Befolkningsframskrivinger, 2016-2100

Det laveste regionale nivået for beregning og publisering er kommune (bydeler for Oslo).

Befolkningsframskrivingene publiseres hvert annet år.

SSB rapporterer jevnlig framskrivingsresultater til blant annet Eurostat, FN, Nordisk ministerråd og Nordstat.

I framskrivingene brukes aggregerte størrelser fra individdata om folkemengde, fødte, dødsfall og flyttinger fra SSBs befolkningsstatistikksystem (Bestat), som bygger på data innsamlet av Skattedirektoratet gjennom folkeregistreringen til Det sentrale folkeregisteret . Resultatene fra framskrivingene lagres i statistikkbanken og i egne filer. Ingen individdata produseres.

SSB har laget befolkningsframskrivinger jevnlig siden 1950-tallet. De første årene ble disse publisert i Statistisk årbok, og viste folketall for hele landet. Siden 1969 er det laget og publisert både regionale og nasjonale framskrivinger, se oversikt . Tretten av disse, for perioden 1969-2002, er publisert på papir i serien Norges offisielle statistikk (NOS). Siden 1996 er en stor mengde framskrivingsresultater publisert i statistikkbanken og dokumentert i pressemeldinger og i artikler i Økonomiske analyser.  For årene 2008-2012 ble framskrivingene publisert årlig, vanligvis i midten av juni. Fra og med 2005 framskrives også innvandrere og deres norskfødte barn, og etter 2011 befolkningen i Oslos bydeler.

SSB har utviklet en rekke modeller for framskriving av befolkningen etter alder og kjønn:

• Kommuner og fylker (BEFREG) . BEFREG er brukt regelmessig siden 1970-tallet. Modellen har gjennomgått en del justeringer, se nedenfor
• Innvandrere og deres norskfødte barn etter landgruppe . Beregningen ble gjennomført i 2005, 2008, 2009 og 2010, se Brunborg og Texmon (2006)
• Hele befolkningen etter innvandringskategori, landgruppe og botid i Norge (BEFINN) . Modellen ble brukt første gang i 2011, se Brunborg og Texmon 2011 og 2013, og anvendes nå regelmessig
• Regional fordeling av innvandrere og deres norskfødte barn (REGINN) . Modellen ble brukt én gang, se Texmon (2012)
• Framskriving etter ekteskapelig status . Beregningen ble gjennomført én gang, se Kravdal (1986)
• Husholdsframskrivinger . Modellen ble brukt én gang, se Keilman og Brunborg (1995)

BEFREG-modellen ble utviklet på 1970- og 1980-tallet og er dokumentert av Rideng, Sørensen og Sørlie (1985) . Modellen har senere blitt revidert på flere områder. ‘Flyttematriser’ har blant annet erstattet ‘flyttepool’ i beregninger av innenlandske flyttestrømmer. Den nåværende versjonen av BEFREG er dokumentert i Leknes, Syse og Tønnessen (2016).

Fra og med 2005 til og med 2010 ble det laget framskrivinger av antall innvandrere og deres norskfødte barn ved hjelp av en egen modell, som ikke inkluderte den øvrige befolkningen. De regionale framskrivingene (ved hjelp av BEFREG) beregnet på den annen side ikke egne tall for innvandrere. De to settene av framskrivinger var derfor ikke helt konsistente. Nå framskrives hele befolkningen, både innvandrere og øvrige, i samme modell (BEFINN), og de regionale befolkningstallene fra BEFREG justeres slik at de er i overenstemmelse med folketallet i BEFINN.

De viktigste brukere er offentlige og private planleggingsorganer på kommunalt, fylkeskommunalt og statlig nivå, samt journalister, forskere, politikere og allmennheten for øvrig. Framskrivingene brukes også internt i SSB, blant annet inn i makroøkonomiske modeller som KVARTS, MODAG og MSG , og i mikrosimuleringsmodellen MOSART .

Ikke relevant

Befolkningsframskrivingene publiseres i samsvar med internasjonale standarder. De norske tallene er imidlertid mer detaljerte (alder, regional enhet, år, innvandringskategori, landgruppe og botid) sammenliknet med det som er vanlig i andre land.

Det foreligger ingen særskilt lovhjemmel for framskrivingene, men arbeidet med å produsere framskrivingene følger Statistikkloven.

Det er ingen EU-regulering på dette feltet, men det eksisterer et samarbeid mellom Norge og Eurostat. Eurostat lager regelmessig befolkningsframskrivinger for medlemslandene i EU og EFTA, deriblant Norge.

Ved produksjonen av befolkningsframskrivingene brukes to modeller. Først kjøres en modell (BEFINN) der befolkningen for hele landet framskrives etter alder og kjønn. Denne modellen beregner også antall innvandrere og deres barn født i Norge. Deretter brukes modellen BEFREG for å beregne folketallet i prognoseregioner, kommuner og fylker.

De to modellene gir litt forskjellige tall for hele landet og resultatene justeres derfor. Dette gjøres ved at BEFREG-tallene tilpasses de som framkommer fra BEFINN slik at summen av folketall for hele landet er de samme for BEFREG som for BEFINN (for alle aldere og for hvert kjønn). Justeringen blir gjort for hvert år i framskrivingen. For ytterligere dokumentasjon om hvordan framskrivingene lages, se Leknes, Syse og Tønnessen (2016).

Nasjonal modell med innvandrerkjennetegn (BEFINN)

På nasjonalt nivå framskrives befolkningen etter alder og kjønn for ett år om gangen ved hjelp av kohort-komponentmetoden. Modellen framskriver befolkningen bosatt i Norge til og med år 2100 etter følgende kjennetegn:

• Kjønn og alder (0,1, … ,104, 105 år og eldre)
• Innvandringskategori (det vil si innvandrere, norskfødte barn av to innvandrerforeldre eller befolkningen forøvrig, se ’Definisjoner’ nedenfor)
• For innvandrere: botid i Norge (antall år siden første registrerte bosetting i landet)
• Landgrupper, etter fødeland for innvandrere og etter foreldrenes fødeland for innvandrernes barn født i Norge

Følgende landinndeling benyttes:

• Gruppe 1: Vest-Europa samt Nord-Amerika, Australia og New Zealand
• Gruppe 2: Østeuropeiske EU-land (Bulgaria, Estland, Kroatia, Latvia, Litauen, Polen, Romania, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia og Ungarn)
• Gruppe 3: Resten av verden, det vil si Øst-Europa ellers, Afrika, Asia (inkl. Tyrkia), Latin-Amerika og Oseania (foruten Australia og New Zealand)
• Gruppe 0: Den øvrige befolkningen, det vil si personer som ikke er innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre (det vil si ikke tilhørende i gruppe 1, 2 eller 3)

BEFINN beregner antall personer ved begynnelsen av de framskrevne årene. Dette gjøres ved hjelp av folkemengden ved basisårets begynnelse (t), altså observerte tall. I tillegg anvendes anslag for endringene i år t: fødte, døde, utvandrere og innvandrere; slik at vi får en ny bestand i det påfølgende året (t+1). Dette gjøres så suksessivt for alle år i framskrivingsperioden. Komponentene i modellen beregnes i hovedsak ved hjelp av alders- og kjønnsspesifikke rater og sannsynligheter.

For innvandrere og deres norskfødte barn brukes det egne utvandringssannsynligheter etter alder, kjønn og landgruppe, og for innvandrere også etter botid. For innvandrerkvinner brukes det dessuten egne fødselsrater etter alder, landgruppe og botid. Det brukes samme dødssannsynligheter for alle grupper, da det kun synes å være mindre forskjeller i dødeligheten mellom innvandrere og den øvrige befolkningen etter de kjennetegnene som vi benytter i våre modeller, se Syse mfl. 2016. 

For alle komponenter gjøres det forutsetninger om de framtidige banene.  Forutsetningene om framtidig fruktbarhet gjøres på bakgrunn av observerte trender i fruktbarhet, og gjøres separat for kvinner med bakgrunn fra Norge, og for innvandrerkvinner i 15 kombinasjoner av landbakgrunn og botid i Norge. Framskrivingen av dødelighetssannsynlighetene og levealderen gjøres ved hjelp av Lee-Carter og ARIMA modeller, se Keilman og Pham (2005) og Leknes, Syse og Tønnessen (2016). Siden 2008 er forutsetningene om innvandring basert på en økonometrisk modell. I denne modellen bestemmes innvandringen av faktorer som  inntektsnivå, arbeidsledighet, befolkningsstørrelse og tidligere innvandring til Norge fra de tre landgruppene, se Leknes, Syse og Tønnessen (2016).

For å illustrere usikkerheten gjøres det vanligvis alternative forutsetninger om de fire hovedkomponentene som inngår i befolkningsframskrivingene: fruktbarhet, levealder, innenlandsk flytting og innvandring. Forutsetningene for hver komponent har betegnelsene L (lav), M (mellom) og H (høy). Det gjøres også alternative forutsetninger som er relativt urealistiske, men som likevel kan gi interessante analytiske resultater: K (konstant, gjelder for levealder og innvandring) og 0 (kun for innenlandsk flytting og nettoinnvandring). Et beregningsalternativ beskrives ved fire bokstaver i denne rekkefølgen: fruktbarhet, levealder, innenlandsk flytting og innvandring. Betegnelsen hovedalternativ brukes om MMMM, som angir at mellomnivået er brukt for alle komponenter, og anses som det mest trolige. LLML og HHMH gir henholdsvis lav og høy nasjonal befolkningsvekst. Disse regnes imidlertid som lite realistiske, da de forutsetter at alle komponenter antar ekstremverdier i hele framskrivingsperioden.

Regional modell med kommune- og fylkestall (BEFREG)

I BEFREG framskrives befolkningen på regionalt nivå til og med år 2040. Det gjøres for ett år om gangen etter kohort-komponentmetoden for 108 såkalte prognoseregioner. Disse er basert på Norges 89 økonomiske regioner, se forklaringene i ‘Definisjoner’ nedenfor. Framskrivingstallene for hver prognoseregion fordeles deretter på de enkelte kommunene i regionen. Tallene for kommuner summeres opp til fylker og landet som helhet.

Framskrivingen gjøres ved å anvende regionale sannsynligheter, rater eller andeler for fødsler, dødsfall, innenlandske flyttinger og inn- og utvandringer for befolkningen etter kjønn og alder (0, 1, …, 118, 119 år). Utgangspunktet er de regionale forskjellene de siste fem år. Deretter framskrives forskjellene som konstante i framskrivingsperioden. Også i BEFREG gjøres det forutsetninger om alternative baner for komponentene.

Selv om BEFREG framskriver folketallet i hver prognoseregion, brukes det som regel estimater for andre regionale enheter når vi beregner forutsetninger om regional fruktbarhet, levealder og innenlandske flyttinger. For eksempel benyttes forutsetninger om dødelighet på fylkesnivå.

Befolkningsframskrivingenes datakilde er SSBs befolkningsstatistikk (Bestat), som bygger på data innsamlet av Skattedirektoratet gjennom folkeregistreringen til Det sentrale folkeregisteret . Det brukes tall for befolkningen etter alder, kjønn, innvandringskategori og landgruppe per 1. januar samt tall for fødsler, dødsfall, innenlandske flyttinger mellom kommuner (samt bydeler for Oslo), innvandringer og utvandringer, der minste enhet er fordelt på alder * kjønn * kommune (og bydeler for Oslo).

Det brukes ingen utvalg. Framskrivingene gjøres ved hjelp ab hele populasjonen.

For ytterligere dokumentasjon om hvordan framskrivingene lages, se Leknes, Syse og Tønnessen (2016).

Ingen andre datakilder enn befolkningsregistre brukes, og det samles ikke inn data spesielt for dette formålet.

Kvalitetskontroll og analyser

Framskrivingstallene blir evaluert ved å sammenlikne disse med registrerte befolkningstall og tidligere framskrivinger. I tillegg sammenliknes framskrivingstall med nye observasjoner etter hvert som disse framkommer.

Før en ny framskrivingsrunde blir det gjort analyser av den historiske utviklingen for hver av komponentene fruktbarhet, dødelighet, innenlandske flyttinger og inn- og utvandring. Disse analysene blir diskutert internt og i referansegrupper som også inkluderer deltakere utenfor SSB med kompetanse på de respektive feltene. Oppsummeringer av disse diskusjonene reflekteres i artikler i Økonomiske analyser som omhandler de respektive komponentene og utgis i forbindelse med publiseringen av nye framskrivinger.

Ikke relevant.

Ikke relevant.

Befolkningsframskrivinger som er publisert siden 1969 er sammenliknbare over tid og sted på nasjonalt nivå. På regionalt nivå er framskrivingene sammenliknbare med unntak av et begrenset antall tilfeller der noen kommuner er sammenslått eller delt i perioden.

Når det gjelder opprinnelsesland blant innvandrere og deres norskfødte barn, er ikke landgruppene helt sammenliknbare over tid, da definisjonen av dem og antallet har variert (fra to til fem). De siste årene har det vært brukt tre landgrupper, men det har variert litt hvilke land de har bestått av. For eksempel gikk Kroatia fra landgruppe 3 til landgruppe 2 da landet ble med i EU i 2013.

I forhold til SSBs befolkningsstatistikk for øvrig er det to viktige forskjeller:

1)       I framskrivingsmodellene framskriver vi befolkningen fra ett årsskifte til det neste. Dette medfører at personer som flytter flere ganger i løpet av ett år bare bidrar med én flytting, eller med ingen flytting dersom personen bor i den samme kommunen på slutten og begynnelsen av året. Dette gjelder også flyttinger mellom Norge og andre land. Dette betyr at personer som flytter til og fra Norge to eller flere ganger i løpet av ett kalenderår ikke bidrar til de inn- og utvandringstilbøyeligheter som brukes i modellene. I framskrivingene regnes det altså med noe færre innenlandske flyttinger og inn- og utvandringer enn det som publiseres i befolkningsstatistikken for øvrig.

2)      Det brukes ulike aldersdefinisjoner i framskrivingene og i befolkningsstatistikken for øvrig. Befolkningsstatistikken bruker alder ved hendelsen (barnefødsel, dødsfall og flytting), mens framskrivingene bruker alder ved slutten av året . Dette betyr at de aldersspesifikke ratene og sannsynlighetene som brukes i framskrivingene – samt tallene for levealder – kan avvike noe fra det som publiseres i befolkningsstatistikken.