv. 2015 116.9 265.5 216.6
4. kv. 2015 108.4 288.6 203.5
1. kv. 2016 127.5 309.3 192.0
2. kv. 2016 123.8 287.1 186.9
3. kv. 2016 124.4 313.2 179.1
4. kv. 2016 129.0 323.5 171.0
1. kv. 2017 121.1 369.7 171.0
2. kv. 2017 110.3 313.4 170.4
3. kv. 2017 110.7 415.1 152.5
4. kv. 2017 123.1 376.1 165.3
1. kv. 2018 121.3 424.1 154.3
2. kv. 2018 133.7 473.4 161.8
3. kv. 2018 134.0 489.2 170.7
4. kv. 2018 137.7 479.5 183.2
1. kv. 2019 158.7 431.3 183.7
2. kv. 2019 164.2 444.2 192.4
3. kv. 2019 184.6 476.1 199.9
4. kv. 2019 171.2 474.9 208.9
1. kv. 2020 160.4 433.7 213.3
2. kv. 2020 138.3 511.2 195.0
3. kv. 2020 141.7 463.5 189.8
4. kv. 2020 140.1 417.5 197.6

Kraftig investeringsnedgang i industrien i 2020

Utførte investeringer i industrien ble 26,4 milliarder kroner i 2020 - målt i løpende verdi. Dette utgjør en sterk nedgang sammenlignet med 2019 på hele 15 prosent. Det var særlig næringsgruppen oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri som stod bak investeringsnedgangen i industrien. Metallindustri og maskinreparasjon og -installasjon hadde også betydelig nedgang og bidro til det samlede fallet. Det lavere nivået på industriinvesteringene i 2020 kan delvis forklares med at disse næringene hadde svært høy investeringsaktivitet i 2019. Næringsmiddelindustrien bidro på den andre siden til å dempe den samlede nedgangen. Dette kan knyttes til høye investeringer innenfor bearbeiding og konservering av fisk, og meierivirksomhet.

Figur 3. Investeringer. Industri og bergverksdrift. Årsanslag gitt på ulike tidspunkt

2018 2019 2020 2021
Mai t-1 17914 20759 22136 19283
Aug t-1 18006 22554 22593 20739
Nov t-1 21618 27315 25970 22841
Feb t 24776 32195 28967 26888
Mai t 25111 33439 27528
Aug t 25997 35111 27392
Nov t 24978 33902 28492
Feb t+1 25590 33156 28338

1 Næringsbidragene beregnes ved å multiplisere næringens prosentvise endring med næringens andel av industrien.

Figur 4. Næringenes bidrag til industriens endringsrate 2020/2019.¹ Utførte investeringer registrert 1. kvartal året etter

Næringsbidrag Prosentvis endringsrate
Møbelindustri og annen industri -0.6
Maskinreparasjon og -installasjon -2.5
Annen verkstedsindustri -0.4
Bygging av skip og oljeplattformer -1.1
Maskinindustri 0.3
Dataindustri og elektrisk utstyrsindustri -0.3
Metallvareindustri -0.7
Metallindustri -3.8
Gummi, plast, mineralsk industri mv. 2.3
Oljeraff., kjemisk farmas. industri -9.2
Trykking, grafisk industri 0.0
Papir- og papirvareindustri -1.9
Trelast- og trevareindustri -0.6
Tekstil-, bekledn.-, lærvareind. -0.3
Nærings-, drikkevare- og tob.ind. 3.7
Industri -15.2

Industriinvesteringer fortsetter å falle i 2021

De siste anslagene for industriinvesteringene i 2021 antyder en tydelig nedgang på om lag 6 prosent sammenlignet med anslag for 2020 gitt på samme tid i fjor. Det er særlig næringsmiddelindustrien som bidrar til den samlede nedgangen i industrien med et fall på hele 17 prosent. Dette henger sammen med at store enkeltprosjekter blir ferdigstilt eller går over i en avsluttende fase i 2021. Lavere investeringer innenfor oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri samt maskinreparasjon og -installasjon bidrar også til å forsterke denne nedgangen. Dette bildet kan imidlertid endres seg om det kommer til nye store prosjekter i løpet av året.

1 Næringsbidragene beregnes ved å multiplisere næringens prosentvise endring med næringens andel av industrien.

Figur 5. Næringenes bidrag til industriens endringsrate 2021/2020.¹ Investeringsanslag registrert 1. kvartal samme år

Næringsbidrag Prosentvis endringsrate
Møbelindustri og annen industri -0.3
Maskinreparasjon og -installasjon -2.3
Annen verkstedsindustri 0.0
Bygging av skip og oljeplattformer 0.4
Maskinindustri -0.3
Dataindustri og elektrisk utstyrsindustri 0.3
Metallvareindustri -0.5
Metallindustri 0.1
Gummi, plast, mineralsk industri mv. -0.8
Oljeraff., kjemisk farmas. industri 0.2
Trykking, grafisk industri 0.1
Papir- og papirvareindustri 0.8
Trelast- og trevareindustri 0.1
Tekstil-, bekledn.-, lærvareind. 0.2
Nærings-, drikkevare- og tob.ind. -4.1
Industri -6.0

Investeringene for kraftforsyning på et høyt nivå i 2020

Målt i løpende verdi kom utførte investeringer i kraftforsyning opp i 38,6 milliarder kroner i 2020. Dette utgjør et fall på 1,0 prosent sammenlignet med 2019, men investeringene lå likevel på et høyt nivå historisk sett. Nedgangen fra 2019 til 2020 skyldes et fall på 8 prosent innenfor distribusjonsleddet. Den samlede nedgangen ble imidlertid nesten utlignet av en vekst på 5 prosent i produksjonsleddet som kan knyttes til utbygging av nye vindparker. Investeringene i innenfor produksjonsleddet var i 2020 på et rekordhøyt nivå.

Kraftforsyning melder om fall i 2021-investeringene

De nyeste anslagene for kraftforsyning i 2021 antyder en investeringsnedgang på hele 15 prosent sammenlignet med tilsvarende anslag for 2020 gitt i februar i fjor. Nedgangen kommer særlig innenfor produksjonsleddet der det anslås en investeringsnedgang på hele 26 prosent. Dette skyldes at noen store vindkraftprosjekter ble ferdigstilt mot slutten av 2020, og at det er få nye prosjekter som har kommet til. Nedgangen i antall vindkraftprosjekter kan ha sammenheng med at ordningen med elsertifikater krever at produsentene må begynne å produsere kraft innen utgangen av 2021, samt større motstand mot vindkraftutbygginger på land.

Sammenlignet med tilsvarende anslag for 2020 er det også ventet en videre investeringsnedgang i distribusjonsleddet på 5 prosent for 2021.

Figur 6. Investeringer. Kraftforsyning. Årsanslag gitt på ulike tidspunkt

2018 2019 2020 2021
Mai t-1 34355 34409 33415 28745
Aug t-1 34567 38069 33155 30151
Nov t-1 37738 38412 35198 32773
Feb t 41168 39849 40719 34712
Mai t 40032 41684 38877
Aug t 41737 39961 39792
Nov t 41112 39939 39601
Feb t+1 39981 38963 38576

Nedgang for bergverksdrift i både i 2020 og 2021

Målt i løpende verdi endte samlede investeringer innenfor bergverksdrift i 2020 på 1,9 milliarder kroner. Dette er en nedgang på om lag 5 prosent sammenlignet med året før. Det nyeste anslaget for 2021 indikerer også en videre nedgang i investeringene på 22 prosent sammenlignet med tilsvarende tall for 2020, gitt i februar i fjor.

Sesongjusteringsmetoden justert - koronakrisen

Torsdag den 12. mars 2020 innførte regjeringen tiltak mot spredningen av koronaviruset i Norge. Sesongjusteringen under koronakrisen gjøres på en slik måte at tall fra krisen (fra 1. kvartal) ikke inngår i grunnlaget for beregningen av sesongmønsteret. Teknisk, i sesongjusteringsrutinen, gjøres dette ved å spesifisere 1. kvartal 2020 og påfølgende kvartaler som ekstremverdier.

Dette betyr at vanlige trendtall ikke vil bli beregnet og i stedet vil trend og sesongjusterte tall følge hverandre. Et viktig unntak er siste observasjon, der trendtallet som beregnes i sesongjusteringsrutinen kun vil være en fremskrevet verdi og siste observasjon inngår ikke. Trendtallene fra og med 1. kvartal 2020 vil dermed være vanskelige å tolke.

SSB sin sesongjustering er i tråd med anbefalinger fra Eurostat.

Kilder til avvik mellom KIS og KNR

Undersøkelsen «Investeringer i olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning» (KIS) inngår i datagrunnlaget til Kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR), men likevel kan det forekomme avvik. Årsaker til dette er:

-Svarprosent ved frigivning av KIS er høyere enn ved frigivning av KNR.

-KIS estimerer populasjonstall for industri og kraftforsyning ved å bruke årlig strukturstatistikk som oppblåsingsgrunnlag, mens KNR fremskriver årlige nasjonalregnskapstall (t-2) med endringsrater fra KIS.

-KNR har innarbeidet oppdaterte retningslinjer for føring av nasjonalregnskap, som fører til at forsknings- og utviklingstjenester nå føres som investering istedenfor som løpende driftskostnad. KIS dekker ikke slike investeringer.

KIS benytter direkte metode ved sesongjustering av tidsserier, mens KNR benytter indirekte metode.