Ingen befolkningsvekst i samiske områder

Publisert:

Mens Norge totalt sett har befolkningsvekst, står folketallet i de samiske områdene nord for Saltfjellet stille. Etter langvarig nedgang har innbyggertallet fra 2011 stabilisert seg på rundt 55 600.

Siden det ikke finnes offisiell registrering av samer, lager SSB statistikk for geografiske områder nord for Saltfjellet, det såkalte STN-området, som er definert som «samiske» områder. Folketallet i området var 55 544 per 1. januar 2017.

Figur 1. STN-områder i Norge nord for Saltfjellet

STN-områder i Norge nord for Saltfjellet

STN-området utgjør nesten 60 prosent av arealet i Norge nord for Saltfjellet og har 14 prosent av befolkningen der. Av de som bor i tettbygde strøk nord for Saltfjellet, bor 7 prosent i STN-området og 93 prosent i øvrige områder. Det er altså utkanten i Norge nord for Saltfjellet som er definert som samisk bosettingsområde. Alle byer og større tettsteder ligger utenfor STN-området.

Rapporten Samisk statistikk 2018 inneholder statistikk med relevans for samiske samfunnsforhold i Norge.

1 Virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Inndeling av STN-området per 1. januar 2012 er lagt til grunn.

Figur 2. Folketallet i STN-området¹ per 1. januar

Folketall
1990 65147
1995 63850
2000 59972
2001 59664
2002 59180
2003 58897
2004 58280
2005 57867
2006 57513
2007 56915
2008 56520
2009 56142
2010 55934
2011 55635
2012 55631
2013 55652
2014 55619
2015 55574
2016 55586
2017 55544

Stor andel over 60 år

Det er markant flere eldre i de samiske områdene enn i landet samlet sett. Mens 3 av 10 i de samiske områdene er minst 60 år, er tilsvarende andel for Norge bare litt over 20 prosent. Når forventet levetid samtidig er 2 år kortere og fruktbarhetstallene lavere, er det mye som tyder på at netto innflytting vil være nødvendig om det stabile folketallet skal opprettholdes.

Figur 3

Figur 3. Befolkningen i STN-området fordelt etter alder og kjønn. 1. januar 2017

Innvandring har de siste årene vært nøkkelen til opprettholdelse av folketallet og denne trenden ser ut til å fortsette. Antall innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn har fordoblet seg siden 2011 og var per 1.januar 2017 oppe i 5 383.

1 Virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Inndeling av STN-området per 1. januar 2012 er lagt til grunn.

2 Gjelder flytting til/fra andre områder i Norge og utlandet.

3 Folketilveksten regnes som differansen mellom 1.1 i det aktuelle året og 1.1 det påfølgende året. På grunn av registeringsrutine vil fødte - døde + innflytting - utflytting vise litt andre tall.

Figur 4. Fødte, døde, flytting og folketilvekst. STN-området¹ i alt

Levendefødte Døde Innflyttinger² Utflyttinger² Folketilvekst³
2000 749 680 2591 3005 -308
2001 642 659 2493 2741 -484
2002 625 692 2292 2590 -283
2003 553 676 2129 2422 -617
2004 575 638 2146 2399 -413
2005 569 583 2109 2427 -354
2006 603 627 2054 2671 -598
2007 565 666 2236 2559 -395
2008 527 593 2111 2303 -378
2009 546 627 2225 2281 -208
2010 507 608 2302 2434 -299
2011 492 621 2532 2367 -4
2012 444 620 2562 2291 21
2013 472 639 2588 2349 -33
2014 481 597 2569 2437 -45
2015 469 609 2558 2414 12
2016 448 597 2779 2594 -42

Figur 5. Befolkning i STN-området 2000 til 2017 etter innvandrerkategori

Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre Den øvrige befolkningen
2000 1694 58242
2001 1829 57817
2002 1806 57356
2003 1932 56950
2004 1965 56296
2005 1979 55879
2006 2029 55477
2007 2053 54856
2008 2110 54404
2009 2311 53827
2010 2560 53372
2011 2792 52842
2012 3197 52431
2013 3635 52013
2014 4035 51580
2015 4444 51130
2016 4938 50648
2017 5383 50161

Lav utdanning

I likhet med andre områder dominert av primærnæringer, er andelen med høyere utdanning lav. Dette gjelder særlig for mennene der 15,5 prosent i STN-området i 2016 hadde høyere utdanning, nøyaktig halvparten av landstallet. 28 prosent av kvinnene hadde høyere utdanning, mot 34,8 prosent i øvrige områder nord for Saltfjellet. Det er imidlertid store lokale forskjeller og i både Karasjok og Kautokeino har hele 41 prosent av kvinnene utdanning på universitets- og høgskolenivå.

Færre velger samisk språkopplæring i barnehagen

Det er har blitt litt flere samiske barnehager siden 2014, og antall barn i disse barnehagene er nå tett oppunder 1 000. Det er likevel 37 færre samiske barn der, og antall barn som får samisk språkopplæring har sunket fra 127 til 107.

Det er i overkant av 800 barn i grunnskolen som får all undervisning på samisk og dette har vært et stabilt nivå siden 2013. I videregående skole var det 471 elever med samisk i fagkretsen i 2015/2016, i praksis identisk med skoleåret 2011/2012. Det har imidlertid skjedd en klar vridning fra at flest tidligere hadde samisk som førstespråk, til at det nå er stadig flere som har det som andrespråk.

 

Faktaside

Kontakt