Industriinvesteringene faller i 2020

Publisert:

Virksomhetenes anslag for samlede investeringer innen olje og gass, industri, bergverksdrift og kraftforsyning viser en klar nedgang i 2020 – hovedsakelig på grunn av lavere industriinvesteringer. Oppdaterte anslag for 2021 indikerer fortsatt en tydelig nedgang for de samlede investeringene.

Forfatter: Edvard Andreassen

I investeringsundersøkelsen gjennomført i november anslås virksomhetenes samlede investeringer innenfor olje og gass, industri, bergverksdrift og kraftforsyning i 2020 til om lag 251 milliarder kroner målt i løpende verdi. Dette tilsvarer en nedgang på 2,4 prosent sammenlignet med 2019-anslag gitt på samme tid i fjor. Nedgangen skyldes hovedsakelig betydelig lavere investeringer innenfor industrien, mens investeringene i kraftforsyning og olje- og gassvirksomhet ligger an til å ende på om lag samme nivå som i 2019.

Figur 1. Investeringsanslag registrert i 4. kvartal samme år

Utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraftforsyning
2010 139384 19954 14467
2011 159388 20091 17297
2012 186843 20489 19356
2013 221289 20885 20674
2014 228241 21543 21916
2015 204297 20970 23597
2016 170280 22518 27123
2017 150842 21687 32688
2018 155457 24978 41112
2019 182929 33902 39939
2020 182500 28486 39601

Virksomhetenes oppdaterte anslag for 2021 antyder en betydelig nedgang på 9 prosent sammenlignet med tilsvarende anslag for 2020 gitt på samme tid i fjor. Nedgangen i 2021 kan hovedsakelig tilskrives en klar nedgang i investeringene for olje- og gassvirksomhet, men både industrien og kraftforsyning bidrar også i negativ retning. For nærmere om investeringene i olje- og gassvirksomhet se egen artikkel.

Ifølge sesongjusterte tall var det følgende utvikling i de utførte investeringene fra 2. kvartal til 3. kvartal 2020:

  • Olje og gass: -2,6 %
  • Industri: 2,0 %
  • Kraftforsyning: -9,6 %

 

Figur 2. Utførte investeringer per kvartal. Sesongjusterte tall. 2005=100

Industri Kraftforsyning Utvinning og rørtransport
3.kv.2010 89.8 187.1 133.2
4.kv.2010 99.4 178.1 144.7
1.kv.2011 98.3 197.5 156.3
2.kv.2011 99.2 204.1 161.1
3.kv.2011 107.9 188.4 176.9
4.kv.2011 104.5 214.5 183.4
1.kv.2012 111 218.5 188.5
2.kv.2012 109.3 206.8 195.9
3.kv.2012 98.4 235 194.1
4.kv.2012 106.1 245.3 214.9
1.kv.2013 100.6 223.2 224.4
2.kv.2013 110.7 234.7 235.9
3.kv.2013 108 245 253.3
4.kv.2013 103.5 253 253.1
1.kv.2014 111.7 258.7 255.4
2.kv.2014 112.3 275.8 253.3
3.kv.2014 112.1 246.2 249.1
4.kv.2014 117.8 248.5 237.1
1.kv.2015 100.2 263.3 242.8
2.kv.2015 103.9 269.4 230
3.kv.2015 116.9 265.5 216.6
4.kv.2015 108.4 288.6 203.5
1.kv.2016 127.5 309.3 192
2.kv.2016 123.8 287.1 186.9
3.kv.2016 124.4 313.2 179.1
4.kv.2016 129 323.5 171
1.kv.2017 121.1 369.7 171
2.kv.2017 110.3 313.4 170.4
3.kv.2017 110.7 415.1 152.5
4.kv.2017 123.1 376.1 165.3
1.kv.2018 121.3 424.1 154.3
2.kv.2018 133.7 473.4 161.8
3.kv.2018 134 489.2 170.7
4.kv.2018 137.7 479.5 183.2
1.kv.2019 158.7 431.3 183.7
2.kv.2019 164.4 444.3 192.3
3.kv.2019 184.3 475.3 200
4.kv.2019 171.1 475.8 208.9
1.kv.2020 160.5 433.5 213.2
2.kv.2020 138.6 511.2 195
3.kv.2020 141.4 462.3 189.9

Betydelig lavere investeringer i industrien i 2020

Industriinvesteringene for 2020 anslås til 26,9 milliarder kroner - målt i løpende verdi. Anslaget er 16 prosent lavere enn anslaget for 2019, gitt i 4. kvartal i fjor. Flere oppgavegivere peker på at usikkerhet knyttet til koronapandemien påvirker investeringene i inneværende år. Nedgangen må samtidig sees i lys av at industriinvesteringene i 2019 var historisk sett på et høyt nominelt nivå, og var drevet av flere store prosjekter.

Det er næringsgruppen oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri samt maskinreparasjon og -installasjon som bidrar mest til investeringsnedgangen. I tillegg meldes det om lavere investeringer i metallindustrien. Næringsmiddelindustrien og Gummi, plast og mineralsk industri har investeringsvekst fra 2019 til 2020 og er med på å dempe nedgangen.

Figur 3. Investeringer. Industri og bergverksdrift. Årsanslag gitt på ulike tidspunkt

2018 2019 2020 2021
Mai t-1 17914 20759 22136 19283
Aug t-1 18006 22554 22593 20739
Nov t-1 21618 27315 25970 22818
Feb t 24776 32195 28967
Mai t 25111 33439 27528
Aug t 25997 35111 27392
Nov t 24978 33902 28486
Feb t+1 25590 33156

1 Næringsbidragene beregnes ved å multiplisere næringens prosentvise endring med næringens andel av industrien.

Figur 4. Næringenes bidrag til industriens endringsrate 2020/2019¹. Investeringsanslag registrert 4. kvartal samme år

Næringsbidrag Prosentvis endringsrate
Møbelindustri og annen industri -0.6
Maskinreparasjon og -installasjon -4.6
Annen verkstedsindustri -0.6
Bygging av skip og oljeplattformer -0.7
Maskinindustri 0.5
Dataindustri og elektrisk utstyrsindustri 0.0
Metallvareindustri -0.6
Metallindustri -2.9
Gummi, plast, mineralsk industri mv. 1.3
Oljeraff., kjemisk farmas. industri -8.2
Trykking, grafisk industri 0.0
Papir- og papirvareindustri -1.5
Trelast- og trevareindustri -0.5
Tekstil-, bekledn.-, lærvareind. -0.2
Nærings-, drikkevare- og tob.ind. 2.3
Industri -16.2

Reduserte investeringer i næringsmiddelindustri i 2021

Nye 2021-anslag antyder en betydelig nedgang i industriinvesteringene også til neste år. Sammenlignet med 2020-anslag gitt på samme tid i fjor, ligger det an til en nedgang på nesten 16 prosent. Den næringen som bidrar mest til nedgangen er næringsmiddelindustri, særlig innenfor bearbeiding og konservering av fisk. Grunnen til denne nedgangen er at store enkeltprosjekter går inn i en avsluttende fase i år og neste år. Kjemiske råvarer og maskinindustri melder også om nedgang i sine investeringer i 2021.

Det lave anslaget for 2021 må sees i sammenheng med den usikkerheten koronapandemien gir og den lave oljeprisen. Endringer i tiltakspakker fra myndighetene og de generelle utsiktene til den økonomiske utviklingen vil kunne påvirke investeringsbeslutningene i stor grad i tiden som kommer.

1 Næringsbidragene beregnes ved å multiplisere næringens prosentvise endring med næringens andel av industrien.

Figur 5. Næringenes bidrag til industriens endringsrate 2021/2020¹. Investeringsanslag registrert 4. kvartal året før

Næringsbidrag Prosentvis endringsrate
Møbelindustri og annen industri 0.2
Maskinreparasjon og -installasjon -2.0
Annen verkstedsindustri -0.4
Bygging av skip og oljeplattformer 0.0
Maskinindustri -3.1
Dataindustri og elektrisk utstyrsindustri 1.0
Metallvareindustri -0.8
Metallindustri -0.2
Gummi, plast, mineralsk industri mv. -1.1
Oljeraff., kjemisk farmas. industri -1.8
Trykking, grafisk industri 0.0
Papir- og papirvareindustri -1.0
Trelast- og trevareindustri 0.1
Tekstil-, bekledn.-, lærvareind. 0.2
Nærings-, drikkevare- og tob.ind. -7.1
Industri -15.9

Investeringer i kraftforsyning fortsatt på et høyt nivå i 2020

Virksomhetens nyeste anslag for samlede investeringer i kraftforsyning for 2020 er nå oppgitt til om lag 39,6 milliarder kroner, mål i løpende verdi. Historisk sett utgjør dette fremdeles et høyt investeringsnivå, selv om det tilsvarer en liten nedgang på 0,8 prosent sammenlignet med tilsvarende anslag for 2019. Det meldes om en nedgang i investeringer innenfor overføring og distribusjon av elektrisitet i 2020. Investeringer innenfor produksjon av elektrisitet i samme periode viser en oppgang og bidrar til å dempe nedgangen. Flere store vindkraftutbygginger ligger bak denne oppgangen.

Lavere investeringer for kraftforsyning i 2021

Nye investeringsanslag for kraftforsyning i 2021 ligger 6,9 prosent lavere enn anslagene for 2020 gitt i 4. kvartal i fjor, og beløper seg nå til om lag 32,8 milliarder kroner. Flere store vindkraftverk ferdigstilles i 2020, og dette bidrar til at investeringene innenfor produksjon av elektrisitet anslås å falle med 12 prosent. Dette bildet kan imidlertid endre seg om det besluttes å sette i gang nye store vindkraftprosjekter neste år. Investeringsanslag for neste år for distribusjonsleddet, viser en nedgang på 4 prosent.

Figur 6. Investeringer. Kraftforsyning. Årsanslag gitt på ulike tidspunkt

2018 2019 2020 2021
Mai t-1 34355 34409 33415 28745
Aug t-1 34567 38069 33155 30151
Nov t-1 37738 38412 35198 32773
Feb t 41168 39849 40719
Mai t 40032 41684 38877
Aug t 41737 39961 39792
Nov t 41112 39939 39601
Feb t+1 39981 38963

Fra nedgang for bergverksdrift i 2020 til oppgang i 2021

Målt i løpende verdi anslås samlede investeringer innenfor bergverksdrift i 2020 til 1,6 milliarder kroner. Dette tilsvarer en nedgang på nesten 12 prosent sammenliknet med året før. Anslag for 2021 indikerer en oppgang på nesten 54 prosent sammenliknet med tilsvarende anslag for 2020.

Sesongjusteringsmetoden justert - koronakrisen

Torsdag den 12. mars 2020 innførte regjeringen tiltak mot spredningen av koronaviruset i Norge. Sesongjusteringen under koronakrisen gjøres på en slik måte at tall fra krisen (fra 1. kvartal) ikke inngår i grunnlaget for beregningen av sesongmønsteret. Teknisk, i sesongjusteringsrutinen, gjøres dette ved å spesifisere 1. kvartal 2020 og påfølgende kvartaler som ekstremverdier.

Dette betyr at vanlige trendtall ikke vil bli beregnet og i stedet vil trend og sesongjusterte tall følge hverandre. Et viktig unntak er siste observasjon, der trendtallet som beregnes i sesongjusteringsrutinen kun vil være en fremskrevet verdi og siste observasjon inngår ikke. Trendtallene fra og med 1. kvartal 2020 vil dermed være vanskelige å tolke.

SSB sin sesongjustering er i tråd med anbefalinger fra Eurostat.

Kilder til avvik mellom KIS og KNR

Undersøkelsen «Investeringer i olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning» (KIS) inngår i datagrunnlaget til Kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR), men likevel kan det forekomme avvik. Årsaker til dette er:

  • Svarprosent ved frigivning av KIS er høyere enn ved frigivning av KNR.
  • KIS estimerer populasjonstall for industri og kraftforsyning ved å bruke årlig strukturstatistikk som oppblåsingsgrunnlag, mens KNR fremskriver årlige nasjonalregnskapstall (t-2) med endringsrater fra KIS.
  • KNR har innarbeidet oppdaterte retningslinjer for føring av nasjonalregnskap, som fører til at forsknings- og utviklingstjenester nå føres som investering istedenfor som løpende driftskostnad. KIS dekker ikke slike investeringer.

KIS benytter direkte metode ved sesongjustering av tidsserier, mens KNR benytter indirekte metode