1146
/arbeid-og-lonn/statistikker/sykefratot/arkiv
1146
Fortsatt vekst i sykefraværet
statistikk
2010-03-23T10:00:00.000Z
Arbeid og lønn;Helse
no
sykefratot, Sykefravær, sykefraværsdagsverk, sykefraværsprosent, sjukefråvær,Arbeidsmiljø, sykefravær og arbeidskonflikter, Helseforhold og levevaner , Arbeid og lønn, Helse
false

Sykefravær4. kvartal 2009

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Fortsatt vekst i sykefraværet

Det totale sykefraværet økte fra 7,1 til 7,6 prosent fra 4. kvartal 2008 til 4. kvartal 2009. Svineinfluensaen bidro til vekst i fravær av kortere varighet, men det var også vekst i sykefraværene som varte gjennom hele kvartalet.

Veksten i sykefraværsprosenten fra 7,1 til 7,6 svarer til en prosentvis vekst på 7,4 prosent. Dette er likevel lavere enn årsveksten i 3. kvartal 2009 som var på 11 prosent.

 

Sykefraværet for menn gikk opp fra 5,6 til 6,1 prosent, mens det for kvinner økte fra 8,8 til 9,4 prosent fra 4. kvartal 2008 til 4. kvartal 2009. Dette tilsvarer en prosentvis økning på henholdsvis 7,7 og 7,1 prosent.

Det egenmeldte sykefraværet økte fra 1,1 til 1,2, mens det legemeldte gikk opp fra 6 til 6,4 prosent. Dette tilsvarer vekst på henholdsvis 12,7 og 6,4 prosent.

Sykefraværet i 4. kvartal 2009 var omtrent på samme nivå som i 4. kvartal 2001, som var året da avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv ble inngått.

Svineinfluensaen kan forklare mye av fraværet

Økningen i diagnosegruppen ”Sykdommer i luftveiene”, som blant annet omfatter influensa, forklarer 41 prosent av veksten siste år i de legemeldte sykefraværsdagsverkene. Det finnes ikke informasjon om diagnose for egenmeldt sykefravær, men hvis vi antar at veksten i sin helhet skyldes influensa, kan nesten 57 prosent av veksten i de totale sykefraværsdagsverkene skyldes influensaen. De andre store diagnosegruppene knyttet til veksten i legemeldte sykefraværsdagsverk er muskel- og skjelettplager samt lettere psykiske lidelser.

Økningen i sykefraværsprosenten påvirkes også av at det har vært et fall i avtalte dagsverk som sykefraværsdagsverkene beregnes i prosent av. Tar vi hensyn til dette kan influensaen forklare opptil 49 prosent av veksten i sykefraværsprosenten.

SSB publiserer ikke tabeller med fordeling på diagnose siden vi ikke har tilgang til slike data om de sykemeldte. Vi henviser derfor til NAVs hjemmesider .

Tapte dagsverk pga. egenmeldt og legemeldt sykefravær for arbeidstakere 16-69 år, i prosent av avtalte dagsverk. 4. kvartal 2000 til 4. kvartal 2009

Vekst i alle næringer

Samtlige næringer hadde økning i sykefraværet fra 4. kvartal 2008 til 4. kvartal 2009.

 

Blant de større næringene var veksten i sykefraværet sterkest innen informasjon og kommunikasjon og eiendomsdrift og teknisk tjenesteyting med henholdsvis 13,8 og 12,6 prosent.

Sykefraværet innen helse- og sosialtjenester økte med 4,1 prosent. Dette er godt under gjennomsnitts-veksten på 7,4 prosent for alle næringer. Bygge- og anleggsvirksomhet som i flere kvartaler har hatt en vekst i sykefraværet godt over gjennomsnittet, hadde i 4. kvartal en vesentlig lavere årsvekst med 7,2 prosent.

Sterkest vekst i privat sektor

Sykefraværet i privat sektor gikk opp fra 6,7 til 7,2 prosent, noe som tilsvarer en økning på 7,9 prosent. I statlig forvaltning (inkludert helseforetakene) gikk sykefraværet opp med 5 prosent, mens det økte med 6,6 prosent i kommunal forvaltning. Nivået på sykefraværet var lavest i statlig forvaltning med 7,1 prosent og høyest i kommunal forvaltning med 9,3 prosent.

Vekst i de korteste og lengste sykefraværene

Andelen av totalfraværet som varte gjennom hele kvartalet gikk opp fra 30,8 prosent i 4. kvartal 2008 til 32,3 prosent i 4. kvartal 2009. Veksten kom i hovedsak i privat sektor. Det egenmeldte sykefraværets andel av totalfraværet gikk opp fra 14,8 til 15,5 prosent mellom 4. kvartal 2008 og 4. kvartal 2009.

Sterk vekst i Vest-Agder

Sykefraværet fordelt etter arbeidssted økte i samtlige fylker fra 4. kvartal 2008 til 4. kvartal 2009, men årsveksten var ikke så kraftig som i forrige kvartal. Sogn og Fjordane hadde lavest vekst med 1,1 prosent, mens Vest-Agder hadde størst økning med 11,3 prosent.

De tre nordligste fylkene hadde også en litt lavere vekst enn landsgjennomsnittet på 7,4 prosent. Sykefraværet er fremdeles høyest i Finnmark med 9,3 prosent og lavest i Rogaland med 6,2 prosent.

Nedgang i sykefravær blant de yngste mennene

Sykefraværet for menn under 24 år gikk ned med 1,7 prosent fra 4. kvartal 2008 til 4. kvartal 2009. Størst økning var det blant menn mellom 35 og 49 år. Sykefraværet for kvinner økte i alle aldersgrupper. Økningen var størst blant de mellom 40 og 49 år, og minst blant de over 60 år.

Vi har ikke data om egenmeldt sykefravær etter alder.

Mer data hos NAV

På NAVs nettsider finnes også tall for bruk av aktiv sykemelding og gradert sykemelding.

Ny næringsstandard

Fra og med publiseringen for 1. kvartal 2009 benyttes en ny næringsstandard. Tallene både for 4. kvartal 2008 og 4. kvartal 2009 er laget etter ny næringsstandard og er derfor sammenlignbare. Sammenlignet med publiserte tall for 2008 og tidligere år vil det være et brudd i tidsserien. Vi viser til omtale under teknisk informasjon.

Teknisk informasjon

Ny næringsstandard

I den nye næringsstandarden benyttes i stor grad de samme betegnelser på næringer som i den gamle standarden. For mange næringer vil de imidlertid ha et noe ulikt innhold. Det skyldes blant annet at det er laget en ny hovednæring ”Informasjon og kommunikasjon” som består av bedrifter som tidligere var i ulike andre næringer. Virkningen på tallene som følge av endringer i næringsstandarden får man et godt bilde av ved å jamføre tall for sykefraværet for 4. kvartal 2008 etter gammel og ny standard.

 

Innføringen av ny næringsstandard har også gitt visse forskjeller i fordelingene etter andre variabler som kjønn, alder, fylke og sektor. Dette skyldes at næringsendringen påvirker nevneren i sykefraværsprosenten.

 

Det er laget en artikkel med generell informasjon om overgangen til ny næringsstandard .

 

Endringsprosenter

Nivået på sykefraværsprosenten oppgis med én desimal. Ved beregning av prosentvise endringer anvender vi tall med flere desimaler for å få mer presise tall. Disse vil derfor avvike noe fra de endringsprosentene man får ved å ta utgangspunkt i de publiserte nivåtallene.

 

Sektorer

Statlig forvaltning består av stats- og trygdeforvaltningen (inkludert helseforetakene), Norges Bank og statlige låneinstitusjoner. Kommunal forvaltning består av kommuner og fylkeskommuner. Privat sektor består av de som ikke er nevnt over, og inkluderer bl.a. statens forretningsdrift, statlige eide foretak, kommunal forretningsdrift og selvstendige kommuneforetak.

 

Statistikken dekker ikke selvstendig næringsdrivende .

Tabeller:

Tabeller

Tabeller til publiseringen

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB