90619
/arbeid-og-lonn/statistikker/sykefratot/kvartal
90619
Økning i sesongjustert sykefravær
statistikk
2012-12-13T10:00:00.000Z
Arbeid og lønn;Helse
no
sykefratot, Sykefravær, sykefraværsdagsverk, sykefraværsprosent, sjukefråvær,Arbeidsmiljø, sykefravær og arbeidskonflikter, Helseforhold og levevaner , Arbeid og lønn, Helse
false

Sykefravær3. kvartal 2012

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Økning i sesongjustert sykefravær

Det sesong- og influensajusterte sykefraværet var på 6,4 prosent i 3. kvartal 2012. Dette er en økning fra 2. kvartal 2012 på 0,7 prosent.

Bak økningen på 0,7 prosent i det samlede sykefraværet lå en vekst i det legemeldte sykefravær på 1,5 prosent, mens det egenmeldte sykefraværet viste en nedgang på 4,5 prosent.

En økning på 0,7 prosent i sykefraværsprosenten er svært beskjeden ved at den representerer en endring på bare rundt fire hundredels prosentpoeng.

Både menn og kvinner hadde en økning i sykefraværet fra 2. til 3. kvartal. Veksten var på henholdsvis 0,5 og 0,8 prosent.

Sammenlignet med sykefraværet i 2. kvartal 2001, da den første IA-avtalen ble inngått, har det vært en nedgang i det sesong- og influensajusterte sykefraværet på 11,5 prosent.

Sesong- og influensajusterte sykefraværsprosenter for arbeidstakere 16-69 år, etter type sykefravær

Sesong- og influensajusterte sykefraværsprosenter for arbeidstakere 16-69 år, etter kjønn

Tall uten sesong- og influensajustering

De videre kommentarer i artikkelen baserer seg på tall som ikke er sesong- og influensajusterte. Vi ser da på endringer siste år, det vil si fra 3. kvartal 2011 til 3. kvartal 2012. Gjennom denne perioden var det en nedgang i sykefraværet på 5 prosent.

Det egenmeldte sykefraværet gikk ned med 14,6 prosent siste år, mens det legemeldte fraværet gikk ned med 3,6 prosent.

Størst nedgang for menn siste år

Sykefraværet blant menn gikk ned siste år, fra 5,2 til 4,9 prosent, som tilsvarer en nedgang på 5,8 prosent. For kvinner gikk fraværet ned fra 8,4 til 8,0 prosent - en prosentvis nedgang på 4,3 prosent.

Sykefraværet ned i alle næringer, unntatt én

Sykefraværet gikk ned i samtlige næringer fra 3. kvartal 2011 til 3. kvartal 2012, bortsett fra jordbruk, skogbruk og fiske - som hadde en liten økning på 0,9 prosent. Det var informasjon og kommunikasjon samt transport og lagring som hadde den sterkeste nedgangen i sykefraværet på henholdsvis 12 og 10,4 prosent.

Sykefraværet ned i samtlige fylker

Fordelt etter arbeidssted gikk sykefraværet ned i alle fylker det siste året. Nedgangen var størst i Hedmark samt Møre og Romsdal med henholdsvis 8,2 og 7,6 prosent. Med 0,8 prosent hadde Vestfold den laveste nedgangen.

Nivået på sykefraværet i 3. kvartal 2012 var høyest i Troms, med 7,7 prosent, og lavest i Rogaland, med 5,2 prosent.

Andelen lange sykefravær opp

Andelen av sykefravær som varte hele kvartalet, gikk opp fra 31,9 prosent i 3. kvartal 2011 til 32,4 prosent i 3. kvartal 2012. Det egenmeldte sykefraværets andel av alle tapte dagsverk gikk ned fra 12,4 til 11,1 prosent i samme tidsrom.

Statlig forvaltning mest ned

Sykefraværet gikk ned i samtlige sektorer fra 3. kvartal 2011 til 3. kvartal 2012. Størst nedgang hadde statlig forvaltning (inkludert helseforetakene), med 7,9 prosent. Fraværet i privat sektor gikk ned med 5,6 prosent, mens det sank med 2 prosent i kommunal forvaltning.

Nivået på sykefraværet var lavest i privat sektor med 5,8 prosent i 3. kvartal 2012, mens statlig- og kommunal forvaltning hadde et fravær på henholdsvis 6,1 og 8,1 prosent.

Størst nedgang for de yngste

Det legemeldte sykefraværet gikk ned i samtlige aldersgrupper under 64 år. Aldersgruppene, 20-24 år og 30-34 år hadde den sterkeste nedgangen, med henholdsvis 5,7 og 4,6 prosent.

For menn var det sykefraværet i aldersgruppene 60-64 år og 30-34 år som gikk mest ned, med

henholdsvis 7,1 og 6,3 prosent. For kvinner var det aldersgruppene 20-24 år og 35-39 år som hadde størst nedgang, henholdsvis 6,0 og 3,9 prosent.

Vi har ikke data om egenmeldt sykefravær etter alder.

Mer data hos NAV

NAVs nettsider finnes også tall for bruk av aktiv sykemelding, gradert sykemelding og diagnoser.

Teknisk informasjon

Endringsprosenter

Nivået på sykefraværsprosenten oppgis med én desimal. Ved beregning av prosentvise endringer anvender vi tall med flere desimaler for å få mer presise tall. Disse vil derfor avvike noe fra de endringsprosentene man får ved å ta utgangspunkt i de publiserte nivåtallene.

 

Sektorer i denne statistikken

I betegnelsen ”statlig forvaltning” inngår også Norges Bank og statlige låneinstitusjoner. Kommunal forvaltning består av kommuner og fylkeskommuner. I betegnelsen ”privat sektor” inngår også statens forretningsdrift, statlige eide foretak, kommunal forretningsdrift og selvstendige kommuneforetak.

 

Statistikken dekker ikke selvstendig næringsdrivende .

Sesong- og influensajusterte tall

Sesong- og influensajustering gjør det enklere å tolke endringer i sykefraværet fra kvartal til kvartal, sett i forhold til den langsiktige trenden. Når nye data blir tilgjengelige, kan de sesongjusterte tallene for tidligere kvartaler - særlig foregående kvartal - bli noe revidert.

 

Store uregelmessigheter i influensaepidemiene kan by på spesielle utfordringer ved sesongjustering av sykefraværsstatistikk og tolkning av resultatene. Influensafraværet er normalt høyt i 1. kvartal, av og til høyt i 4. kvartal, og i noen år lavt også i disse kvartalene. Vi fokuserer derfor på tall som er sesong- og influensajusterte. Slike tall er glattere og gir enklere tolkning av den siste utviklingen sett i forhold til en mer langsiktig trend. Tall som kun er sesongjusterte, er imidlertid tilgjengelige i vår statistikkbank. Der vil også effekter av sesongmessig unormal influensa være synlige, som for eksempel svineinfluensaen i andre halvår 2009.

 

Foreløpig er det kun tall fordelt på kjønn som er sesongjusterte, men etter hvert ønsker vi å utvide med andre fordelinger, som blant annet næring.

 

Detaljert informasjon om metoden er gitt i Om sesongjustering .

 

Tabeller

Tabeller til publiseringen

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB