54123_not-searchable
/bank-og-finansmarked/statistikker/m2/maaned
54123
Økning i pengemengdeveksten
statistikk
2011-09-01T10:00:00.000Z
Bank og finansmarked
no
m2, Pengemengden M2, penger, sedler og mynt, fordringerFinansielle indikatorer , Bank og finansmarked
false

Pengemengden M2juli 2011

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Økning i pengemengdeveksten

Tolvmånedersveksten i pengemengden (M2) var på 8,0 prosent fram til utgangen av juli, opp fra 7,9 prosent måneden før. Det var oppgang i alle sektorer, bortsett fra for ikke-finansielle foretak.

Den totale pengemengden var 1 698 milliarder kroner ved utgangen av juli, opp fra 1 679 milliarder kroner ved utgangen av juni.

Oppgang i husholdningenes pengemengdevekst

Husholdningenes pengemengde utgjør over halvparten av den totale pengemengden. Ved utgangen av juli var denne 918 milliarder kroner, opp fra 916 milliarder kroner måneden før. Tolvmånedersveksten i husholdningenes pengemengde var 6,6 prosent fram til utgangen av juli, opp fra 5,9 prosent måneden før.

Veksten i husholdningenes pengemengde var lavere enn veksten i bruttogjelden. Ifølge kredittindikatoren K2 var veksten i bruttogjelden på 7,1 prosent fram til utgangen av juli. For mer om husholdningenes finansielle situasjon, se finansielle sektorregnskaper i nasjonalregnskapet.

Nedgang i veksten for ikke-finansielle foretak

Ved utgangen av juli utgjorde pengemengden for ikke-finansielle foretak 543 milliarder kroner, opp fra 531 milliarder kroner i juni. Tolvmånedersveksten gikk imidlertid ned fra 9,8 prosent fram til utgangen av juni, til 8,0 prosent fram til utgangen av juli. Nedgangen i veksten kommer av at økningen i pengemengdebeholdningen økte mer fra juni til juli i fjor enn i år (basiseffekt). Ikke-finansielle foretaks pengemengde utgjorde om lag 44 prosent av deres innenlandske bruttogjeld målt ved kredittindikatoren K2 ved utgangen av juli.

Økning i pengemengdeveksten for kommunene

Kommuneforvaltningens pengemengde var 79 milliarder kroner ved utgangen av juli, det samme som måneden før. Tolvmånedersveksten gikk opp fra 14,9 prosent fram til utgangen av juni til 15,5 prosent fram til utgangen av juli.

Oppgang i veksten også for andre finansielle foretak

Pengemengden for andre finansielle foretak utgjorde 158 milliarder kroner ved utgangen av juli, opp fra 154 milliarder kroner i juni. Årsveksten for disse foretakenes pengemengde var 13,0 prosent fram til utgangen av juli, opp fra 10,1 prosent måneden før.

Vekst i pengemengden. Prosent

Pengemengden, vekst i prosent
 
  Januar 2011 Februar 2011 Mars 2011 April 2011 Mai 2011 Juni 2011 Juli 2011
 
M0 - 12 md. 8,4 7,5 25,2 -19,3 -8,7 -8,6 0,2
M1 - 12 md. 5,9 5,7 7,5 7,9 11,2 7,0 8,1
M2 - 12 md. 6,8 7,3 7,4 8,8 10,1 7,9 8,0
M2 - 3 md. glidende gjennomsnitt1 9,8 11,4 11,4 12,1 9,9 6,7  
M2 husholdninger - 12 md. 5,1 5,2 5,9 6,3 6,0 5,9 6,6
M2 ikke-finansielle foretak - 12 md. 9,0 9,0 8,2 11,0 15,0 9,8 8,0
1Omregnet til årlig rate              
 

Pengemengdens sammensetning

Bankinnskudd utgjorde 91,3 prosent av den totale pengemengden på 1 698 milliarder kroner ved utgangen av juli, mens sedler og mynt kun utgjorde 2,7 prosent. Den resterende delen besto av banksertifikater og andeler i pengemarkedsfond, som utgjorde henholdsvis 0,3 prosent og 5,7 prosent.

Definisjoner

Pengemengden M2 består av sedler og mynt, ubundne bankinnskudd, banksertifikater og andeler i pengemarkedsfond som eies av pengeholdende sektor (husholdninger, ikke-finansielle foretak, kommuneforvaltningen og andre finansielle foretak enn statlige låneinstitutter, banker og pengemarkedsfond).

 

Basispengemengden (M0) defineres som summen av bankenes og pengeholdende sektors beholdning av norske sedler og mynt i omløp samt deres innskudd i Norges Bank (herunder bankenes folioinnskudd og F-innskudd).

 

Andre finansielle foretak omfatter finansielle foretak utenom banker, statlige låneinstitutter og pengemarkedsfond.

Veksten i det glidende tremånedersgjennomsnittet:

Vekst i gjennomsnittlig pengemengde (sesongjusterte tall) i siste tremånedersperiode i forhold til foregående tremånedersperiode, korrigert for valutakursomvurderinger og statistikkbrudd, omregnet til årlig rate. Beregningen er sentrert, det vil si at observasjonen legges til den midterste av månedene i den siste tremånedersperioden.

 

Tabeller

Tabeller til publiseringen