Fødte, 1999

Aldersforskjellen mellom fedre og mødre var jevnt over minst på Østlandet og i sør-vest, med unntak av Oslo, der den var aller høyest, 3,4 år. Nybakte fedre i Oslo i 1999 var klart eldre enn i andre fylker, og vel to år mer enn i Telemark, som hadde de yngste fedrene. Mødrene i Oslo var 1,4 år eldre enn de yngste, de i Vest-Agder og Nordland. På landsbasis er mødrene blitt bare ubetydelig eldre de siste to årene, mens de tidlig på 1970-tallet var hele 2,6 år yngre enn nå. Beregningene er gjort slik at tallene ikke er påvirket av ulik aldersfordeling eller av størrelsen på årskullene.

Observert alder

Direkte beregnet (observert) gjennomsnittlig fødealder for kvinner var 29,5 år på landsbasis i 1999, mens fedrene var 32,4 år. I Oslo og Akershus var kvinnene i gjennomsnitt godt over 30 år og mennene

tilsvarende over 33 år.

Økt fruktbarhet

I 1999 kom 59 300 levendefødte til verden her i landet, eller 950 flere enn i 1998. Dette svarer til 1,85 barn per kvinne (samlet fruktbarhetstall), mot 1,81 året før. Blant europeiske land hadde bare Albania (2,5), Island (2,05) og Irland (1,93) høyere fruktbarhet enn Norge i 1998. I Sverige er fruktbarheten stadig rekordlav, 1,5 barn per kvinne, men ligger likevel over gjennomsnittet i EU (1,4).

Fruktbarheten økte i nesten alle fylker fra 1998 til 1999. Bare Rogaland og Sogn og Fjordane nådde helt opp mot reproduksjonsnivået på 2,08 barn per kvinne, men Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag og Finnmark fulgte like etter. Østlandet har stadig lavest fruktbarhet, idet alle fylker unntatt Akershus hadde samlet fruktbarhetstall mellom 1,75 og 1,68. Den økte fruktbarheten gjaldt alle over 25 år, men særlig aldersgruppen 30-34 år. Tenåringer får stadig færre barn. Fruktbarhetsraten for disse var i 1999 bare halvparten så stor som 18 år tidligere.

Mange tvillingfødsler

Det ble i fjor registrert flere flerfødsler enn noen gang siden statistikken ble introdusert i 1856, hele 1 053. Andelen flerfødsler, 18 per 1 000 fødsler, blir dermed nesten dobbelt så stor som for 20 år siden, da den var lavest. Tvillingfødslene talte i alt 1 031, som er 100 flere enn noe tidligere år. Derimot var det færre trillingfødsler enn de siste årene, 22 mot opptil 32 tidligere på 1990-tallet.

Omtrent halvparten "utenfor"

Omtrent halvparten av de fødte ble født utenfor ekteskap i Norge, idet 49 prosent av foreldrene ikke var gift med hverandre da fødselen fant sted. Andelen født utenfor ekteskap er blitt tidoblet siden 1967. De høyeste andelene registrert i 1998 hadde Island (64 prosent), Sverige (54) og Estland (52).

Få dødfødte

De 241 dødfødte i 1999 utgjorde 4,1 dødfødte per 1 000 fødte. Nivået, som er lavt og stabilt, er det halve av hva det var for 25 år siden.

Tabeller:

• Tabell 1 Levendefødte og dødfødte. 1951-1999
• Tabell 2 Enkeltfødsler og flerfødsler. 1956-1999
• Tabell 3 Aldersavhengige fruktbarhetsrater og samlet fruktbarhetstall. 1961-1999
• Tabell 4 Levendefødte, etter måned. 1971-1999
• Tabell 5 Enkeltfødsler og flerfødsler, etter kjønn. 1986-1999
• Tabell 6 Gjennomsnittlig fødealder. 1946-1999
• Tabell 7 Foreldrenes hypotetiske fødealder, etter fylke. 1999
• Tabell 8 Gjennomsnittlig antall levendefødte barn per kvinne innenfor utvalgte aldere, for årskull av kvinner (ettårskohorter).
• Tabell 9 Samlet fruktbarhetstall, etter fylke. 1968-1999
• Tabell 10 Fødsler og fødte, etter fylke. 1999
• Tabell 11 Levendefødte, etter mors alder og barnets nummer. 1999
• Tabell 12 Levendefødte, etter barnets nummer. 1978-1999
• Tabell 13 Levendefødte, etter mors og fars alder. 1999
• Tabell 14 Levendefødte, etter mors og fars statsborgerskap. 1999