1158
/arbeid-og-lonn/statistikker/sykefratot/arkiv
1158
Økning i sykefraværet
statistikk
2008-09-23T10:00:00.000Z
Arbeid og lønn;Innvandring og innvandrere;Helse
no
sykefratot, Sykefravær, sykefraværsdagsverk, sykefraværsprosent, sjukefråvær,Helse, Arbeid og lønn, Arbeidsmiljø, sykefravær og arbeidskonflikter, Helseforhold og levevaner , Innvandring og innvandrere, Helse, Arbeid og lønn
false

Sykefravær2. kvartal 2008

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Økning i sykefraværet

Sykefraværet gikk opp fra 6,5 til 6,8 prosent fra 2. kvartal 2007 til 2. kvartal 2008. Tar man hensyn til at påsken falt i 1. kvartal i år mot 2. kvartal i fjor, tilsier dette at sykefraværet økte med ytterligere 0,1 prosentpoeng.

Sykefraværet i 2. kvartal 2008 var 1,7 prosent lavere enn i 2. kvartal 2001, året da avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv ble inngått.

I resten av artikkelen korrigeres ikke tallene for påskeeffekten. Ved sammenligning mellom grupper betyr ikke dette noe, siden effekten vil være tilnærmet lik for de fleste gruppene.

Sykefraværet i 2.kvartal 2008 fordeler seg på 0,8 prosent egenmeldt og 6 prosent legemeldt. Veksten fra 2007 til 2008 kom i all hovedsak i det legemeldte sykefraværet.

Sykefraværet for menn gikk opp med 3,5 prosent, mens det for kvinner økte med 6 prosent. Samlet gav dette en prosentvis vekst i sykefraværet på 4,9 prosent fra 2. kvartal 2007 til 2. kvartal 2008.

Tapte dagsverk pga. egenmeldt og legemeldt sykefravær for arbeidstakere 16-69 år, i prosent av avtalte dagsverk. Kvartalstall. 2000 til 2008

Vekst i alle næringer

Samtlige næringer hadde en vekst i sykefraværet. Blant de større næringene, økte sykefraværet i offentlig administrasjon mest, med 7,5 prosent, fulgt av industri og bergverksdrift med 6,3 prosent økning. Næringen forretningsmessig tjenesteyting hadde svakest vekst, 1,1 prosent.

På grunn av mangler i rapporteringen til NAVs arbeidstakerregister, viser statistikken en for stor vekst i sykefraværsprosenten for olje- og gassnæringen fra 2007 til 2008.

Vekst i alle fylker

Den sterkeste veksten i sykefravær hadde Aust-Agder og Sogn og Fjordane med henholdsvis 9,7 og 8,8 prosent. Fylkene som økte minst var Finmark med 2,1 og Oppland med 2,3 prosent.

Rogaland hadde lavest nivå på sykefraværet med 5,5 prosent, mens Finnmark lå høyest med 9,1 prosent.

Lavere andel lange sykefravær

Andelen av totalfraværet som varte i mer enn 31 dager i løpet av kvartalet, gikk ned fra 63,5 prosent til 62,8 prosent fra 2. kvartal 2007 til 2. kvartal 2008.

Økning i samtlige sektorer

Sykefraværet steg i både offentlig og privat sektor. Sykefraværet i kommunal forvaltning økte mest, med 6,1 prosent, fulgt av privat sektor med en vekst på 4,8 prosent og statlig forvaltning (inkludert helseforetakene) med en vekst på 3,4 prosent.

Innenfor kommunal forvaltning vokste sykefraværet i offentlig administrasjon mest med 8 prosent. I de største næringene innenfor privat sektor, økte sykefraværet mest innenfor industri og bergverksdrift og varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet, med henholdsvis 6,3 og 5 prosent.

Innenfor statlig forvaltning bidro offentlig administrasjon mest til økningen, med en vekst på 8 prosent. Sykefraværet i helse- og sosialnæringen (i hovedsak helseforetakene) vokste med 4,9 prosent, det samme som landsgjennomsnittet.

Sterkest økning blant de yngste

Innenfor de største aldersgruppene, økte det legemeldte sykefraværet mest blant 25-29-åringene, med 7,7 prosent, fulgt av 35-39-åringene, med en vekst på 6,3 prosent. For kvinner steg sykefraværet mest i aldersgruppen 20-24 år, med 11,3 prosent, mens det for menn var 25-29-åringene som hadde sterkest økning, en økning på 5,8 prosent.

Vi har ikke data om egenmeldt sykefravær etter alder.

Teknisk informasjon

Sykefraværsprosent og påskeeffekt

Sykefraværsprosenten måler tapte dagsverk på grunn av egen sykdom i prosent av avtalte dagsverk.

 

Avtalte dagsverk justeres for feriefravær og tallene påvirkes dermed av i hvilket kvartal påsken faller i ulike år. Et kvartal med påske vil få et lavere tall for avtalte dagsverk og dette bidrar isolert sett til en høyere sykefraværsprosent.

 

Endringsprosenter

Nivået på sykefraværsprosenten oppgis med en desimal. Ved beregning av prosentvise endringer anvender vi tall med flere desimaler for å få mer presise tall. Disse vil derfor avvike noe fra de endringsprosentene man får ved å ta utgangspunkt i de publiserte nivåtallene.

 

Statistikken dekker ikke selvstendig næringsdrivende.

Tabeller:

Tabeller

Tabeller til publiseringen

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB