84325
/befolkning/statistikker/fodte/arkiv
84325
Færre fødsler og høyere fødealder
statistikk
2012-04-11T10:00:00.000Z
Befolkning;Befolkning
no
fodte, Fødte, fruktbarhet, samlet fruktbarhetstall, fødsler, flerfødsler, tvillinger, levendefødte, dødfødte, fødealder, mors samlivsstatus (enslig, gift, samboende)Fødte og døde, Barn, familier og husholdninger, Befolkning
false

Fødte2011

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Færre fødsler og høyere fødealder

I 2011 ble det født 60 200 barn i Norge, 1 200 færre enn året før. Gjennomsnittsalderen ved første barns fødsel var 28,4 år for mor og 31,1 år for far. Det er henholdsvis 0,3 og 0,2 år over nivået for årene 2006-2010.

Foreldrenes gjennomsnittsalder ved første barns fødsel. 1961-2011

Levendefødte per 1 000 kvinner. Kvinnens alder. 1971-2011

Kvinner i aldersgruppen 30-34 år var de mest fruktbare i 2011, tett fulgt av kvinner 25-29 år. Kvinner 35-39 år har om lag halvparten så høy fruktbarhet som kvinner 30-34 år, og for første gang hadde de i 2011 høyere fruktbarhet enn kvinner 20-24 år. De aldersavhengige fruktbarhetsratene for kvinner under 35 år var lavere enn året før, mens de for kvinner 35 år og eldre var nesten uendret.

Samlet fruktbarhetstall ned

De tre siste årene har samlet fruktbarhetstall for kvinner ligget mellom 1,95 og 1,98, noe som er det høyeste nivået siden 1975. I 2011 sank dette fruktbarhetsmålet til 1,88. Fruktbarheten avtok i alle fylker, unntatt Møre og Romsdal, Vestfold og Nordland. På Østlandet lå - i likhet med de siste ti årene - bare Akershus over landsgjennomsnittet. I resten av landet var det annerledes, der hadde alle fylker, med unntak av Troms og Sør-Trøndelag, fruktbarhet over landsgjennomsnittet. Sogn og Fjordane og Rogaland hadde samlet fruktbarhetstall på henholdsvis 2,09 og 2,07, og var de to eneste fylkene med høy nok fruktbarhet til at folketallet ikke vil synke på lengre sikt - om en ser bort fra flyttinger.

For menn var samlet fruktbarhetstall 1,70 i 2011, mot 1,75 året før.

Samlet fruktbarhetstall

Samlet fruktbarhetstall (SFT) for kvinner beskriver gjennomsnittlig antall levendefødte barn hver kvinne kommer til å føde i hele kvinnens fødedyktige periode (15-49 år), under forutsetning av at fruktbarhetsmønsteret i perioden vedvarer og at dødsfall ikke forekommer. SFT for menn er beregnet for aldersgruppen 15-54 år.

20 prosent av dagens 50-årige menn er barnløse

Kvinner får færre barn i dag enn tidligere. Blant kvinner født i 1935 ble 22,2 prosent mor til fire barn eller flere. Blant dagens 45-åringer har bare 8,4 prosent fått minst fire barn. 9,6 prosent av kvinnene født i 1935 fikk ikke barn, mens det blant dagens 45-åringer er 12,2 prosent uten barn. Stadig flere menn blir fedre etter fylte 40 år, likevel øker andelen som ender opp uten barn mer enn blant kvinner. For menn født i 1940 var 13,6 prosent uten barn, i dag er det 20,3 prosent av dagens 50-årige menn som ikke har barn.

Kvinner i utvalgte fødselskohorter 1935-1965, etter antall fødte barn ved fylte 45 år. Prosent

Levendefødte, etter mors samlivsstatus. Landsdel. 2011

Flest enslige mødre i Nord-Norge

Blant de levendefødte i 2011 hadde 44 prosent gifte foreldre ved fødselen, 42,5 prosent samboende foreldre og 13,5 prosent enslige mødre. På landsdelsnivå var andelen samboende mødre størst i Trøndelag, med 53 prosent. Gifte mødre var vanligst i Agder og Rogaland, også med 53 prosent, mens Nord-Norge hadde størst andel enslige mødre, med 22 prosent.

Færre flerfødsler

Når det gjelder flerfødsler, var det i 2011 973 tvillingfødsler og 14 trillingfødsler i Norge. Det svarer til 16,6 flerfødsler per 1 000 fødsler. I 1986 var tilsvarende andel 10,2. Deretter økte andelen flerfødsler fram til toppen i 2002, da var det 19,4 flerfødsler per 1 000 fødsler. Etter 2002 har andelen flerfødsler gått noe ned.

Tabeller:

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB