1142_not-searchable
/arbeid-og-lonn/statistikker/sykefratot/arkiv
1142
Kraftig nedgang i det legemeldte sykefraværet
statistikk
2010-09-21T10:00:00.000Z
Arbeid og lønn;Innvandring og innvandrere;Helse
no
sykefratot, Sykefravær, sykefraværsdagsverk, sykefraværsprosent, sjukefråvær,Helse, Arbeid og lønn, Arbeidsmiljø, sykefravær og arbeidskonflikter, Helseforhold og levevaner , Innvandring og innvandrere, Helse, Arbeid og lønn
false

Sykefravær2. kvartal 2010

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Kraftig nedgang i det legemeldte sykefraværet

Det totale sykefraværet gikk ned fra 7,1 til 6,3 prosent fra 2. kvartal 2009 til 2. kvartal 2010. Dette tilsvarer en nedgang på 10,7 prosent.

Tapte dagsverk på grunn av egenmeldt og legemeldt sykefravær for arbeidstakere 16-69 år, i prosent av avtalte dagsverk. 2. kvartal 2000 til 2. kvartal 2010

Det legemeldte sykefraværet gikk ned fra 6,3 prosent i 2 kvartal 2009 til 5,5 prosent i 2. kvartal 2010, noe som tilsvarer en nedgang på 12,3 prosent. Egenmeldt sykefravær holdt seg uendret på 0,8 prosent.

 

Sykefraværet for menn har gått ned fra 5,7 til 5 prosent det siste året. For kvinner har andelen falt fra 8,8 til 8 prosent. Dette tilsvarer nedgang på henholdsvis 12,2 og 9,5 prosent.

Siden 2. kvartal 2001, som var året da avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv første gang ble inngått, har sykefraværet gått ned 9,4 prosent.

Sterk nedgang i bygg og anlegg

Samtlige næringer hadde en nedgang i sykefraværet fra 2. kvartal 2009 til 2. kvartal 2010. Blant de større næringene var nedgangen sterkest innenfor bygge- og anleggsvirksomhet samt informasjon og kommunikasjon, med henholdsvis 16,9 og 15,3 prosent. Offentlig administrasjon hadde den minste nedgangen med 7,8 prosent.

Størst nedgang i Telemark

Fordelt etter arbeidssted gikk sykefraværet ned i alle fylker fra 2. kvartal 2009 til 2. kvartal 2010. Kraftigst nedgang var det i Telemark med 15,8 prosent. Finmark hadde minst nedgang med 7,9 prosent.

Fortsatt er det Finmark som har det høyeste nivået på sykefraværet, med 8,3 prosent, mens Rogaland har det laveste med 5,1 prosent.

Varigheten går ned

Andelen av totalfraværet som varte hele kvartalet, gikk ned fra 34,9 prosent i 2. kvartal 2009 til 32,6 prosent i 2. kvartal 2010. Det egenmeldte sykefraværets andel av totalfraværet gikk opp fra 10,7 til 12,3 prosent i samme tidsrom.

Privat sektor mest ned

Sykefraværet i privat sektor hadde sterkest nedgang, med 11,2 prosent. Statlig forvaltning (inkludert helseforetakene) og kommunal forvaltning hadde nedgang på henholdsvis 8,2 og 10,7 prosent. [Tall rettet 21. september 2010 kl. 1423]

Innenfor statlig forvaltning var nedgangen i undervisningsnæringen (universiteter og høgskoler) på 9,2 prosent, mens nedgangen i helse- og sosialnæringen (i hovedsak helseforetakene) var 8,4 prosent.

Innenfor kommunal forvaltning var nedgangen også sterkest i undervisningsnæringen (grunn- og videregående skoler), med 12,8 prosent, mens helse- og sosialtjenester gikk ned med 9,1 prosent.

Nivået på sykefraværet var lavest i privat sektor og i statlig forvaltning - 6 prosent i begge. Kommunal forvaltning hadde det høyeste sykefraværet, med 7,8 prosent.

Sterk nedgang i alle aldersgrupper

Det legemeldte sykefraværet har gått ned i samtlige aldersgrupper det siste året. Både for menn og kvinner var nedgangen størst i de yngste aldersgruppene (under 25 år), med henholdsvis 17,5 og 14,5 prosent. [Tall for menn og kvinner rettet 7. januar 2011]

Vi har ikke data om egenmeldt sykefravær etter alder.

Mer data hos NAV

NAVs nettsider finnes også tall for bruk av aktiv sykemelding, gradert sykemelding og diagnoser.

Er sykefraværet i Norge høyere enn i andre land?

Det hevdes ofte at sykefraværet er høyere i Norge enn i andre land. Det er ikke lett å trekke sikre konklusjoner om dette siden det er vanskelig å finne sammenlignbar sykefraværsstatistikk mellom land. Dette er nærmere omtalt i en artikkel i Samfunnsøkonomen nr. 3-2010 .

Teknisk informasjon

Endringsprosenter

Nivået på sykefraværsprosenten oppgis med en desimal. Ved beregning av prosentvise endringer anvender vi tall med flere desimaler for å få mer presise tall. Disse vil derfor avvike noe fra de endringsprosentene man får ved å ta utgangspunkt i de publiserte nivåtallene.

 

Sektorer

Statlig forvaltning består av stats- og trygdeforvaltningen (inkludert helseforetakene), Norges Bank og statlige låneinstitusjoner. Kommunal forvaltning består av kommuner og fylkeskommuner. Privat sektor består av de som ikke er nevnt over, og inkluderer blant annet statens forretningsdrift, statlige eide foretak, kommunal forretningsdrift og selvstendige kommuneforetak.

 

Statistikken dekker ikke selvstendig næringsdrivende .

Tabeller:

Tabeller

Tabeller til publiseringen