54658
/arbeid-og-lonn/statistikker/sykefratot/kvartal
54658
Nedgang i sykefraværet
statistikk
2011-03-22T10:00:00.000Z
Arbeid og lønn;Innvandring og innvandrere;Helse
no
sykefratot, Sykefravær, sykefraværsdagsverk, sykefraværsprosent, sjukefråvær,Helse, Arbeid og lønn, Arbeidsmiljø, sykefravær og arbeidskonflikter, Helseforhold og levevaner , Innvandring og innvandrere, Helse, Arbeid og lønn
false

Sykefravær4. kvartal 2010

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Nedgang i sykefraværet

Sykefraværet gikk ned fra 7,6 til 7 prosent fra 4. kvartal 2009 til 4. kvartal 2010. Dette er en nedgang på 7,5 prosent.

Årsaken til nedgangen i 4. kvartal 2010 er blant annet det høye sykefraværet på grunn av svineinfluensa i 2009. Men hvis vi i stedet sammenligner med 2008, hvor det ikke var svineinfluensa, er sykefraværet tilnærmet uendret.

Det legemeldte sykefraværet gikk ned fra 6,4 prosent i 4. kvartal 2009 til 6 prosent i 4. kvartal 2010. Dette tilsvarer en nedgang på 6,6 prosent. Egenmeldt sykefravær gikk ned fra 1,2 til 1,1 prosent, som er en nedgang på 12,2 prosent.

Siden 4. kvartal 2001, som var året den første IA-avtalen ble inngått, har sykefraværet gått ned med 6,4 prosent.

Svineinfluensaen forklarer mye av nedgangen

Nedgangen i diagnosegruppen ”Sykdommer i luftveiene”, som blant annet omfatter influensa, synes å forklare nesten 65 prosent av nedgangen i de legemeldte sykefraværsdagsverkene sist år. Det finnes ikke informasjon om diagnose for egenmeldt sykefravær, men hvis vi antar at nedgangen i sin helhet skyldes influensa, kan om lag 75 prosent av nedgangen i de totale sykefraværsdagsverkene skyldes influensaen.

SSB har ikke tabeller med fordeling på diagnose siden vi ikke har tilgang til slike data om de sykemeldte. Vi henviser derfor til NAVs hjemmesider .

Virkningen av svineinfluensaen på sykefraværstallene er vanskelig å anslå presist for ulike grupper. Når vi nedenfor kommenterer sykefraværet i 4. kvartal 2010 fordelt på kjønn, næring, fylke og så videre, har vi valgt å kommentere endringer fra 4. kvartal 2009 uten at tallene i dette kvartalet er forsøkt justert for svineinfluensaen. Vi får derfor endringstall som viser klar nedgang for de aller fleste grupper. Forholdet mellom endringstallene for de ulike gruppene vil likevel være av interesse.

Tapte dagsverk pga. egenmeldt og legemeldt sykefravær for arbeidstakere 16-69 år, i prosent av avtalte dagsverk. 4. kvartal 2000 til 4. kvartal 2010

Tapte dagsverk pga. egenmeldt og legemeldt sykefravær for arbeidstakere 16-69 år, i prosent av avtalte dagsverk. 1. kvartal 2007 til 4. kvartal 2010

Størst nedgang for menn

For menn gikk sykefraværet ned fra 6,1 prosent i 4. kvartal 2009 til 5,5 prosent i 4. kvartal 2010, mens det for kvinner falt fra 9,4 til 8,8 prosent. Dette tilsvarer en nedgang på henholdsvis 9,1 og 6,3 prosent.

Stor nedgang i overnatting og servering

Samtlige næringer hadde en nedgang i sykefraværet fra 4. kvartal 2009 til 4. kvartal 2010. Blant de større næringene var nedgangen sterkest innenfor overnattings- og serveringsvirksomhet og informasjon og kommunikasjon, med henholdsvis 14,9 og 14,3 prosent. Helse- og sosialtjenester hadde den minste nedgangen med 3,5 prosent.

Størst nedgang i Oslo og Finnmark

Fordelt etter arbeidssted gikk sykefraværet ned i alle fylker siste år. Sykefraværet gikk mest ned i Oslo med 11,2 prosent og Finnmark med 10,5 prosent. Troms hadde minst nedgang med 0,7 prosent.

Nivået på sykefraværet var høyest i Troms, med 8,5 prosent, og lavest i Rogaland, med 5,8 prosent.

De lengste sykefraværene ble færre

Andelen av totalfraværet som varte hele kvartalet gikk ned fra 32,3 prosent i 4. kvartal 2009 til 31,7 prosent i 4. kvartal 2010. Det egenmeldte sykefraværets andel av alle tapte dagsverk ble redusert fra 15,5 til 14,7 prosent i samme tidsrom.

Privat sektor mest ned

Sykefraværet i privat sektor hadde sterkest nedgang, med 8,2 prosent. Kommunal og statlig forvaltning, inkludert helseforetakene, hadde en nedgang på henholdsvis 6,3 og 6,4 prosent.

Nivået på sykefraværet var lavest i statlig forvaltning og privat sektor (6,6 prosent) og høyest i kommunal forvaltning (8,7 prosent).

Kraftig nedgang for de yngste

Det legemeldte sykefraværet har gått ned i samtlige aldersgrupper det siste året. For kvinner var nedgangen størst blant de under 25 år, med 12,4 prosent. Menn hadde størst nedgang for de under 29 år og blant 35-39-åringene.

For menn stiger sykefraværet med alder. For kvinner øker sykefraværet også med alder, med unntak av aldersgruppen 25-44 år som har et høyere sykefravær enn de etterfølgende aldersgruppene.

Vi har ikke data om egenmeldt sykefravær etter alder.

Mer data hos NAV

NAVs nettsider finnes også tall for bruk av aktiv sykemelding, gradert sykemelding og diagnoser.

Sykefravær etter ny næring tilbake til 2000

Fra og med publiseringen for 1. kvartal 2009 benyttes en ny næringsstandard. Dette gir brudd i tidsserien for næringsfordelte tall. SSB har beregnet tall etter den nye næringsstandarden tilbake til 2000. Vi viser til tabellene 3 og 33 under ” Flere tabeller ”.

 

Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) gir tall tilbake til 1972

Sykefraværsstatistikken gir tall tilbake til 2. kvartal 2000. For lengre tidsserier må man bruke andre datakilder, som for eksempel Arbeidskraftundersøkelsen (AKU). I Statistikkbanken er det laget tabeller for sykefravær ifølge AKU tilbake til 1972 (begge kjønn) og 1979 (menn/kvinner).

 

Nivåtallene i AKU og sykefraværsstatistikken er noe forskjellig. Den viktigste forskjellen er at man i AKU bare inkluderer sykefravær som varer minst en uke, mens man i sykefraværsstatistikken har med alt sykefravær. AKU har også med tall for selvstendig næringsdrivende og tilfeldige småjobber hvor sykefraværet er lavere enn blant arbeidstakerne som sykefraværsstatistikken dekker. Mer informasjon om dette og sykefravær målt ved AKU i en artikkel i Samfunnsøkonomen nr. 3-2010 .

Teknisk informasjon

Endringsprosenter

Nivået på sykefraværsprosenten oppgis med en desimal. Ved beregning av prosentvise endringer anvender vi tall med flere desimaler for å få mer presise tall. Disse vil derfor avvike noe fra de endringsprosentene man får ved å ta utgangspunkt i de publiserte nivåtallene.

 

Sektorer i denne statistikken

I betegnelsen ”statlig forvaltning” inngår også Norges Bank og statlige låneinstitusjoner. Kommunal forvaltning består av kommuner og fylkeskommuner. I betegnelsen ”privat sektor” inngår også statens forretningsdrift, statlige eide foretak, kommunal forretningsdrift og selvstendige kommuneforetak.

 

Statistikken dekker ikke selvstendig næringsdrivende .

Tabeller:

Tabeller

Tabeller til publiseringen

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB