33289_not-searchable
/befolkning/statistikker/fodte/arkiv
33289
Høy fruktbarhet
statistikk
2010-04-08T10:00:00.000Z
Befolkning;Innvandring og innvandrere;Befolkning
no
fodte, Fødte, fruktbarhet, samlet fruktbarhetstall, fødsler, flerfødsler, tvillinger, levendefødte, dødfødte, fødealder, mors samlivsstatus (enslig, gift, samboende)Befolkning, Fødte og døde, Barn, familier og husholdninger, Innvandring og innvandrere, Befolkning
false

Fødte2009

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Høy fruktbarhet

Det ble født 61 800 barn i Norge i 2009, det er 1 300 flere enn året før. Ikke siden 1972 er det født flere barn her i landet. Dette gir et samlet fruktbarhetstall for kvinner på 1,98, noe som er blant de høyeste i Europa.

Samlet fruktbarhetstall. 1970-2009

Levendefødte. 1960-2009

Samlet fruktbarhetstall for kvinner har økt de siste syv årene, og for årene 2001-2005 var snittet på 1,80. Samlet fruktbarhetstall for menn i 2009 er beregnet til 1,77.

Høyest fruktbarhet på Sør-Vestlandet

For å sikre reproduksjon av befolkningen, det vil si at det fødes så mange barn at befolkningen ikke vil synke på lengre sikt når en ser bort fra flyttinger, må samlet fruktbarhetstall være på omtrent 2,1. I 2009 hadde seks av fylkene samlet fruktbarhetstall på 2,10 eller mer. Høyest lå Rogaland med 2,18, Vest-Agder med 2,16 og Finnmark med 2,14. Laveste verdier i samlet fruktbarhetstall hadde Telemark med 1,79, Vestfold med 1,84 og Oppland med 1,87. Sammenlignet med året før var det Østfold og Møre og Romsdal som hadde størst økning i samlet fruktbarhetstall.

Fødealderen stabiliseres

Over tid har foreldrenes gjennomsnittsalder ved barnets fødsel økt, men de siste årene har den vært stabil. Gjennomsnittsalderen for førstegangsmødre var så vidt over 28 år i 2009, slik den har vært de siste seks årene. Gjennomsnittsalderen for førstegangsfedre var 30,9 år i 2009. Den har ligget på 30,8 og 30,9 år de siste seks årene.

Foreldrenes gjennomsnittsalder ved første barns fødsel. 1987-2009

Levendefødte per 1 000 kvinner. Kvinnens alder. 1971-2009

Kvinner i slutten av 20-årene fikk flest barn

Kvinner i aldersgruppene 25-29 år og 30-34 år fødte flest barn i 2009, med henholdsvis 128,1 og 127,2 levendefødte per 1 000 kvinner. Fruktbarheten for kvinner økte i alle aldersgruppene 25-49 år sammenlignet med året før. Av dem som ble fedre i fjor, var det flest i aldersgruppen 30-34 år.

Av de barna som ble født i 2009, hadde 44 prosent gifte foreldre, 44 prosent hadde samboende foreldre, mens 12 prosent ble født av en enslig mor. Finnmark er det fylket der det relativt sett er flest barn som fødes av enslige mødre, 21 prosent, deretter kommer Hedmark og Nordland med 16 prosent. Lavest var andelen i Rogaland og Akershus med 9 prosent hver.

Andelen flerfødsler uendret

I 2009 var det 1 057 tvillingfødsler og 17 trillingfødsler, noe som tilsvarer 17,6 flerfødsler per 1 000 fødsler. Det er på samme nivå som året før.

Levendefødte per 1 000 menn og kvinner. 2009

Flest blir født om sommeren

I fjor ble det født flest barn i juni og færrest i desember. Vi har da korrigert for antall dager per måned. Tidligere var det vårmåneden april som var den måneden det ble født flest barn. Men de siste årene er det blitt født flest barn i sommermånedene juni og juli.

Samlet fruktbarhetstall

Samlet fruktbarhetstall (SFT) for kvinner beskriver gjennomsnittlig antall levendefødte barn hver kvinne kommer til å føde i hele kvinnens fødedyktige periode (15-49 år), under forutsetning av at fruktbarhetsmønsteret i perioden vedvarer og at dødsfall ikke forekommer. SFT for menn er beregnet for aldersgruppen 15-54 år.

Tabeller: