Tettsteders befolkning og areal, 1. januar 1999

Selv om tre av fire personer i Norge bor i tettsteder, er det bare de fire største tettstedene som har mer enn 100 000 bosatte. I tillegg til disse har 15 over 20 000, 314 mellom 1 000 og 20 000, mens hele 578 tettsteder hadde mindre enn 1 000 bosatte. Et tettsted er ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon noe forenklet sagt et område der det er bosatt minst 200 personer ,og der det normalt ikke er mer enn 50 meter mellom bygningene.

Varierende tetthet

I Oslo tettsted, som fordeler seg på elleve kommuner og tre fylker, bodde det 1. januar 1999 i alt 764 000 personer på 266 kvadratkilometer tettstedsareal. Det utgjør i underkant av 2 900 personer per kvadratkilometer. Befolkningstettheten i tettstedene Bergen, Stavanger/Sandnes og Trondheim var henholdsvis om lag 2 400, 2 300 og 2 400 bosatte per kvadratkilometer. Gjennomsnittet for alle tettsteder var 1 585 bosatte på hver kvadratkilometer.

Befolkningstettheten varierer mye også innenfor tettstedene. I Oslo tettsted bodde folk klart tettest i den delen av tettstedet som ligger i Oslo kommune, med 3 800 bosatte per kvadratkilometer. I de delene av Oslo tettsted som tilhører andre kommuner, varierte befolkningstettheten fra 2 600 personer per kvadratkilometer i Rælingen kommune til snaut 1 500 personer per kvadratkilometer i Røyken kommune.

Bygninger og veier

Bygninger og veier utgjorde henholdsvis 7,6 og 15,1 prosent av landets tettstedsareal. Beregningen er gjort på grunnlag av bygningsarealer registrert i Grunneiendoms-, adresse- og bygningsregisteret (GAB) og digitale kartdata fra Statens kartverk. Både befolkningstetthet og andel nedbygget areal i tettstedene viser tendens til å avta med avtakende tettstedsstørrelse, men dette mønsteret er ikke entydig grunnet store variasjoner i arealutnyttingen innenfor størrelsesgruppene.

Økt areal siden 1990

En tilbakeberegning av tettstedsarealer viser at samlet tettstedsareal i de 19 tettstedene med minst 20 000 bosatte i 1999 har økt med 7,6 prosent i løpet av ni år, fra 811 kvadratkilometer 1. januar 1990 til 873 kvadratkilometer i 1999. I de samme tettstedene økte andelen av tettstedsarealet som er dekket av bygninger fra 8,5 prosent i 1990 til 9,1 prosent i 1999. I perioden har det dermed foregått en fortetning av bygningsmasser på 0,6 prosentpoeng.

Kvalitet

Tettstedsstatistikken er fra og med 1999 basert på resultat av koblinger mellom Det sentrale folkeregister (DSF) og Grunneiendoms-, adresse- og bygningsregisteret (GAB). Ved hjelp av numeriske adresser, adresse-/bygningskoordinater og et geografisk informasjonssystem (GIS), blir bygninger og tilhørende befolkning gruppert sammen til tettsteder. Kvaliteten på statistikken vil til enhver tid være avhengig av hvor fullstendig og nøyaktig stedfestingen i registrene er. For 1999 var det på landsbasis mulig å stedfeste 97 prosent av befolkningen på bostedsadresse. Totalt sett gir dette akseptable verdier som grunnlag for utsagnskraftig befolknings- og arealstatistikk for de aller fleste tettsteder. Større usikkerhet er knyttet til beregning av bygnings- og veiareal, samt til beregning av tettsteders areal og folkemengde i 1990.

Tabeller:

• Tabell 1 Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune. Reviderte tall. 1. januar 1999
• Tabell 2 Folkemengde og areal i tettsteder. Kommune. Reviderte tall. 1. januar 1999
• Tabell 3 Areal og arealbruk i tettsteder. Kommune. Reviderte tall. 1. januar 1999
• Tabell 4 Folkemengde i tettbygde og spredtbygde strøk. Kommune. Reviderte tall. 1. januar 1999