33279
/befolkning/statistikker/fodte/arkiv
33279
Hver tredje kvinne uten barn ved 30
statistikk
2003-04-30T10:00:00.000Z
Befolkning;Befolkning
no
fodte, Fødte, fruktbarhet, samlet fruktbarhetstall, fødsler, flerfødsler, tvillinger, levendefødte, dødfødte, fødealder, mors samlivsstatus (enslig, gift, samboende)Fødte og døde, Barn, familier og husholdninger, Befolkning
false

Fødte2002

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Hver tredje kvinne uten barn ved 30

I 2002 hadde mer enn hver tredje kvinne ennå ikke fått sitt første barn ved fylte 30 år. For 20 år siden var hver sjette kvinne uten barn ved 30-årsalder. Stadig flere kvinner får barn i 30-årene, og stadig færre får barn før de fyller 25 år.

Trettiårige kvinner uten barn, etter kvinnens fødselsår. 1935-1972. Prosent

Levendefødte. 1960-2002

Færre fødte i 2002

Det var vel 55 400 barn som så dagens lys i Norge i 2002. Det er 1 250 færre enn i 2001. Fødselstallet for i fjor lå under nivået for 1990-årene. På 1990-tallet varierte tallet på levendefødte mellom 58 400 på det laveste og 60 900 på det høyeste. At fødselstallene går ned har blant annet sammenheng med at tallet på kvinner i fødedyktig alder synker.

1,75 barn per kvinne

Samlet fruktbarhetstall var i 2002 1,75 barn per kvinne. Dette tallet forteller hvor mange barn hver kvinne i gjennomsnitt vil føde om nivået for barnefødsler i 2002 kommer til å gjelde hele kvinnens fødedyktige alder. Dette er noe lavere enn i de to foregående årene. Det er for tidlig å si om nedgangen er en ny trend, eller om det skyldes tilfeldige svingninger. Det har vært en nedgang både i førstefødsler, andrefødsler og senere fødsler, men nedgangen har vært størst blant tredje- og fjerdefødslene.

Når en ser på fødselskohorter som har fylt 40 år, har alle flere barn i gjennomsnitt enn det samlet fruktbarhetstall viser. Kvinner født i 1962 hadde ved 40-årsalder fått 2,04 barn i gjennomsnitt.

Gjennomsnittlig barnetall, etter mors alder og fødselsår. 1945-1970

Høyest fruktbarhet i Sogn og Fjordane

Sogn og Fjordane hadde høyest fruktbarhet med samlet fruktbarhetstall på 1,97 barn per kvinne, mens Vestfold hadde lavest med 1,60 barn per kvinne. Det er i hovedsak kystfylkene fra Vest-Agder og nordover som har samlet fruktbarhetstall over landsgjennomsnittet, mens Aust-Agder, fylkene på Sørøstlandet og i innlandet har samlet fruktbarhetstall under landsgjennomsnittet. Unntaket er Akershus som i 2002 for første gang hadde et samlet fruktbarhetstall over landsgjennomsnittet. De fleste fylkene hadde en nedgang i fruktbarheten i 2002. Det var bare fylkene Akershus, Finnmark og Østfold som hadde økning i samlet fruktbarhetstall fra 2001, med størst økning i Finnmark fra 1,85 til 1,94. Størst nedgang hadde Møre og Romsdal, fra 1,98 i 2001 til 1,86 i 2002.

Førstegangsfødende var 27,7 år

De som ble mødre for første gang i 2002, var i gjennomsnitt 27,7 år gamle, 0,2 år eldre enn de førstegangsfødende året før. Gjennomsnittsalderen for alle mødre var 29,9 år, og 32,8 år for fedre (uavhengig av barnets nummer).

Både absolutt og relativt sett var det flest fødte i juli og færrest i desember.

Flerfødsler per 1 000 fødsler. 1960-2002

Levendefødte med samboerforeldre, etter fylke. 2002. Prosent

Økende antall flerfødsler

Det var 1 044 tvillingfødsler og 15 trillingfødsler i 2002, som utgjorde 19,4 flerfødsler per 1 000 fødsler. For 25 år siden - i 1977 - var tilsvarende andel 9,4. Fra begynnelsen av 1970-tallet har andelen flerfødsler vært økende gjennom hele perioden.

58 prosent født av samboerforeldre i Nord-Trøndelag

42 prosent av dem som ble født hadde samboerforeldre, 49 prosent hadde gifte foreldre og 9 prosent hadde enslig mor. Fylkesvis var det størst andel med samboerforeldre i Nord-Trøndelag og Nordland med henholdsvis 58 og 55 prosent, og lavest andel i Vest-Agder med 27 prosent.

Tabeller:

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB