33281_not-searchable
/befolkning/statistikker/fodte/arkiv
33281
42 prosent fødte av samboerforeldre
statistikk
2002-05-30T10:00:00.000Z
Befolkning;Innvandring og innvandrere;Befolkning
no
fodte, Fødte, fruktbarhet, samlet fruktbarhetstall, fødsler, flerfødsler, tvillinger, levendefødte, dødfødte, fødealder, mors samlivsstatus (enslig, gift, samboende)Befolkning, Fødte og døde, Barn, familier og husholdninger, Innvandring og innvandrere, Befolkning
false

Fødte2001

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

42 prosent fødte av samboerforeldre

56 700 barn ble født i 2001, noe som er 2 500 færre enn året før. Det er første gang siden 1987 at fødselstallet lå under 57 000. 42 prosent av disse barna hadde samboerforeldre, nær 50 hadde gifte foreldre og vel 8 prosent hadde enslig mor.

Levendefødte 1976-2001

I årene fra 1989 til 2000, bortsett fra 1998, har fødselstallene vært stabile og ligget rundt 60 000. I 2001 ble det bare født 56 700 barn. Samlet fruktbarhetstall, som forteller hvor mange barn hver kvinne i gjennomsnitt vil føde, har variert mellom 1,85 og 1,93 i perioden. I 2001 var det samlede fruktbarhetstallet 1,78, en nedgang fra 1,85 året før.

Det har vært en nedgang både i førstefødsler, andrefødsler og senere fødsler, og nedgangen har vært størst blant tredje- og fjerdefødslene.

Men norske kvinner føder fortsatt flere barn enn kvinnene i Sverige og Danmark. Der er det samlede fruktbarhetstallet henholdsvis 1,57 (2001) og 1,77 (2000). Sverige har hatt den laveste fruktbarheten med under 1,60 siden 1997, og Danmark har i samme tidsrom ligget rundt 1,72-1,75.

Levendefødte etter mors samlivsstatus. Fylke. 2001

42 prosent født av samboerforeldre

42 prosent av barna som ble født i 2001 hadde samboerforeldre, nær 50 hadde gifte foreldre og vel 8 prosent hadde enslig mor. Tilsvarende tall for 2000 var henholdsvis 41, 49 og 10. I alle fylkene fra Sør-Trøndelag og nordover, pluss Hedmark, var over halvparten av alle som fikk barn samboere. Færrest fødte med samboerforeldre var det i Vest-Agder, 25 prosent, mens 66 prosent av de nyfødte vest-egdene hadde gifte foreldre.

65 prosent av de førstefødte ble født av mødre som var samboere eller alene. Når barn nummer to kommer, er foreldrene oftere gift, og fra tredje barn og oppover er det langt mindre vanlig å være samboer eller enslig mor.

Samboerforeldrenes gjennomsnittsalder var 28,9 år for mor og 31,7 år for far, mens gjennomsnittsalderen til gifte foreldre var noe høyere, 31,0 år for mor og 34,0 år for far.

Alderen til førstegangsfødende stabiliserer seg

Det har vært en nedgang i fruktbarheten i de fleste aldersgrupper. For kvinner i de yngste (15-19 år) og i de eldste (over 35 år) aldersgruppene har det vært ubetydelige endringer i fruktbarhetsratene fra 2000 til 2001. For kvinner i 20-årene er nedgangen en fortsettelse av en langsiktig trend (med unntak av 25-29-åringene i 1998). For kvinner i aldersgruppen 30-34 år er det derimot nedgang etter en generell økning de siste 20 årene.

Morens gjennomsnittsalder ved første fødsel var 27,5 år i 2001. Gjennomsnittsalderen ved første fødsel er fortsatt stigende, men ikke i samme tempo som tidlig på 1990-tallet. Fra 1991 til 1996 steg den med 1 år, mens det fra 1997 til 2001 steg den med 0,5 år.

Samlet fruktbarhetstall 2001

Høyest fruktbarhet i vest, størst nedgang i nord

Fruktbarheten var høyest i kystfylkene fra Rogaland til Møre og Romsdal og i Nord-Trøndelag, med samlet fruktbarhetstall som varierte fra 1,90 til 1,99. Lavest var fruktbarheten i Oslo og Hedmark, med samlet fruktbarhetstall på henholdsvis 1,64 og 1,67.

Alle fylkene hadde nedgang i fruktbarheten fra 2000 til 2001, men det er store variasjoner i hvor stor nedgangen er. Nedgangen er størst i de fylker hvor samlet fruktbarhetstall har vært høyest. Størst nedgang var det i Finnmark med en nedgang i samlet fruktbarhetstall fra 2,08 til 1,85. Deretter fulgte fylkene Troms og Aust-Agder.

Stadig flere flerfødsler

Det ble registrert 1 035 flerfødsler i fjor, av dette var 1 016 tvillingfødsler, 19 trillingfødsler og en firlingfødsel. Flerfødslene sto for 18,5 av 1 000 fødsler. Andelen flerfødsler har steget jevnt gjennom hele 1990-tallet. Til sammenligning var det i 1982 og 1992, henholdsvis 10,4 og 13,6 flerfødsler per 1 000 fødsler.

"Ny" samlivsform er innarbeidet i statistikken fra og med statistikkåret 2001

For første gang kommer det fram i statistikken hvor mange som er født i samboerskap . Tidligere har statistikken bare omfattet de offisielle sivilstandskodene, det vil si om man er født i eller utenfor ekteskap. Under punktet Om statistikken har vi beskrevet forutsetninger og betingelser som er lagt til grunn for å innarbeide fødte av samboerforeldre i statistikken.

Tabeller: