4168_not-searchable
/bank-og-finansmarked/statistikker/k2/arkiv
4168
Fallende, men fortsatt høy gjeldsvekst
statistikk
2008-10-31T10:00:00.000Z
Bank og finansmarked
no
k2, Kredittindikatoren K2, innenlandsk bruttogjeld, kredittutvikling, kredittransaksjoner, gjeld, kredittFinansielle indikatorer , Bank og finansmarked
false

Kredittindikatoren K2september 2008

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Fallende, men fortsatt høy gjeldsvekst

Tolvmånedersveksten i publikums innenlandske bruttogjeld (K2) falt til 12,0 prosent ved utgangen av september, ned fra 12,3 prosent ved utgangen av august. Både kommunene, husholdningene og de ikke-finansielle foretakene reduserte sin gjeldsvekst.

Kredittindikatoren K2. Prosentvis vekst

De ikke-finansielle foretakenes innenlandske bruttogjeld økte til 1 153 milliarder kroner ved utgangen av september. Tolvmånedersveksten fram til utgangen av september var 18,8 prosent, ned fra 18,9 prosent ved utgangen av måneden før. Fra desember 2007 har foretakssektoren bidratt sterkest til årsveksten i K2 målt i milliarder kroner, selv om husholdningssektoren fortsatt står for en betydelig større andel av publikums bruttogjeld enn foretakene.

Omregnet til årlig vekstrate steg foretakenes bruttogjeld med 13,8 prosent i perioden juli - september sett i forhold til de tre foregående månedene. En måned tidligere var denne størrelsen 14,6 prosent. At denne vekstraten, kalt vekst i glidende tremånedersgjennomsnitt, er lavere enn tolvmånedersveksten, er en indikasjon på at tolvmånedersveksten vil falle videre.

De ikke-finansielle foretakenes pengemengdevekst er blitt betydelig redusert de siste månedene, se pengemengden M2 .

Husholdningens gjeldsvekst fortsetter å falle

Husholdningenes innenlandske bruttogjeld var 1 843 milliarder kroner ved utgangen av september. Tolvmånedersveksten falt videre denne måneden til 8,7 prosent, mot 9,1 prosent ved utgangen av august. Veksten i husholdningenes bruttogjeld har ikke vært så lav siden januar 2000.

Faktorer som kan ha bidratt til at gjeldsveksten holder seg oppe

De endrede konjunkturutsiktene har bidratt til at etterspørselen etter nye lån er blitt dempet utover høsten. I tillegg har den finansielle krisen ført til at finansforetakene har strammet inn sin kredittpraksis overfor sine kunder. På sikt bidrar dette isolert sett til redusert bruttogjeldsvekst. Ved vurderingen av vekstratene i K2-sammenheng bør en imidlertid være oppmerksom på at det alltid vil ta en viss tid fra en investeringsbeslutning blir fattet og et eventuelt lånetilsagn blir gitt, til dette slår ut i faktiske bruttogjeldstall. Når likviditeten er stram, er det heller ikke usannsynlig at kundene i større grad enn tidligere trekker opp sine rammelån, noe som også bidrar til gjelden holder seg høy.

Den fortsatt relativt sterke veksten i husholdningenes bruttogjeld, kan dessuten ha sammenheng med at husholdningene i større grad enn tidligere får adgang til lengre nedbetalingstid på sine lån i finansforetakene. Dette vil bidra til å holde utlånsveksten oppe selv om tilgangen på nye lån dempes.

Kredittkildenes vekstrater påvirkes av porteføljeflyttinger

Av publikums innenlandske bruttogjeld (K2) på 3 208 milliarder kroner ved utgangen av september var 67 prosent banklån. Tolvmånedersveksten i bankenes utlån til publikum falt fra 9,4 prosent i august til 5,6 prosent i september, og årsveksten i kredittforetakenes utlån gikk opp fra 43,8 prosent til 65,2 prosent i samme periode. Vekstratene er her påvirket av overføringer av utlån fra banker til kredittforetak. Overføringene har blant annet sammenheng med endringer i regelverket for å utstede obligasjoner med fortrinnsrett med sikkerhet i boliglån.

Kredittindikatoren K2. Prosentvis vekst
 
 April 2008Mai 2008Juni 2008Juli 2008August 2008September 2008
 
12 md. total14,413,913,212,912,312,0
3 md. glidende gjennomsnitt total12,812,111,010,19,4 
12 md. husholdninger10,910,39,99,49,18,7
12 md. ikke-finansielle foretak22,121,320,320,318,918,8
 

K2 er et tilnærmet mål for hvor stor innenlandsk bruttogjeld publikum (husholdninger, ikke-finansielle foretak og kommuneforvaltningen) har i norske kroner og utenlandsk valuta. Det utarbeides også en indikator for samlet kreditt, kalt Kredittindikatoren K3 , som publiseres med vel en måneds tidsetterslep i forhold til K2. K3 omfatter i tillegg til K2 også publikums utenlandsgjeld, der størstedelen kan tilskrives ikke-finansielle foretaks gjeld.

 

Tabeller

Tabeller til publiseringen

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB