1150
/arbeid-og-lonn/statistikker/sykefratot/arkiv
1150
Vekst i sykefraværet for menn
statistikk
2009-09-23T10:00:00.000Z
Arbeid og lønn;Helse
no
sykefratot, Sykefravær, sykefraværsdagsverk, sykefraværsprosent, sjukefråvær,Arbeidsmiljø, sykefravær og arbeidskonflikter, Helseforhold og levevaner , Arbeid og lønn, Helse
false

Sykefravær2. kvartal 2009

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Vekst i sykefraværet for menn

Sykefraværet for menn gikk opp fra 5,2 til 5,7 prosent fra 2. kvartal 2008 til 2. kvartal 2009. For kvinner økte fraværet fra 8,7 til 8,8 prosent.

Ny næringsstandard

Fra og med publiseringen for 1. kvartal 2009 benyttes en ny næringsstandard. Tallene både for 2. kvartal 2008 og 2. kvartal 2009 er laget etter ny næringsstandard og er således sammenlignbare. Sammenlignet med publiserte tall for 2008 og tidligere år vil det være et brudd i tidsserien. Vi viser til omtale under teknisk informasjon sist i denne artikkelen.

Det totale sykefraværet gikk opp fra 6,8 til 7,1 prosent. Tar vi hensyn til at påsken falt i 2. kvartal i år, mot 1. kvartal i fjor, kan dette tilsi at den reelle veksten var 0,1 prosentpoeng lavere.

I resten av artikkelen korrigeres ikke tallene for påskeeffekten. Ved sammenligning mellom grupper betyr ikke dette noe, siden effekten vil være tilnærmet lik for de fleste gruppene.

Veksten kom i det legemeldte sykefraværet for både menn og kvinner. Det egenmeldte sykefraværet holdt seg uendret på 0,8 prosent, mens det legemeldte fraværet gikk opp fra 6 til 6,3 prosent.

Sykefraværet i 2. kvartal 2009 var omtrent på samme nivå som i 1. kvartal 2001, da avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv ble inngått.

Fremdeles sterk vekst i bygg og anlegg

Blant hovednæringene økte sykefraværet kraftigst i bygge- og anleggsvirksomhet, i denne næringen var økningen på 15,2 prosent. Veksten kom i det legemeldte sykefraværet, mens det egenmeldte sykefraværet sank med 8,5 prosent. I eiendomsdrift og teknisk tjenesteyting økte sykefraværet med 12,9 prosent. Både det legemeldte og det egenmeldte fraværet vokste i denne næringen.

Innenfor offentlig administrasjon og helse- og sosialtjenester var sykefraværet omlag uendret fra 2. kvartal 2008 til 2. kvartal 2009.

Svakere økning i to av de tre nordligste fylkene

Sykefraværet økte i samtlige fylker, men svært lite i Finmark og Nordland. Vest-Agder hadde den klart sterkeste veksten med 10,3 prosent, fulgt av Nord-Trøndelag med 9,1 prosent.

Rogaland hadde fortsatt det laveste nivået på sykefraværet, med 5,8 prosent, mens Finnmark hadde det høyeste, 9 prosent.

Vekst i andelen lange sykefravær

Andelen av totalfraværet som varte i mer enn 31 dager i løpet av kvartalet, gikk opp fra 62,8 prosent i 2. kvartal 2008 til 66 prosent i 2. kvartal 2009. Det egenmeldte sykefraværets andel av totalfraværet gikk ned fra 11,6 prosent til 10,7 prosent.

Fortsatt økning i privat sektor

Sykefraværet i privat sektor vokste fra 6,3 til 6,7 prosent, en økning på 7,4 prosent. I statlig forvaltning (inkludert helseforetakene) gikk sykefraværet ned med 0,8 prosent, mens det økte med 0,8 prosent i kommunal forvaltning.

Nivået på sykefraværet var lavest i statlig forvaltning, 6,5 prosent, og høyest i kommunal forvaltning 8,7 prosent.

Vekst i sykefraværet for menn i alle de større aldersgruppene

Menn i aldersgruppene 40-44 år og 45-49 år hadde den kraftigste økningen i det legemeldte sykefraværet, med en vekst på henholdsvis 14,2 og 14 prosent. Lavest vekst blant menn var det i aldersgruppen 20-24 år, med 6,2 prosent. For kvinner var veksten sterkest i aldersgruppen 30-34 år, med 5,9 prosent.

Vi har ikke data om egenmeldt sykefravær etter alder.

Teknisk informasjon

Påskeeffekt

Avtalte dagsverk, som er nevneren i sykefraværsprosenten, justeres for feriefravær, og tallene påvirkes dermed av i hvilket kvartal påsken faller i ulike år. Et kvartal med påske vil få et lavere tall for avtalte dagsverk, og dette bidrar isolert sett til en høyere sykefraværsprosent.

Ny næringsstandard

I den nye næringsstandarden benyttes i stor grad de samme betegnelser på næringer som i den gamle standarden. For mange næringer vil de imidlertid ha et noe ulikt innhold. Det skyldes blant annet at det er laget en ny hovednæring, ”informasjon og kommunikasjon”, som består av bedrifter som tidligere var i ulike andre næringer. Virkningen på tallene som følge av endringer i næringsstandarden, får man et godt bilde av ved å jamføre tall for sykefraværet for 2. kvartal 2008 etter gammel og ny standard.

 

Innføringen av ny næringsstandard har også gitt visse forskjeller i fordelingene etter andre variabler som kjønn, alder, fylke og sektor. Dette skyldes at næringsendringen påvirker nevneren i sykefraværsprosenten.

 

Det er laget en artikkel med generell informasjon om overgangen til ny næringsstandard .

 

Endringsprosenter

Nivået på sykefraværsprosenten oppgis med en desimal. Ved beregning av prosentvise endringer anvender vi tall med flere desimaler for å få mer presise tall. Disse vil derfor avvike noe fra de endringsprosentene man får ved å ta utgangspunkt i de publiserte nivåtallene.

Sektorer

Statlig forvaltning består av stats- og trygdeforvaltningen (inkludert helseforetakene), Norges Bank og statlige låneinstitusjoner. Kommunal forvaltning består av kommuner og fylkeskommuner. Privat sektor består av de som ikke er nevnt over, og inkluderer blant annet statens forretningsdrift, statlige eide foretak, kommunal forretningsdrift og selvstendige kommuneforetak.

 

Statistikken dekker ikke selvstendig næringsdrivende .

Statistikken lages i samarbeid med Arbeids- og velferdsdirektoratet. Kontaktperson i direktoratet er:

Tabeller:

Tabeller

Tabeller til publiseringen

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB