54652
/arbeid-og-lonn/statistikker/sykefratot/kvartal
54652
Økning i det legemeldte sykefraværet
statistikk
2011-06-21T10:00:00.000Z
Arbeid og lønn;Innvandring og innvandrere;Helse
no
sykefratot, Sykefravær, sykefraværsdagsverk, sykefraværsprosent, sjukefråvær,Helse, Arbeid og lønn, Arbeidsmiljø, sykefravær og arbeidskonflikter, Helseforhold og levevaner , Innvandring og innvandrere, Helse, Arbeid og lønn
false

Sykefravær1. kvartal 2011

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Økning i det legemeldte sykefraværet

Sykefraværet økte fra 7 til 7,3 prosent fra 1. kvartal 2010 til 1. kvartal 2011. Dette gir en vekst på 4,9 prosent.

Tapte dagsverk på grunn av egenmeldt og legemeldt sykefravær for arbeidstakere 16-69 år, i prosent av avtalte dagsverk. 1. kvartal 2001-1. kvartal 2011

Det legemeldte sykefraværet gikk opp fra 5,8 til 6,1 prosent, som tilsvarer en økning på 5,6 prosent. Egenmeldt fravær holdt seg uendret på 1,2 prosent.

Noe av økningen i sykefraværet kan tilskrives at det var mindre sesonginfluensa i 1. kvartal i fjor enn i tilsvarende kvartal i år.

Siden 1. kvartal 2001, som var året den første IA-avtalen ble inngått, har sykefraværet gått ned med 3,4 prosent.

Størst økning for kvinner

Sykefraværet for kvinner gikk opp fra 8,7 til 9,3 prosent, som tilsvarer en økning på 6,6 prosent. For menn gikk sykefraværet opp fra 5,6 prosent i 1. kvartal i fjor til 5,8 prosent i 1. kvartal i år, en økning på 2,9 prosent.

Tapte dagsverk på grunn av egenmeldt og legemeldt sykefravær for arbeidstakere 16-69 år, i prosent av avtalte dagsverk. 1. kvartal 2007-1. kvartal 2011

Nedgang i to næringer

Overnatting og servering og forretningsmessig tjenesteyting var de eneste næringene med en nedgang i sykefraværet fra 1. kvartal 2010 til 1. kvartal 2011, med henholdsvis 5,1 og 1 prosent. Alle andre næringer hadde økning. Høyest vekst hadde offentlig administrasjon og undervisning med henholdsvis 8,2 og 8,1 prosent.

Finnmark eneste fylke med nedgang

Fordelt etter arbeidssted gikk sykefraværet ned med 3,2 prosent. i Finnmark. Alle andre fylker hadde en økning. Mest vokste fraværet i Troms, med 14 prosent, og i Nordland, med 8,8 prosent.

Nivået på sykefraværet var høyest i Troms, med 8,8 prosent. Fraværet var lavest i Rogaland, med 6,2 prosent.

Andelen lange fravær i kvartalet noe ned

Andelen av sykefraværet som varte hele kvartalet, gikk ned fra 30,7 prosent i 1. kvartal 2010 til 29,6 prosent i 1. kvartal 2011. Det egenmeldte sykefraværets andel av alle tapte dagsverk gikk ned fra 16,6 til 16,1 prosent i samme tidsrom.

Økning i alle sektorer

Sykefraværet gikk opp i alle sektorer. Meste økte det i statlig forvaltning, inkludert helseforetakene, med 8,4 prosent. Fraværet i kommunal forvaltning og privat sektor økte med henholdsvis 7 og 3,5 prosent.

Innenfor statlig forvaltning gikk undervisningsnæringen (universiteter og høyskoler), mest opp, med 11,6 prosent, mens offentlig administrasjon økte med 9,21 prosent. Helse- og sosialtjenester, som i hovedsak består av helseforetakene, økte med 8,6 prosent.

Innenfor kommunal forvaltning gikk undervisningsnæringen (grunn- og videregående skoler) mest opp, med 7,2 prosent, mens offentlig administrasjon økte med 7 prosent. Helse- og sosialtjenester økte med 6,91 prosent.

Nivået på sykefraværet var lavest i privat sektor, med 6,8 prosent, og høyest i kommunal forvaltning, med 9,2 prosent.

Sykefraværet mest opp blant 45-59 åringer

For kvinner økte det legemeldte sykefraværet mest for aldersgruppene 55-59 og 45-49 år, med henholdsvis 13,3 og 10,2 prosent.

For menn var det 45-49 åringene som hadde den størst økningen blant de største aldersgruppene, med 6,2 prosent.

Vi har ikke data om egenmeldt sykefravær etter alder.

Mer data hos NAV:

NAVs nettsider finnes også tall for bruk av aktiv sykemelding, gradert sykemelding og diagnoser.

Sykefravær etter ny næring tilbake til 2000

Fra og med publiseringen for 1. kvartal 2009 benyttes en ny næringsstandard. Dette gir brudd i tidsserien for næringsfordelte tall. SSB har beregnet tall etter den nye næringsstandarden tilbake til 2000. Vi viser til tabell 3 og 33 under ” flere tabeller ”.

Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) gir tall tilbake til 1972

Sykefraværsstatistikken gir tall tilbake til 2. kvartal 2000. For lengre tidsserier må man bruke andre datakilder, som for eksempel arbeidskraftundersøkelsen (AKU). I Statistikkbanken er det laget tabeller for sykefravær ifølge AKU tilbake til 1972 (begge kjønn) og 1979 (menn/kvinner).

Nivåtallene i AKU og sykefraværsstatistikken er noe forskjellig. Den viktigste forskjellen er at man i AKU bare inkluderer sykefravær som varer minst en uke, mens man i sykefraværsstatistikken har med alt sykefravær. AKU har også med tall for selvstendig næringsdrivende og tilfeldige småjobber hvor sykefraværet er lavere enn blant arbeidstakerne som sykefraværsstatistikken dekker. Mer informasjon om dette og sykefravær målt ved AKU i en artikkel i Samfunnsøkonomen nr. 3-2010 .

Teknisk informasjon

Endringsprosenter

Nivået på sykefraværsprosenten oppgis med én desimal. Ved beregning av prosentvise endringer anvender vi tall med flere desimaler for å få mer presise tall. Disse vil derfor avvike noe fra de endringsprosentene man får ved å ta utgangspunkt i de publiserte nivåtallene.

Sektorer i denne statistikken

I betegnelsen ”statlig forvaltning” inngår også Norges Bank og statlige låneinstitusjoner. Kommunal forvaltning består av kommuner og fylkeskommuner. I betegnelsen ”privat sektor” inngår også statens forretningsdrift, statlige eide foretak, kommunal forretningsdrift og selvstendige kommuneforetak.

Statistikken dekker ikke selvstendig næringsdrivende.

1  Tallet ble rettet 20. september 2011, og er nå 0,1 prosentpoeng lavere enn det som opprinnelig ble angitt ved publisering.

Tabeller:

 

Tabeller

Tabeller til publiseringen

 

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB