23779_om_not-searchable
/befolkning/statistikker/fodte/aar
23779_om
statistikk
2017-03-09T08:00:00.000Z
Befolkning;Befolkning
no
false
Statistikken viser antall levende- og dødfødte i et år, samlet fruktbarhetstall, fruktbarhetsrater, fødealder, medianalder, hypotetisk fødealder, brutto- og netto reproduksjonstall.

På grunn av vedlikehold vil ssb.no og statistikkbanken være utilgjengelig i perioden 17.00-19.00 lørdag 15. desember. Vi beklager ulempene dette måtte medføre.

Fødte2016

Innhold

Om statistikken

Definisjoner

Navn og emne

Navn: Fødte
Emne: Befolkning

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for befolkningsstatistikk

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Bosatt: Hvem som regnes som bosatt i Norge og hvor i Norge en person skal regnes som bosatt, er fastlagt i lov om folkeregistreringen av 16. januar 1970. Forskriftene til loven ble endret med virkning fra 1. februar 1980.

Fødselsrater: Levendefødte i en periode dividert med kvinner i en aldersgruppe, som oftest ett-årige og fem-års aldersgrupper. Perioden er som oftest 1 år. I perioder på 5 år publiseres tabellene med gjennomsnittet for 5-årsperioden. Eks. Aldersavhengig fruktbarhetsrater er levendefødte pr. 1 000 kvinner i en aldersgruppe.

Fødealder: Observert fødealder er gjennomsnittsalder til mor basert på faktiske fødsler i perioden.

Hypotetisk fødealder er gjennomsnittsalder til mor/far som ikke er påvirket av variasjoner i størrelsen på årskullene.

Medianalder er den alderen hvor halvparten av kvinnene var yngre eller lik denne alderen.

Fra 1999 er opplysninger om fars alder ved barnets fødsel med for første gang.

Reproduksjonstall: Brutto reproduksjonstall er det gjennomsnittlige antall levendefødte jenter som under gjeldende fruktbarhetsforhold blir født av en kvinne som gjennomlever hele den fødedyktige perioden (15-44 år). I dette reproduksjonstallet er det ikke tatt hensyn til at noen kvinner dør før eller under den fødedyktige perioden.

Netto reproduksjonstall svarer til brutto reproduksjonstall, men tar også hensyn til gjeldende dødelighetsforhold.

Samlet fruktbarhetstall (SFT): Gjennomsnittlig antall levendefødte barn pr. kvinne i løpet av livet, under forutsetning av at fruktbarhetsmønsteret i perioden gjelder i hele kvinnens fødedyktige periode (15-49 år) og at dødsfall ikke forekommer. Fødselstallet bestemmes av tallet på kvinner i fødedyktig alder og deres fruktbarhet. SFT for menn er beregnet for aldersgruppen 15-54 år.

Alder: Alder er som oftest mors alder i fylte hele år ved barnets fødsel. Mors alder ved utgangen av året er brukt i tabellen som viser gjennomsnittlig antall levendefødte barn per kvinne innenfor utvalgte aldere, for årskull av kvinner 1850-1975.

Dødfødt: Foster født uten tegn til liv etter minst 28 ukers svangerskap.

Levendefødt: Som levendefødt regnes foster som viser livstegn ved fødselen.

Sivilstand (gjelder kjennemerket mors/fars sivilstand)

Med bakgrunn i lov om registrert partnerskap gjeldende fra 1. august 1993 gjelder følgende sivilstandskoder fra 1. januar 1994: ugift (ikke tidligere gift), gift, enke/enkemann, skilt, separert, registrert partner, separert partner, skilt partner og gjenlevende partner. Før 1994 gjaldt de fem førstnevnte. Fra 1. januar 2009 ble ekteskapsloven endret slik at to personer med samme kjønn kan inngå ekteskap. Samtidig med den nye loven ble det ikke lenger mulig å inngå registrert parnterskap. De som allerede var registrerte partnere kunne enten fortsette som det, eller få partnerskapet konvertert til ekteskap.

Samlivsstatus: I tillegg til sivilstand er samlivsform/samlivsstatus innarbeidet i statistikken fra og med statistikkåret 2001. Dette innebærer at fødte av samboerforeldre innarbeides i statistikken. Tidligere har statistikken bare omfattet de offisielle sivilstandskodene, det vil si skilt mellom fødte i og utenfor ekteskap.

Kjennemerket samlivsstatus har tre verdier; gift, samboer og enslig. Betingelsen om at foreldrene må ha lik adresse ved barnets fødsel, eller at foreldrene har flyttet til samme adresse i løpet av de tre første månedene etter barnets fødsel, må være oppfylt for at foreldrene regnes som samboere ved barnets fødsel. Enslige kan ha samboer, men er i så fall ikke barnets far.

Standard klassifikasjoner

 

Administrative opplysninger

Regionalt nivå

Kommune.

Hyppighet og aktualitet

Endelige tall årlig.

Internasjonal rapportering

FN. Eurostat.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Fil på individ nivå som blir bearbeidet og langtidslagret.

Bakgrunn

Formål og historie

Statistikken viser antall levende- og dødfødte i løpet av et år.

Statistisk sentralbyrå har landstall tilbake til 1735. Inntil 1865 sendte prestene bare summariske oppgaver over fødsler. I 1866 ble prestene pålagt å sende oppgaver i form av utskrifter fra kirkebøkene. For fødsler ble det fra 1916 innført sivil registrering med sogneprestene som registerførere. Meldeplikten gjelder både levendefødte (barn som viser livstegn ved fødselen) og dødfødte. Melding om fødsel har fra 1968 blitt sendt fra fødeavdelingen (jordmor/lege) til folkeregisteret i morens bostedskommune. Fra 1983 er den sivile registreringen av fødte overlatt til folkeregisteret.

Brukere og bruksområder

Offentlig forvaltning, helsevesen, politikere, presse og kringkasting, skoler og forskningsmiljøer innen demografi og levekår.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i  Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Fødselsstatistikken inngår i befolkningsregnskapet som en av komponentene til å forstå endringene i folkemengden. Befolkningsregnskapet

Lovhjemmel

Statistikkloven §§2-1,2-2,3-2.

EØS-referanse

Ingen

Produksjon

Omfang

Statistikken omfatter levendefødte og dødfødte hvor mor eller far er bosatt i Norge ved fødselen. Melding om fødsel skal gis for alle levendefødte og dødfødte etter 28 ukers svangerskap. Meldinger om barn født i utlandet av mødre bosatt i Norge blir med i den utstrekning de blir meldt.

Forsinkede meldinger i folkeregistreringen er i statistikken blitt behandlet på ulik måte over tid. En forsinket melding er en melding som ikke er sendt folkeregisteret tidsnok til å bli tatt med i statistikken for det kalenderåret hendelsen fant sted. Behandlingen av de forsinkede meldingene, altså etterslepet, påvirker om og hvordan hendelsene kommer med i statistikken på et senere tidspunkt. Med tillatt forsinkelse på en måned (før en noe lengre periode) gir årsstatistikken for fødte dette omfanget:

Fra og med statistikken for fødte i 2002 tas det med meldinger som kommer inn i tidsrommet 1/1-n til 31/1-n+1 med hendelsesdato i i år n, statistikkåret. I tillegg til dette kommer alle forsinkede meldinger fra tidligere år. Dette er et fåtall.

Datakilder og utvalg

Fødtestatistikken bygger på folkeregisteropplysninger. Tallene fra 1995 og seinere er basert på Det sentrale folkeregister (DSF) i Skattedirektoratet, mens tallene for 1968-1994 er hentet fra forløperen til dette, Det sentrale personregister (DSP). Registeret ble bygget opp i årene 1964-1966 med utgangspunkt i folketellingen i 1960, samtidig som det 11-sifrede fødselsnummeret ble innført som identifikasjon. Sentralkontoret for folkeregistrering, som administrer registeret, ble i 1991 overført fra Statistisk sentralbyrå til Skattedirektoratet.

Melding om fødsel sendes av sykehus eller den som er til stede ved fødselen til folkeregisteret i morens bostedskommune.

Oppdateringene i Det sentrale folkeregister gjøres delvis ved de lokale folkeregisterkontorene, som er knyttet til basen (DSF) via terminaler, delvis sentralt i Skattedirektoratet. Grunnlaget for statistikken over endringer i befolkningen er elektroniske kopier til Statistisk sentralbyrå av alle slike meldinger som oppdaterer registeret. Meldingene oppdaterer dessuten en egen befolkningsdatabase til statistikkformål i Statistisk sentralbyrå, som danner grunnlaget for statistikken over befolkningens sammensetning.

Datainnsamling, editering og beregninger

I tillegg til kontroller som blir utført i DSF utfører SSB kontroller for statistiske formål.

For å komme fram til kjennemerket samlivsstatus (se beskrivelse under i punktet 'Definisjoner' ) bearbeides bostedsopplysninger, og eventuelle endringer i disse, for perioden fra barnets fødsel og de påfølgende tre månedene. Fordi vi har flyttinger og innvandringer i statistikkåret blir det for barn født i oktober påfølgende to måneder og en måned for barn født i november. For barn født i desember er det ikke noe etterslep å se på.  Mors og fars adresseopplysninger kobles mot barnets, ved fødselstidspunktet og tre måneder etter, og sjekkes for sammenfall eller avvik. Betingelsen om at foreldrene må ha lik adresse ved barnets fødsel, eller at foreldrene har flyttet til samme adresse i løpet av de tre første månedene etter barnets fødsel, må være oppfylt for at foreldrene regnes som samboere ved barnets fødsel. Med andre ord gjelder dette kjennemerket status tre måneder etter fødsel, ikke status ved barnets fødsel, til forskjell fra de andre kjennemerkene i statistikken.

 

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Dersom to eller færre personer ligger til grunn for tall i en celle, og dette kan føre til at en person blir identifisert i det publiserte materialet blir cellen avrundet eller prikket.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Sammenlignbarheten over tid er god. Dersom statistikken sammenlignes på regionale nivåer over tid skal en være oppmerksom dersom det har vært sammenslåinger, delinger eller grensereguleringer av regionale enheter i tidsrommet.

I 1999 ble omfanget av hvilke fødsler som blir tatt med endret, dette førte en ubetydelig økning som ikke gir noe som helst utslag for sammenlignbarheten.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

En del feil ved innsamling og bearbeiding av dataene er uunngåelig. Det kan være kodefeil, revisjonsfeil, feil i edb-behandlingen etc. Det er utført et omfattende arbeid for å minimalisere disse feilene, og vi anser disse feiltypene for å være relativt ubetydelige.

Registerfeil: Kvaliteten på fødselsmeldingene er generelt svært god og det er svært lite forsinkelse i meldingsgangen.

Revisjon

Ikke relevant

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB