Verdipapirfond, 2001

Lavere forvaltningskapital var en følge av den svake utviklingen på aksjemarkedet. Dette reduserte verdien av plasseringene i aksjer, andeler og grunnfondsbevis med 18 prosent i forhold til 2000. Plasseringer i obligasjoner og sertifikater steg derimot med henholdsvis 9 og 21 prosent sammenliknet med året før. Aksjer, andeler og grunnfondsbevis utgjør fremdeles den største andelen av forvaltningskapitalen med 56 prosent i 2001.

Av de 74,7 milliarder kroner som var plassert i aksjer, andeler og grunnfondsbevis, var 58 prosent utstedt fra utenlandsk sektor, mens 38 prosent var utstedt fra ikke-finansielle foretak. 4 prosent var utstedt av finansielle foretak. Disse andelene var uforandret i forhold til 2000. Verdien for aksjer, andeler og grunnfondsbevis falt for samtlige sektorer fra 2000.

Av investorene opprettholdt de finansielle foretakene verdien av sin portefølje på samme nivå som i 2000, men for de ikke-finansielle foretak og husholdninger ble verdien av porteføljen redusert med henholdsvis 7 og 12 prosent. Største investor i verdipapirfond er fremdeles husholdningene, med om lag 73 milliarder kroner. Ved utgangen av 2001 hadde husholdningene en eierandel på 55 prosent av den samlede andelskapitalen.

2001 ble et elendig år for verdipapirfondene. Resultatet etter skatt var på minus 13 497 millioner kroner. I 2000 var det på 764 millioner kroner. Denne kraftige nedgangen skyldes reduserte porteføljeinntekter og økte porteføljekostnader. Av porteføljeinntektene falt realiserte kursgevinster fra 15 088 millioner kroner i 2000 til 1 million kroner i 2001. Av porteføljekostnadene var det de realiserte kurstapene som økte fra 1 038 millioner kroner i 2000 til 11 893 millioner kroner i 2001.

Tabeller:

• Tabell 1 Verdipapirfond. Andelskapital, etter kreditorsektor. Markedsverdi. 1994-2001. Millioner kroner
• Tabell 2 Verdipapirfond. Resultatregnskap. 31. desember 1996-2001. Millioner kroner
• Tabell 3 Verdipapirfond. Balanse etter finansobjekt. 31. desember 1995-2001. Millioner kroner