1164_not-searchable
/arbeid-og-lonn/statistikker/sykefratot/arkiv
1164
Ingen endring i sykefraværet
statistikk
2007-12-21T10:00:00.000Z
Arbeid og lønn;Innvandring og innvandrere;Helse
no
sykefratot, Sykefravær, sykefraværsdagsverk, sykefraværsprosent, sjukefråvær,Helse, Arbeid og lønn, Arbeidsmiljø, sykefravær og arbeidskonflikter, Helseforhold og levevaner , Innvandring og innvandrere, Helse, Arbeid og lønn
false

Sykefravær, 3. kvartal 2007

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Ingen endring i sykefraværet

Det totale sykefraværet var på 6,8 prosent i 3. kvartal 2007. Det er uendret fra 3. kvartal 2006.

Tapte dagsverk pga. egenmeldt og legemeldt sykefravær for arbeidstakere 16-69 år, i prosent av avtalte dagsverk. 2000-2007. Kvartalstall

Sykefraværet for kvinner gikk opp fra 8,3 til 8,4 prosent, mens det var 5,6 prosent for menn, som i 3. kvartal 2006.

Sykefraværet i 3. kvartal 2007 var 8,3 prosent lavere enn i 3. kvartal 2001, året da avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv ble inngått.

Nedgang i undervisning og transport

Innenfor de større næringene var nedgangen i sykefraværet sterkest i undervisning siste år med 4,6 prosent, fulgt av transport og kommunikasjon med 4 prosent.

Forretningsmessig tjenesteyting og offentlig administrasjon viser en vekst i sykefraværet siste år på henholdsvis 6,8 og 2,9 prosent. Nivået på sykefraværet for begge næringer ligger imidlertid fortsatt under gjennomsnittet for alle næringer.

Små endringer i de fleste fylker

14 fylker hadde liten endring i sykefraværet mellom 3. kvartal 2006 og 3. kvartal 2007. Sykefraværet gikk mest ned i Sør-Trøndelag med 3 prosent, mens det økte mest i Nord-Trøndelag med 4 prosent.

Fylket med lavest nivå på sykefraværet var Rogaland med 5,4 prosent, mens Finmark hadde høyest nivå med 9,2 prosent.

Lavere andel lange sykefravær

Andelen legemeldt sykefravær som varte i mer enn 31 dager i løpet av kvartalet gikk ned fra 62,2 prosent til 61,5 prosent. Det egenmeldte sykefraværets andel av totalfraværet vokste fra 10,8 til 11,2 prosent.

Ubetydelige endringer i sektorene

Det var bare mindre endringer i sykefraværet i de ulike sektorene. Sykefraværet innenfor statlig forvaltning (inkludert helseforetakene) vokste imidlertid med 1,5 prosent. Helse- og sosialnæringen (i hovedsak helseforetakene) gikk opp med 1,6 prosent, mens undervisningsnæringen (universiteter og høgskoler) gikk ned med 2,6 prosent.

Innenfor kommunal forvaltning hadde undervisningsnæringen (grunn- og videregående skoler) sterkest nedgang med 5,1 prosent, mens helse- og sosialnæringen økte med 1,2 prosent.

Nivået på sykefraværet var høyest i kommunal forvaltning med 8,1 prosent, mens privat sektor lå lavest med 6,5 prosent.

De eldste aldersgruppene mest ned

Det legemeldte sykefraværet gikk mest ned blant 60-64-åringene med 4,3 prosent, fulgt av 55-59-åringene med 2,5 prosent. I aldersgruppen 25-29 år økte det legemeldte sykefraværet med 2,2 prosent.

Vi har ikke data om egenmeldt sykefravær etter alder. Omtalen av sykefraværet etter alder gjelder derfor bare legemeldt sykefravær.

Sykefraværsprosenten måler tapte dagsverk på grunn av egen sykdom i prosent av avtalte dagsverk. Statistikken dekker ikke selvstendig næringsdrivende.

Statistikken lages i samarbeid med Arbeids- og velferdsdirektoratet. Kontaktperson i direktoratet er:

Tabeller:

 

Tabeller til publiseringen